Kronprinsesse Mette-Marit: – Jeg gjorde selvfølgelig alt feil

Kronprinsesse Mette-Marit har to flatvever i den private leiligheten på Skaugum. Den største står i stua. Foto: Tom Gustavsen

– Det var som å putte på en femmer, synes du ikke? utbryter kronprinsesse Mette-Marit (50) da hun reiser seg fra sofaen etter intervjuet med magasinet Norsk Husflid.

Hun har fortalt om hvordan en helt spesiell rødfarge tente vevgnisten i henne, vevdamene hun har blitt så glad i, bunadens betydning og gaven hun ga svigermor dronning Sonja.

Kronprinsesse Mette-Marit har funnet sin store lidenskap – i det eldgamle, avanserte og tålmodighetskrevende håndverket vev. Og ja, det kan bli i overkant mye vevsnakk for resten av familien, innrømmer hun.

– Det blir jo altoppslukende. Hvis du vever selv, vet du hvordan det er.

Drømmeprosjektet
Kronprinsesse Mette-Marit sitter i en stripete sofa på Skaugum, med en kaffekopp hun knapt får tatt en slurk av. Ved siden av henne ligger Molly, kronprinsfamiliens labradoodle-hund.

Snart skal vi ta turen opp i den private leiligheten i etasjen over, som er fylt med to flatvever, en rennebom, flere mindre vever og garn i alle varianter.

Mette-Marit holder på å lage en renning i rosa og hvitt ullgarn på rennebommen i stua. Foto: Tom Gustavsen

Om kronprinsessen får det som hun vil, kommer det snart enda en vev i hus. Hun drømmer nemlig om å veve et stort teppe. Og da trengs det en ordentlig bred vev.

– Det er drømmeprosjektet mitt. Jeg lånte den største bilen Slottet hadde, som jeg ikke trengte lastebillappen til. Så kjørte jeg syv timer én vei, til en vever i Dalarna i Sverige, sammen med to av de jeg vever sammen med. Der kjøpte jeg en gammel mattevev, som er tre meter bred – og helt nydelig!

Enn så lenge står veven midlertidig plassert. Hun vet ikke hvordan hun skal få tid, hun anslår det vil ta flere år å veve et så stort teppe. Og uansett er det en del detaljer som gjenstår å få på plass.

– Jeg må bestille en spesialvevskje fra Sverige. Og ikke minst må jeg få kronprinsen til å gå med på hvor vi skal sette den opp, forteller hun leende.

Norsk Husflids redaktør Hanne Kathrine Bratholt intervjuet kronprinsessen i den mintgrønne stuen i representasjonsdelen på Skaugum. Foto: Tom Gustavsen

Fargeglede
Mette-Marit var omringet av håndarbeid hele oppveksten. Men det var først i begynnelsen av 2020 hun selv fant håndverksgleden.

– En venninne og jeg hadde snakket om å begynne med keramikk eller vev. Jeg hadde vært på noen keramikkurs tidligere – med varierende hell, vil jeg si. Så vi meldte oss på vevkurs.

Etter et halvt års ventetid, fikk de endelig plass på kurset i Asker Husflidslag. Men så stengte Norge ned på grunn av et nytt og ukjent virus, og alt som innebar sosial kontakt ble brått avlyst. Isteden fikk hun låne en vev av husflidslaget, og begynte å eksperimentere på egen hånd hjemme på Skaugum.

Fire år og flere kurs senere er kronprinsessen fortsatt like fascinert av vev, et håndverk som har tusenårige tradisjoner i Norge. Vevde tekstiler har holdt oss varme i uminnelige tider. Vikingene ble ført over havet av seil vevd med håndspunnet ull. Og nyskapende billedvever har markert Norge på den internasjonale kunstscenen.

Kronprinsesse Mette-Marit klargjør renningen til et nytt prosjekt på flatveven som står på gjesterommet. Skap og skuffer er fulle av materialer. – Her er det garn over alt! Foto: Tom Gustavsen

Felles for all håndvev – både nå og da – er at det går sakte framover. Hva er det hun liker så godt med det repetitive håndverket?

– Det er vel at jeg må samle konsentrasjonen, at jeg kan ikke gå noe annet sted. Å veve er en øvelse i tålmodighet. Og så er det fantastisk deilig! Jeg elsker å jobbe med farger. Å sitte og kombinere garn i ulike nyanser, er noe av det beste jeg vet.

Vevde i ett år
Fargegleden er tydelig for alle som besøker Skaugum, i offisiell eller privat sammenheng.

I hallen henger et flere meter langt teppe, i varme toner. Det er noe av det første kronprinsessen vevde. Fortsatt vet hun ikke helt hvordan hun fikk det til.

– Det ble et himla svært prosjekt som tok veldig lang tid, et år fra start til slutt. Og så gjorde jeg selvfølgelig alt feil. For bindingslæren min var ikke helt på stell. Det var egentlig hell i uhell, for jeg synes resultatet ble veldig fint.

Veggteppet henger ved inngangspartiet på Skaugum. Det er inspirert av den tradisjonelle vevteknikken tavlebragd. – Teppet har ingen tittel. Jeg er ikke der ennå, svarer hun leende på spørsmål. Foto: Tom Gustavsen

Hun hadde tenkt at vevnaden kunne passe i hallen på Skaugum, men hun hadde ikke målt. Utrolig nok passet den nesten på centimeteren. Nå henger teppet fra gulv til tak, og lyser opp dagen for alle som passerer – inkludert håndverkeren selv.

– Jeg blir glad av å se det, på grunn av alle fargene. Jeg skjønner knapt at det er jeg som har vevd det. «Gud, hvem har lagd det», tenker jeg.

Nye vevvenner
Hvert år er det 3000-4000 mennesker som går på vevkurs i regi av Norges Husflidslag. Det store veggteppet vevde kronprinsessen i Asker Husflidslags lokaler, én av over 200 vevstuer som finnes over hele landet. Hun er medlem av lokallaget som holder til knappe tre kilometer fra Skaugum.

Hun har også fulgt Vevopplæringa på Rauland, en modulbasert utdanning som arrangeres av Norges Husflidslag og Studieforbundet kultur og tradisjon.

I TV-serien «Kronprinsparet – vårt Norge», som gikk på TV2 i fjor, fikk man se kronprinsparet på offisielt besøk i fjellbygda der Mette-Marit har vært på ukeslange kurs. Fellesskapet på vevstua setter hun høyt.

– Vi lærer jo veldig mye av hverandre. Jeg har en utrolig respekt for vevlærerene mine og en del eldre vevdamer. Jeg har møtt så mange mennesker som jeg har blitt veldig glad i. Jeg føler meg utrolig heldig som har dem i livet mitt.

Vevspoler med kunstvevgarn og mercerisert bomull ligger klare. – Å sitte og kombinere garn i ulike nyanser, er noe av det beste jeg vet, sier hun. 

I fjor fylte kronprinsessen 50 år. På vevstua er hun ofte blant de yngste.

– Når man begynner å veve, så får man venninner på både 60, 70 og 80 år. Det setter jeg veldig pris på. Jeg blir kjent med mange som jeg ikke ville bli kjent med på andre måter.

– Når du er på vevstua, hvem er du da? Er du kronprinsesse? Er du Mette-Marit?

– Det går ikke an å definere. Nei, det tror jeg ikke. Jeg er jo alt sammen hele tiden.

– Du er kanskje først og fremst vever?

– Jeg vil ikke kalle meg det heller. Jeg føler ikke jeg har fortjent den tittelen! ler hun.

 – Det er fantastisk deilig å veve! konkluderer Mette-Marit. Foto: Tom Gustavsen

Gaven til svigermor
I midten av april ble den nyrestaurerte ridehallen i Dronning Sonja KunstStall fylt med vevere fra hele landet. Vevsymposiumet med tittelen «Samlende tråder» var kronprinsessens eneste bursdagsønske.

– Det var en stor dag, som var preget av så mye varme og glede. Jeg hadde lyst til å samle hele miljøet, for å si høyt at «Vev er viktig». Uansett om man er kunstner eller jobber med en rødlistet teknikk i et husflidslag, så har man utrolig mye å gi hverandre.

Kongelig glans betyr mye for feltet. Vev har tradisjonelt vært et kvinnehåndverk som ikke har fått den anerkjennelsen det fortjener.

En som deler kronprinsessen begeistring for godt håndverk, er dronning Sonja (86) – Norges Husflidslags høye beskytter. Dronningen deltok under vevsymposiet, men er også en ivrig støttespiller på hjemmebane, forteller kronprinsessen.

– Vi har mange felles interesser og har gått mye på utstillinger sammen.

– Jeg hadde ikke hjerte til å klippe i det, sier kronprinsessen om det aller første hun vevde. Det stripete tekstilet skulle bli kjøkkenhåndklær, men endte som løsthengende møbeltekstil. Foto: Tom Gustavsen

Da Mette-Marit fortsatt var nybegynner med skyttelen, bestemte hun seg for å veve teppet «Drømmen om Elin». Oppskriften fant hun i et vevmagasin. Originalen er laget av svenske Gullvi Heed, «Filleryenes dronning», som hun kalles i Sverige.

Teppet har border av røde roser, som lages ved å veve inn opprevne stoffremser. Det skaper en tredimensjonal effekt.

– Jeg strevde fælt, telte og holdt på. Men så ble det veldig fint, selv om det nok ser litt mer sjusket ut enn originalen. Jeg bestemte meg for å gi det til svigermor, for jeg tenkte at hun kommer i hvert fall til å ta vare på det. Og så ble hun så glad! Nå henger billedveven over spisebordet på Mågerø, der kongeparet ferierer om sommeren. Og det er jeg utrolig glad for. Det er så koselig.

Sommerverksted med barna
Familien har vært støttende til den nye, tidkrevende hobbyen – selv om den setter sitt preg på hjemmet der hun og kronprins Haakon (50) har oppdratt Marius Borg Høiby (27), prinsesse Ingrid Alexandra (20) og prins Sverre Magnus (18).

– Jeg tror egentlig de synes det er veldig koselig at jeg vever. Hvis det er kveld og jeg har innslag som må slås hardt, så blir de litt irriterte, kanskje. Men jeg tror de er lei av at jeg snakker så mye om vev. Haakon vet mer om vev enn han gir utrykk for å ha interesse for, i hvert fall. Heldigvis har jeg mange andre jeg kan snakke med vev om, konkluderer hun med et smil.

Kronprinsfamilien og hunden Molly Fiskebolle bor på Skaugum i Asker kommune. Foto: Dusan Reljin/Det kongelige hoff

– Har kronprinsessen noe håp om å videreføre vevinteressen til neste generasjon?

– Overhodet ikke. Nei, det har jeg virkelig ikke! Det må de få velge selv. Det er nok ingen av dem som kommer til å begynne å veve, ler hun.

Selv om de tre barna ikke har vist interesse for vevhåndverket, så har hun vært opptatt av at det kreative skal være en del av oppveksten deres. Hver sommerferie rigger hun opp til verksted på hytta. De leter etter skjell og drivved i fjæra, maler eller finner fram symaskinen.

– Når det er dårlig vær på sommeren i Norge, er det viktig å ha noe å gjøre med hendene. Da blir folk, og spesielt barn, mye roligere. Så vi har hatt mye verksted hos oss. Jeg har nok alltid vært opptatt av at de skal få utløp for kreativiteten sin. Det tror jeg er viktig, for alle barn. Men de må finne sin egen lidenskap.

Blomster i alle stuer
Mette-Marit merker at det er en økende interesse for håndverk blant den yngre generasjonen.

– Unge i dag ønsker å lage ting selv, ting av god kvalitet. De ønsker ikke å bidra til mer masseproduksjon av plastprodukter. Det er stor interesse for å gå tilbake til de gamle håndverkene. Jeg tror det kommer fra et ønske om å lage et mer bærekraftig samfunn. Veven minner oss på verdien av tingene vi omgir oss med.

– Jeg er borte og drar litt i det innimellom, sier Mette-Marit om veggteppet. I hallen henger også store portretter av barna da de var små. Foto: Tom Gustavsen

Selv kommer hun fra en familie der kvinnene strikket, broderte og sydde. Moren Marit Tjessem (87) sydde alle barneklærne hennes i oppveksten.

– Min familie er nok som de fleste andre i Norge: Håndverk og håndarbeid har vært en viktig del av familiehistorien. Mormor hadde 14 barnebarn, og hun broderte rogalandsbunader til alle jentene til konfirmasjonen. Mamma og tantene mine strikket og broderte, de holdt alltid på med det samme alle fire. Mamma og søstrene hennes var og er veldig kule.

Mens kronprinsessen forteller, har hun en vakker pute med blomstermønster i ryggen. I den offisielle delen av Skaugum er det fire stuer på rad, og et fininnstilt håndarbeidsblikk avslører at det er broderte puter i minst tre av dem.

– Det er min mor som har laget putene. Hun har brodert så mange til meg, så nå har jeg sagt at hun må begynne å gi til min søster isteden.

Den broderte puten er en gave fra mamma Marit Tjessem. Den kjøpes som et ferdig sett, med påtegnet stramei, ullgarn og instruksjoner. Mønsteret heter «Pink Peony» og er designet Kaffe Fassett for Ehrman. Foto: Tom Gustavsen

Putene har Mette-Marit og ektemannen fått i felles julegave.

– Og hvert år sier mamma «Ja, Haakon, det var kanskje ikke en gave som passet til deg».

Bunadsølv fra slektsgården
For de kongelige er bunaden både festplagg og arbeidsantrekk. Mette-Marit har seks: En rogalandsbunad med mønster fra Jelsa, som hun fikk til konfirmasjonen. En hardangerbunad hun fikk i bryllupsgave fra syv kommuner. En askerbunad hun fikk i gave fra kommunen på det nye hjemstedet Skaugum. En Jubileumsdrakt for Oslo, designet til byens 1000-årsjubileum i år 2000. Samt to varianter fra fødebyen Kristiansand: En bunad fra Vest-Agder og en rekonstruert Vest-Agder-drakt basert på draktskikken i 1810.

Bunaden mormor Brita Fosso (1904-1986) broderte til konfirmasjonen, betyr ekstra mye for kronprinsessen. Mormoren var oppvokst på gården Fosso i Vikøy i Kvam kommune, men flyttet til Sola utenfor Stavanger, der hun stiftet familie. Barnebarna fikk derfor rogalandsbunader til konfirmasjonen.

– Mormor broderte sjalet, forkleet og løslomma. Jeg er veldig glad i rogalandsbunaden min.

Hardangerbunaden fra Kvam har også en spesiell plass i hjertet.

– Til bryllupet fikk jeg bunadssølv av Fosso-slekta. Og det ble jeg veldig takknemlig for. På den måten bærer jeg med meg slektas historie.

Kronprinsessen var kledd i hardangerbunaden sin da hun deltok på bunadsfesten som markerte innsendingen av søknaden om å nominere bunadbruken i Norge til UNESCOs kulturarvliste i fjor vår. Foto: Geir Dokken

Bunadbruken i Norge er nominert til UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Søknaden med undertittelen «tradisjonshåndverk og sosial praksis» skal etter planen behandles i slutten av året.

Mette-Marit trekker fram nettopp håndverkskunnskap når bunad blir tema.

– Jeg tror vi må se på bunaden som et verktøy for å ta vare på håndverksteknikker som ellers er i fare for å dø ut, blant annet innenfor vev og broderi. Vi skal ha stor respekt for hvordan bunaden har bidratt til å beholde håndverkstradisjonene våre.

Visuelt anlagt
Molly hopper ned fra sofaen og prøver å lokke med seg matmor.

– Nei, vi skal ikke på tur nå. Du må gå til noen andre hvis du skal ut.

Molly Fiskebolle slappet av i sofaen under intervjuet. Labradoodlen ble en del av familien i 2021. Foto: Tom Gustavsen

Skaugum er ikke bare kronprinsfamiliens hjem, det er også arbeidsplass for en rekke mennesker. Mens intervjuet gjennomføres, er det til stede både en kommunikasjonsrådgiver, en personlig assistent, en stylist og en som bistår med praktiske oppgaver.

Da Mette-Marit giftet seg med Haakon i 2001, ble hun del av et kongehus som forvalter en rekke boliger, eiendeler og kunst. Nå bor kronprinsparet på Skaugum, og en dag vil Slottet bli deres hjem.

Eiendommene er fylt med gjenstander som har gått i arv gjennom generasjoner. De har enorm verdi – både økonomisk og kulturhistorisk.

– Hvordan er det å leve omringet av det ypperste håndverk: bygninger, møbler og juveler?

– Hvordan det er? Helt siden jeg var liten har jeg vært veldig visuelt anlagt. Jeg er også veldig glad i ting som er godt laget. Jeg er opptatt av kvalitet, og at ting skal være ordentlig og skikkelig. Det gjør jo også at jeg setter veldig pris på de tingene. Jeg er veldig opptatt av å passe godt på dem. At vi ivaretar dem, rett og slett, på en god og trygg måte.

En billedvev signert samtidskunstner Anne Cathrin November Høibo henger i representasjonsdelen på Skaugum. Foto: Tom Gustavsen

Respekt for svigermor
I fjor var flere av kongehusets gjenstander utstilt i Dronning Sonja KunstStall i Oslo. Utstillingen «Slottet håndverk – skapt gjennom 200 år» tok utgangspunkt i 26 ulike håndverksfag som er representert i kongehusets samling. I sommer vises utstillingen «Kongelige fotografer – øyeblikksbilder fra 1890 til 1990», blant annet med motiver som er fotografert av dronning Sonja.

I tillegg til å være en ivrig fotograf, jobber dronningen også med kunstneriske teknikker som grafikk og keramikk. De siste årene har hun hatt flere utstillinger, nå sist i samarbeid med kunstner Håvard Homstvedt (48).

Mette-Marit er imponert over svigermoren.

– Dronningen er jo, slik jeg ser det, en stor kunstner. Hun er virkelig dyktig. I de siste årene har hun fått mye mer tid til å drive med kunsten, og det er jeg veldig glad for. Samtidig har hun alltid hatt en stor interesse for å ta vare på tradisjonene, og ta vare på kulturhistorien som blant annet ligger i de kongelige eiendommene. Det står så respekt av det arbeidet hun har lagt ned, virkelig.

Fra hode til hånd
Det begynner å bli på tide å runde av intervjuet. Vi skal videre opp i den private leiligheten for å ta bilder av kronprinsessen ved veven. Hun skal fortelle om alle prosjektene hun jobber med: et gulvteppe til gjesterommet, et sengeteppe som skal gis bort i gave og et søsterteppe til vevnaden som henger i hallen.

– Det skal bli et sengeteppe til min søster, etter et mønster fra 1907, forteller Mette-Marit om renningen hun holder på å lage. Foto: Tom Gustavsen 

Å veve er et håndverk som må læres bort fra hånd til hånd, fra menneske til menneske. Slik har det vært gjort i tusenvis av år her i Norge.

Uten ildsjelene i det lokale husflidslaget i Asker, hadde neppe kronprinsessen stått her i dag. Med rennebom i stua og et hjerte som banker for vev.

– Er det noe du gjerne vil si til slutt?

– Ja. At det er viktig at vi beholder disse fantastiske fellesskapene. Husflidslagene rundt om i Norge er drevet på ren frivillighet. Fordi folk er opptatt av å bevare håndverkstradisjonene våre, de er opptatt av å skape ting som er vakre. Vi må ikke glemme skjønnheten som inngår i de gamle håndverkstradisjonene. Jeg tror det er viktig for livene våre. Og det er spesielt viktig i den digitale tiden vi lever i nå. Vi lever så mye oppe i hodene våre. Vi er nødt til å komme ned i hendene våre igjen.

Dette intervjuet står på trykk i Norsk Husflid utgave 3/24. Magasinet utgis av Norges Husflidslag. Det sendes ut til husflidbutikker, abonnenter og medlemmer i slutten av juni.