Plukkbånd på grindvev

Men dette er kunnskap vi ikke vil skal forsvinne og på bakgrunn av dette møttes sju av Norges Husflidslag sine husflidskonsulenter på Lillehammer i november 2017. Vi fikk komme til Anne Grete Stuksrud på kurs for å lære å veve Plukkbånd på grindvev med ekstra mønsterspalte og ripsband med plukk på vanlig grind.

Anne Grete Stuksrud har selv jobbet som husflidskonsulent i Oppland i mange år, og har gjennom årenes løp vevd utallige flotte bånd på grindvev med og uten ekstra spalte, og andre teknikker. Videre har hun vært faglig konsulent til Norges husflidslags «Idèhefte for Snorer & Bånd», utgitt for en del år siden. Her gir hun en fin gjennomgang om hvordan man renner, trer og vever plukkbånd, punkt for punkt, bilde for bilde. For å forstå dette, bør man ha grunnleggende kunnskaper med veving av bånd på grindvev. Så plukkvevde bånd er først og fremst for de som behersker dette.

For oss som har i oppgave å videreformidle teknikkene «plukkvev på grind med ekstra mønsterspalter» og «ripsbånd med plukk på vanlig grind», følte vi etter kurset et behov for å formidle videre det vi lærte på en mer visuell måte. Vi har derfor spilt inn flere filmsnutter der vi tar for oss en gjennomgang av hele veveprosessen – fra valg av utstyr og garnkvaliteter, renningen, treing og selve vevingen/plukkingen av mønsteret.

Sammen med oppskriften håper vi at dette vil kunne gi motivasjon til å komme i gang, og at du trinn for trinn kommer deg igjennom alle ledd frem til du er i gang med selve vevingen. Da følger du bare rutemønsteret og plukker opp mønstertrådene (de sorte rutene), linje for linje, med innslag både fra høyre og venstre side.

For andre typer bånd og mønstre, se gjerne i disse heftene som er ut gitt av Norges husflidslag, samt Fana husflidslag. (De to første kan bestilles her, det siste ved henvendelse til Fana husflidslag eller Husfliden i Bergen).

Pute fra Narbuvoll i Os

I 1970 årene fant man en unik kulturskatt i Nord-Østerdalen om besto av flere langputer som var sammensatt av flere mønstervevde bånd vevd i ulike teknikker. Noen av disse tekstilene ble hentet fram og vist gjennom en utstilling arrangert av Kvikne Husflidslag. Under og i etterkant av utstillinga dukket det opp flere produkter laget på samme måte. Et av disse produktene var et fellåkle sammensydd av bånd som var ca 5 cm brede og som til sammen hadde en lengde på 49 m. Denne tekstilen hadde blitt utstilt tidligere, og Norsk Folkemuseum hadde fotografert den alt i 1926.

Disse tekstilene var hjemmehørende i området rundt Tolga, Os og Røros, og de gikk under betegnelsen langpute, banddyne, fellåkle og bandåkle.

Langputene var mellom 50-60 cm bred og lengdene var mellom ca 90 til 115 cm. Fellåkleet hadde en bredde på 127 cm og var170 cm langt. Båndene var sammensydd på langs fra vrangen med kastesting i lingarn, og noen av putene hadde tverrband i endene. Putene hadde også dusker og frynser (av både tråd og/eller stoff) i endene. Noen puter hadde påmontert duskring, en ring med viklet tråd og frynser. Ringene var sydd fast i endene og gikk mer eller mindre i ett med frynsene. Noen av putene hadde stoff til bakside, mens andre hadde skinn på baksiden.

Fyllet i putene var fjør, dun, ulike stoffbiter som for eksempel ringvendstoff, rester av strikking, hekla og tova stoff, ripsbandbiter eller skinnbiter med og uten hår. Man fant også papirbiter og ved å sette sammen disse bitene, kunne man lese; «Morgenbladet» fra april- oktober 1837. Stoffbitene er trolig fra første halvdel av 1800- tallet.

Noen av putene har initialer og årstall, blant annet hadde en av langpute har årstallet 1844, og en annen har årstalet 1837. Langputene ble brukt langt ut på 1900- tallet.

Teppe fra Dalsbygda i Os

Gjennom initialene kunne man finne tidsepoke og navn på personer som på en eller annen måte har vært knyttet til tekstilen. Blant de navngitte personene var Kiersti Halvorsdatter Røe, Vingelen (1794/95 – 1874). Kiersti var ufør i ca 60 år etter et fall fra fjøslemmen. Hun var kjent som «ei evnerik kvinne med godt håndlag som m.a. vevde seg bort frå lagnaden din.» I sitt 55ende år vevde hun et fellåkle som har denne inskripsjonen:

«GJØR MIG EN MAGE OG SKIK M MIG DEN TIL BAGE DIN SKARV
DETTE STYKKE ER JORT I MIT 55 AAR DEN FØRSTE NOVEMBER 1849
KIERSTI HALVORSDATTER RØ I VINGELEN»

Man vet at hun vevde flere tekstiler, og en tror at arbeidet hennes hadde stor påvirkning, og at hun var til inspirasjon for andre.

Bruksområde
Disse putene kan ha vært brukt til bryllupsgaver, og man kjenner at de har blitt brukt «i uttrekkssenga på gjesterommet.» Tekstilene har også blitt brukt på kirkevei, til dåpsbarn, og mer slitte tekstiler, ble brukt i sete og rygg i sleder og sluffer. Man kjenner til at det også finnes voggeåkle og barnepute.
Båndene har også vært brukt som reivebånd, kante- og pyntebånd, skoningsbånd, hosebånd, belte og bukseseler, hestetømmer og sengebånd med mer. Man tror også at slike band har blitt brukt som gaver til spelemenn og andre i bryllup.

Materialene

Materialene i tekstilene var hovedsakelig lin og ullgarn, men bomullsgarn finnes også.

Ullgarnet var spelsau-ull, sams eller dekkhårsgarn, håndspunnet og plantefarget. Helst var garnet 2-lagt (også noen 3- lagte) med Z spinn og S- tvinn.

Lingarnet var gjerne 2-lagt, bleika eller halvbleika, med S-spinn og Z-tvinn.

Fargene

Rødt er den dominerende fargen og hovedinntrykket i tekstilen. Men man finner også fargene blått, grønt og/eller sauesvart sammen med lyst, naturfarget ull, – lin eller bomullsgarn.

Båndene har midt-tråd (en eller flere) med en avvikende farge som gir en fin effekt og er en fordel under veving med mange mønstertråder.

Teknikker og redskaper

Det er ulike teknikker i båndene. De fleste er vevd med grind, men det finnes også strikkede og brikkevevde bånd. Vevteknikkene som er bruk er: Ripsband med renningseffekt / parband med ulike mønsterplukkinger, forskjellige mønstervevde bånd med ulike effekter og mønsterplukking. Parbånd er et lokalt navn på «mønstra bånd vevd på /plukka på ei tverrstripa ripsrenning i to eller flere farger, med eller uten fargebytte i tverrstripene.» De fleste vevde båndene har kanter i renningsrips, ensfarget elle stripete. Redskapen som har vært brukt i båndene, er vanlig grindvev, grindvev med spalter, eller grindvev med 2 eller 3 ekstra hullrader.

Man kjenner til at grindvever med ekstra hullrader finnes flere steder i landet.

Lignende tekstiler finnes også andre steder som for eksempel Flesberg i Numedal, Trysil, på Nordmøre, og i Sverige kan man finne samme tradisjonen.

Kilder:
Årbok for Nord-Østerdalen, 1985, utgitt av musea i Nord-Østerdalen
En tekstilskatt i Nord- Østerdalen, Torbjørg Gauslaa,
Gamle bandgrinder med 2 eller 3 holrader, Torbjørg Gauslaa
Band med plukkmønster- eksempel på oppskrift, Anne Grete Stuksrud

Vi har valgt å lage et Plukkbånd med 9 mønstertråder, og enkle «V-er» i mønsteret, som kan snus og settes sammen på ulikt vis.

Fargevalg: I ripskantene har vi valgt en mellombrun farge, sammen med gult lingarn. Den samme gulfargen har vi valgt som bunnfarge i mønsterdelen i midtpartiet av båndet, og til selve mønstertrådene en koksgrå farge, med en rustrød tråd i midten.

Materiale: I ripskanten har vi brukt rustrødt ullgarn, kunstvevgarn fra Hoelfeldt Lund og grønt lingarn 16/2. I mønstertrådene har vi brukt koksgrått 2 tråds brodergarn i ull fra Røros Tweed, og med gult lingarn 16/2 som bunnfarge.

Innslag: Her har vi brukt lingarn 16/2 i grønt, slik at det blir rips langs kanten av båndet.

Renning, fargevalg og antall tråder

20 gule tråder (bunntråder), 4 rustrød, 8 koksgrå, 4 grønne, 1 gammelrosa

Midt-tråden rennes først. Deretter mønstertrådene, samme antall på hver side av stolen, og så kanttrådene = samme antall renningstråder på hver side av midt-tråden.

Treingsliste, totalt 51 tråder

Mønsteret som plukkes. Hver rute er en mønstertråd / et innslag. Kantene er ikke med her.

Ulikesidet bånd/plukking.

Bånd i bomull, rødt/hvitt og grønt.

Dette er et eksempel som viser selve teknikken. Du velger selv garnkvalitet og farger i ditt eget grindvevprosjekt!

Renning: (metode for renning, se film 4-renning over, men med nytt mønster /andre renningstråder).

I hullene: 18 røde tråder, 1 grønn tråd
I spaltene: 18 hvite tråder

Forslag til mønster, lag gjerne dine egne:

Antall tråder:
En rute i mønsteret er en renningstråd.

Med oddetall i hullrenninga(18 røde og 1 grønn), kan vi la mønsteret gå opp eller ned i en spiss på midten.

Farger:

Tenk at det er en overside (tredd i spaltene) og en underside (tredd i hullene)
+ kanter dersom du ønsker dette.

Det er trådene fra undersida som danner mønsteret.

Derfor blir valget av farger svært viktig! Det bør være forskjellige valører på fargene i de to lagene, slik at mønsteret skal komme klart fram. For eksempel lys – mørk.

Treing:

Pass på å telle trådene slik at renningen tres akkurat på midten av grinda.

Veving: (metode for selve vevingen, se film 8-veving over).

Innslagstråden i eksempelet på bildene er grønn.

Grinda skal heves og senkes annen hver omgang som vanlig.

Det plukkes mønster fra høyre side når hullraden er underst. Der det er tegnet en rød rute, plukker du en tråd fra undersiden og opp til det øverste laget. De røde trådene plukkes i par, den grønne plukkes enkeltvis. Tre inn innslagstråden i dette skillet. Lag nytt skille og vev vanlig tilbake fra venstre. Mønstertrådene vil gå over 3 innslagstråder.

I filmene under demonstrerer Anne Grethe Stuksrud teknikken for konsulentene under besøket i 2017.