Du er logget inn som

 

Kulturarv — Levende tradisjoner

Immateriell kulturarv er levende tradisjoner og kunnskap som blir overført mellom mennesker. Kulturarv gir oss identitet og ståsted som enkeltperson, nasjon, og lokalmiljø. Det er ofte kunnskap eller ferdigheter vi har arvet, som blir sett på som så verdifullt at det ivaretas og videreføres til kommende generasjoner.

Tromsø Husflidslag ble startet av en gruppe høyerestående menn, som «hjelp til selvhjelp». I dag er det håndverksgleden som binder medlemmene sammen. Foto: Marius Fiskum

Tromsø Husflidslag ble startet av en gruppe høyerestående menn, som hjelp til selvhjelp». I dag er det håndverksgleden som binder medlemmene sammen. Foto: Marius Fiskum for Norsk Husflid

Ord og uttrykk (fra snl.no)

Immateriell: Ikke-materiell. Det kan ikke veies eller måles; noe som ikke er av legemlig eller stofflig natur.

Kulturarv: Historisk forankret kultur med verdi for enkeltpersoner, fellesskap, en folkegruppe eller en nasjon. Det kan omfatte fysiske gjenstander eller levende kulturuttrykk. Kulturarv forstås som noe vi har arvet, og som bør ivaretas og videreføres til kommende generasjoner.

IKA:
Forkortelse for immateriell kulturarv


UNESCO:
United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization er FNs organisasjon for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Organisasjonen ble opprettet i 1945. UNESCOs hovedmål er å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme internasjonalt samarbeid.

Akkreditert:
Godkjent. En formell aksept av at noe eller noen oppfyller spesifiserte krav.

Ratifikasjon: Fra latin: ‘fastsatt, gyldig’ og ‘gjøre’. Et land eller stat har forpliktet seg til å følge, og bli part til, en folkerettslig avtale.

Konvensjon:
Konvensjon er i folkeretten en avtale mellom stater. Brukes ofte i samme betydning som traktat. Konvensjon betyr også vedtatt eller alminnelig anerkjent retningslinje, regel eller norm.


Handlingsbåren:
Summen av erfaring og kunnende som i form av håndlag, handlingsmønster og oppfatning går i arv fra en generasjon til en annen i et kunnskapsbærende handlingsfellesskap. Ved overføring av handlingsbåren kunnskap er den grunnleggende læreformen en kombinasjon av lytting, herming og utprøving, eksperimentering og erfaring.

UNESCO og konvensjonen om vern av immateriell kulturarv

Mange kjenner til UNESCOs konvensjon av 1972 om vern av verdens kultur- og naturarv og verdensarvlisten over kultursteder og naturområder av stor verdi. Den inneholder mer enn 1000 steder i verden. Norge har åtte steder på verdensarvlista:

  • Bryggen i Bergen (innskrevet i 1979)
  • Urnes Stavkirke (1979)
  • Røros Bergstad (1980)
  • Bergkunsten i Alta (1985)
  • Vegaøyene (2004)
  • Vestnorsk fjordlandskap (2005)
  • Struves Meridianbue (2005)
  • Rjukan-Notodden industriarv (2015)


UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven har i oppgave å videreføre den levende kulturarven og de levende tradisjonene. 2003-konvensjonen vektlegger kunnskap og ferdigheter, hvordan en tradisjon praktiseres og utøves. Den er ment å fungere som et supplement til UNESCOs verdensarvkonvensjon fra 1972. 2003-konvensjonen ble utarbeidet for å sikre respekt for og øke bevisstheten om den immaterielle kulturarvens betydning. Målet er å skape en bedre balanse mellom det materielle og det immaterielle innenfor nasjonalt og internasjonalt arbeid med vern av kulturarv.

På den Representative listen over menneskehetens immaterielle kulturarv finner man muntlige tradisjoner og uttrykk, språk som et uttrykksmiddel for immateriell kulturarv, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet, samt tradisjonshåndverk. Til 2003-konvensjonen har UNESCO opprettet tre program hvor land kan søke om å få nominere kulturuttrykk og tradisjoner:

  • Representativ liste (Representative List)
  • Kulturarv med akutt behov for bevaring (Urgent Safeguarding List)
  • Beste praksiser for bevaring og vern (List of Best Practices)

Urnes stavkirke. Foto: Tone Sjåstad

Norge og UNESCO

I 2007 ratifiserte Norge UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven i 2007. Ratifikasjon er at en stat forplikter seg til å følge, og dermed blir part til, en folkerettslig (mellomstatlig) avtale. Les konvensjonen som Norge har forpliktet seg til her. Den norske stat via Kulturdepartementet har delegert ansvaret for oppfølging av konvensjonen til Kulturdirektoratet. Frivillige organisasjoner (Non Governmental Organisations – NGOs) fungerer som bindeledd mellom kultur- og utøverfeltet og ratifiserte land. Deres oppgave kan være å identifisere og fremme immaterielle kulturuttrykk i Norge, og bidra til å utvikle gode metoder for videreføring av levende tradisjoner.

Norge har (i 2023) 8 akkrediterte NGO-er, som alle er eksperter innen deres felt:
Norsk senter for folkemusikk og folkedans
Norsk håndverksinstitutt på Maihaugen
Norges Husflidslag
Forbundet KYSTEN
Norsk institutt for bunad og folkedrakt 
Norges Bygdekvinnelag
Norsk Forening for Fartøyvern
Noregs Ungdomslag


Norske bidrag på UNESCO-lista
Siden Norge signerte avtalen, er det blitt innskrevet fire nominasjoner.

UNESCOs representative liste over immateriell kulturarv:
2019 – Stev, dans og folkemusikk fra Setesdal
2021 – Nordiske klinkbåttradisjoner (Sammen med Danmark, Finland, Island og Sverige)

UNESCOs liste over gode vernepraksiser:
2016 – Bevaringen og tradisjonene rundt Oselvaren
2020 – Håndverksteknikker for katedralverksteder, eller Bauhütten, i Europa (Sammen med Tyskland, Østerrike, Frankrike og Sveits)


Den norske UNESCO-kommisjonen
UNESCO-kommisjonen skal være rådgiver for norske myndigheter og bindeledd mellom sivilsamfunnet, ulike fagmiljøer og regjeringen. Kommisjonen spiller en sentral rolle i å synliggjøre UNESCO i Norge: unesco.no/om-oss/unesco-kommisjonen/

Rundt bålet. Foto: Arild Larsen

Norges Husflidslags arbeid med levende kulturarv

Kursvirksomhet
Årlig deltar over 15.000 personer på kurs i våre lokallag. Ikke bare får deltagerne praktisk kunnskap, kursvirksomhet er i seg selv et vesentlig bidrag til å holde ferdigheter og kulturarv levende.

Ung Husflid
Et tilbud til barn og unge for å oppleve mestring og lære praktisk håndverk fra erfarne håndverkere og hverandre. Dette bidrar til en verdsettelse av husflid og eget arbeid fra en ung alder. Les mer om Ung Husflid.

Rødlista
Den enkelte stat forplikter seg til å opprette en eller flere nasjonale fortegnelser over eget lands immaterielle kulturuttrykk. Norges Husflidslags arbeid med Rødlista, vår oversikt over gjemt og nesten glemt husflidskunnskap, er et eksempel på våre metoder å skape en bevissthet rundt levende tradisjoner, immateriell kulturarv og praksiskunnskapen knyttet til denne. Les mer om Rødlista: husflid.no/fagsider-/rodlista

Holdbart og Ullialt
Holdbart er Norges Husflidslags satsing i 2019-2024, knyttet til FNs bærekraftsmål nr.12: Ansvarlig forbruk og produksjon. Satsningen ser spesielt på sammenhengen mellom husflid og bærekraft og er en videreføring av satsingen Ullialt 2015-2018. Gjennom Holdbart arbeider vi med å øke materialkunnskap hos forbrukere, drive opplæring i teknikker som forlenger gjenstanders levetid og heve tradisjonshåndverkets status gjennom prosjektene Alt kan fikses og Rundt bålet.

Den allmenne bunadbruken i Norge
Bunadbruken står sterkt i Norge i dag. Vi knytter den tett til vår kulturelle identitet og bunaden er sentral i vår kulturarv. Tradisjonen er også truet ved at håndverkskunnskapen gradvis blir mindre. Sammen med Noregs Ungdomslag, Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Studieforbundet kultur og tradisjon, og Norsk Folkedraktforum jobber vi med å få innskrevet den allmenne bunadbruken i Norge på UNESCOs Representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Ved å skrive inn bunadbruken setter vi et nasjonalt og internasjonalt søkelys på denne viktige tradisjonen, og viser at bunadtradisjonen vår er verdifull og verdt å videreføre.

Nominasjonen heter «Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis» og omhandler både den handlingsbårne kunnskapen om produksjon og tilvirking, samt den allmenne bruken i Norge. Vi har valgt å nominere både måten vi bruker bunaden på̊ og håndverket som ligger bak, fordi vi mener det henger tett sammen. Begge deler føres videre fra generasjon til generasjon, og blir særlig betydningsfulle nettopp fordi den er i allmenn bruk. Det er helt særegent at vi bruker bunad uavhengig av alder, kjønn, bosted og sosial status. Den brukes ved feiringer og markeringer, slik som 17. mai, dåp, konfirmasjon, bryllup, dans, jubileer, og noen få steder til gravferder. Bunaden er også aktivt i bruk ved kappleik og konserter i folkedans-, og folkemusikkmiljøet. Nominasjonssøknaden er basert på NGO-enes erfaringer og ekspertise, samt innspill fra medlemmer og bunadbrukere over hele landet. Innspillene er samlet inn gjennom samtalemøter i 2021, og en bred digital spørreundersøkelse. Dette danner grunnlaget for søknaden.

Søknaden er sendt til Kulturdirektoratet januar 2023, og Kulturdepartementet som har sendt den til UNESCO i mars 2023. Om alt går som det skal, tar denne prosessen i underkant av to år—og presenteres på UNESCOs mellomstatlige møte i 2024. Les mer på bunadbruk.no og følg prosessen på facebook.com/bunadbruk og instagram.com/bunadbruk.

Mer kunnskap

Immateriellkulturarv.no
Alle land som har ratifisert konvensjonen forpliktes til å ha en fortegnelse eller oversikt over landets immaterielle kulturarv. Kulturdirektoratet lanserte i 2013 nettsiden immateriellkulturarv.no, en kunnskapsbank for å synliggjøre mangfoldet av levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap som finnes i Norge.

Vi har skrevet flere artikler til nettsiden:
Traditional costumes in Norway: immateriellkulturarv.no/en/bidrag/traditional-costumes-in-norway/
Frivillighetens betydning for en levende kulturarv: immateriellkulturarv.no/bidrag/frivillighetens-betydning-for-en-levende-kulturarv/
Et skaut som kvelver seg som Folgefonna: immateriellkulturarv.no/et-skaut-som-kvelver-seg-som-folgefonna/
Montering av Vest-Telemarkbunad til kvinne: immateriellkulturarv.no/bidrag/montering-av-vest-telemarkbunad-til-kvinne/
Skautfelling: immateriellkulturarv.no/bidrag/skautfelling/
Drakttradisjonen i Tinn: immateriellkulturarv.no/bidrag/drattradisjonen-i-tinn/
Bunadtilvirker: immateriellkulturarv.no/bidrag/bunadstilvirker/ 
Bunadmaker: immateriellkulturarv.no/en/bidrag/bunad-maker/


Safeguarding Pratices
En nettside med formål å dele gode erfaringer rundt vernetiltak, knyttet til UNESCOs Beste praksiser for vernetiltak (List of Best Practices).

Vi har skrevet tre artikler til nettsiden:
Folk art and craft groups for youth: safeguardingpractices.com/good-practice/folk-art-and-craft-groups-for-youth/
Keeping Sámi weaving tradition alive: safeguardingpractices.com/good-practice/keeping-sami-weaving-tradition-alive/
The red list on traditional craft techniques: safeguardingpractices.com/good-practice/the-red-list/ 

Samarbeid

Forum for immateriell kulturarv / (IKA) – Instruktørnettverket
Vi deltar på samlinger organisert av og for ansatte i de akkrediterte organisasjonene i Norge. Nettverksmøtene er et forum for kunnskapsutvikling og utveksling av erfaringer knyttet til arbeidet med å spre informasjon om UNESCO konvensjonen, immateriell kulturarv eller gjerne levende tradisjoner.

Nordisk-baltisk nettverk
Nettverket har en digital plattform på Facebook (opprettet i 2019): The Nordic and Baltic network on Intangible Cultural Heritage

Intangible Cultural Heritage Non-Governmental Organisation (ICHNGO) Forum
Gjennom det internasjonale nettverket for NGO-er som jobber med konvensjonen får vi verdifull kunnskap om andres arbeidsmetoder og utfordringer. Nettverket heter ICHNGO forum og ledes av en styringsgruppe. Forumets hjemmesider har informasjon om andre NGO-er, og er et sted man kan finne fagartikler om ulike metoder for å arbeide med levende tradisjoner: ichngoforum.org

Vi har skrevet en artikkel til nettsiden:
Bunads and Folk Costumes as wearable knowledge and cultural expression: ichngoforum.org/heritage-alive-news/bunads-folk-costumes-wearable-knowledge-cultural-expression/


UNESCO-møter

Årlig arrangeres UNESCOs mellomstatlige møte for konvensjonen for vern av den immaterielle kulturarven (Intergovernmental Committee Meeting for the Safeguarding of the Intangible Cultural Heritage). Her diskuteres listemekanismene og nye nominasjoner innskrives. Vi har vært tilstede på de årlige internasjonale fagmøtene i 2014, 2015, 2016, 2018, 2019 og 2022: ich.unesco.org/en

 

Bildemateriell til 20-årsmarkeringen av 2003-konvensjonen