– Veven fører oss inn i fremtida og tilbake til fortida

Det sitret av forventning da 260 mennesker fra hele landet kom til Dronning Sonja KunstStall i Oslo for kronprinsesse Mette-Marits vevsymposium «Samlende tråder» fredag 12. april.

Kronprinsessen har en stor lidenskap for vev. Vevsymposiet var hennes eneste bursdagsønske da hun fylte 50 år i fjor, fortalte hun da hun ønsket velkommen fra scenen.

– Jeg hadde egentlig bare ett ønske: Å kunne invitere folk fra hele landet til et nasjonalt vevarrangement. Og derfor er jeg veldig, veldig glad for å være her sammen med dere her i dag».

Høytidelig epost

Det skulle bli både latter og tårer, fremtidsoptimisme og innføring i vevens historiske betydning i løpet av de seks timene symposiet varte.

Men først noen ord om hva som ventet gjestene som fikk en høytidelig invitasjon fra H.M. Kongens hoffsjef på epost noen uker tidligere.

Fire forventningsfulle symposiedeltagere fra Norges Husflidslag utenfor Dronning Sonja KunstStall. Fra venstre: Direktør Ellen Krageberg, Norsk Husflid-redaktør Hanne Kathrine Bratholt, styreleder Barbro Tronhuus Storlien og seniorrådgiver Solveig Torgersen Grinder. Foto: Astrid Waller

Symposiet fant sted i Dronning Mauds vakre, gamle ridehus, i hjørnet av Slottsparken. I fjor høst gjenåpnet det restaurerte lokalet, som har fått nytt gulv bestående av 55 000 kubber saktevoksende gran fra Gjøvik, kunne konferansier og radioprofil Kari Slaatsveen fortelle.

Rommet var fylt av 33 runde bord, vakkert oppdekket med rutede duker og praktiske Stanley-termoser fylt med kaffe og tevann. Slottet hadde bestemt bordplasseringen, som etter alt å dømme var nøye gjennomtenkt for at de åtte personene rundt bordet skulle knytte bånd på tvers av bakgrunn, profesjon, alder og geografi.

Kari Slaatsveen ba alle symposiedeltagerne vinke til fotografen, som stod oppe på balkongen der dronning Maud i sin tid stod og beundret hestene. Foto: Astrid Waller

Noe av målet med vevsymposiet var å skape nye bekjentskap, fortalte kronprinsessen i sin tale.

– Jo mer tettvevd noe er, jo mer slitesterkt blir det. Derfor skal vi i dag forsøke å samle noen av trådene som utgjør det norske vevfellesskapet. For vi er virkelig et mangfold! Her er det altså 260 stykker – vevere og vev-interesserte fra kunst og husflid, fra organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, gallerier og museer. Fra små spinnerier og store ullvareprodusenter. Mange av dere kjenner hverandre allerede, men vi håper likevel at dere knytter noen nye bånd i løpet av dagen.

I publikum satt både kronprins Haakon og dronning Sonja. Førstnevnte var til stede den første delen av programmet, mens dronningen deltok under hele symposiet.

Kronprinsparet ankom sammen til vevsymposiet «Samlende tråder», som ble arrangert 12. april. Foto: Astrid Waller

Livsnødvendig

Det var en rørt kronprinsesse som takket sin svigermor fra scenen.

– Jeg vil gjerne takke dronningen for at vi får lov til å samles her, men aller mest for at du gjennom hele ditt virke har holdt fast ved det at kultur og tradisjoner er en livsnødvendig del av det å være et menneske og en viktig del av kongehusets oppgave.

Etter et musikalsk innslag med Tuva Syvertsen og Erik Sollid fra folkemusikkgruppa Valkyrien Allstars, startet programmet. Først ut var Ingrid Lunnan Nødseth, direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, som skulle snakke om «Tekstile historier: veven og kunsten».

Hun kunne fortelle at museet nylig fikk finansiert «Tusenårsteppet», et tekstilt verk som skal stå klart til tusenårsjubileet i 2030.

I anledning symposiet hadde kongehuset hentet fram en skatt fra kunstsamlingen, billedveven «Mailys» av Synnøve Anker Aurdal. Den ble gitt i gave til kong Olav fra den norske regjeringen i anledning hans 80-årsdag i 1983.

Billedveven «Mailys» av Synnøve Anker Aurdal var utstilt under symposiet. Her er det Norges Husflidslags styreleder Barbro Tronhuus Storlien og husflidskonsulent William Riedlinger som studerer verket. Foto: Astrid Waller

Ingrid Lunnan Nødseth siterte nettopp Synnøve Anker Ausdal da hun fortalte om tekstilkunst og vevere som Hannah Ryggen, som museet har en stor samling av.

«Tradisjon er ikke bare noe gammelt, men også noe nytt som stadig skapes». 

 Viktig inntektskilde

Den neste som tok plass på scenen var Solveig Torgersen Grinder, seniorrådgiver i Norges Husflidslag. Hun fortalte om husflidsbevegelsen og Norges Husflidslags rolle i å ivareta og videreføre vevtradisjonene i Norge.

Tittelen på foredraget var «Derfor finnes de fortsatt over hele landet: Vevkjerringene – en hedersbetegnelse».

Hjemmeproduksjon av vevde tekstiler var en viktig inntektskilde for kvinner i mange deler av Norge på 1800- og godt inn på 1900-tallet. Og fortsatt er det mange vevere som samles i landets vevstuer. Faktisk er det over 200 vevstuer bare i Norges Husflidslags lokallag.

«Vevinteressen i Norge er stigende. I fjor ble det gjennomført 437 vevkurs i Norges Husflidslags regi, med til sammen 3863 deltakere».

Norges Husflidslag er også arrangør for Vevopplæringa på Rauland, i samarbeid med Studieforbundet kultur og tradisjon. Siden 2009 har den modulbaserte opplæringen hatt 193 deltakere, hvorav kronprinsesse Mette-Marit er en av dem.

Solveig Torgersen Grinder fortalte om husflidbevegelsens historie i Norge. Foto: Astrid Waller

Bidrag til verdenskunsten

Kunstnerne Elisabeth Haarr og Lotte Konow Lund inntok deretter scenen for en samtale som tok utgangspunkt i en påstand fra Elisabeth Haarr:

«Den samlede tekstilkunsten i Norge er vårt viktigste bidrag til verdenskunsten».

Utsagnet ble avsluttet med et «Basta!» og høstet latter og applaus i salen.

Elisabeth Haarr trakk linjer tilbake til vikingtiden, da kvinnene vevde slitesterke segl av ull.

– Uten seilet hadde Leiv Eiriksson bare kommet halvveis til Amerika.

Kronprinsesse Mette-Marit delte ut blomster – og klemmer – til de som hadde deltatt i programmet, inkludert svigermor dronning Sonja. I bakgrunnen står (f.h.) kunstner Elisabeth Haarr, Jon Fredrik Skauge fra Reinhekla, kunstner Lotte Konow Lund, konferansier Kari Slaatsveen, tekstilkunstner Kari Dyrdal og Bjørg Minnesjord Solheim fra Telespinn (delvis skjult). Foto: Astrid Waller

Felles løft for norsk ull

Konferansier Kari Slattsveen ledet deretter en samtale om ull og garn med tittelen «Fra sau til skyttel» med Ingvild Espelien fra Selbu Spinneri, Bjørg Minnesjord Solheim fra Telespinn og Jon Fredrik Skauge fra Reinhekla.

Bjørg driver spinneriet Telespinn, der det lages garn fra geiter som beiter på gården. Hun trakk fram viktigheten av å ha lokale produsenter, som ser verdien i råvaren.

«Alt med tekstil er knyttet til råvaren. Hvor kommer den fra? Hvordan bruker vi den? Hvordan behandler vi den?».

Jon Fredrik Skauge fortalte om sin oppvekst på Fanremsgården i Trøndelag, der han dyrker lin som han bruker til veving.

«Jeg var en litt uvanlig odelsgutt som valgte å jobbe med tekstiler».

Ingvild Svorkmo Espelien fra Selbu Spinneri oppfordret til et felles løft for norsk tekstilprodusjon.

«Jeg drømmer om at husflidslagene og håndverkerne skal verdsette og løfte fram den norske ulla».

Thea Temte, skredder ved Det kongelige hoff, og Jon Fredrik Skauge fra Reinhekla var blant gjestene. Foto: Astrid Waller

 Utedo med kongebilder

Så var det tid for lunsj, som var organisert som en piknik. Slottets servitører kom med kurver som inneholdt papirposer med rundstykker, knekkebrød, ost fra Hallingdal og pastrami fra Jæren. Posene ble sendt rundt bordet, og gjestene danderte selv måltidet på en trefjøl.

Til drikke var det plomme- og hylleblomstsaft, før måltidet ble rundet av med sjokoladekake dekorert med spiselige blomster.

KunstStallens toalettfasiliteter er ikke dimensjonert for flere hundre gjester. Så utenfor var det satt opp seks provisoriske festivaltoaletter, hvorav to av dem var dekorert med bilder av kongefamilien – en artig detalj i god, norsk utedo-tradisjon.

Lunsjen var inspirert av en piknik. Hvert bord fikk en kurv fylt med mat og drikke, og åtte trefjøler til å bruke som asjett. Foto: Astrid Waller

 Utviklende samarbeid

To av medlemmene i vevkollektivet Studio Supersju hadde tatt turen fra Sverige til Norge for å fortelle om sitt siste arbeid, en fem meter lang billedvev som henger i trappeoppgangen i Stockholms stadshus.

Gruppen besto opprinnelig av syv unge kunstnere, som alle jobbet med vev. I begynnelsen laget de individuelle arbeider, men med tiden utviklet samarbeidet seg til prosjekter der de sammen både utformer motivet og vever, fortalte Vega Määttä Siltberg og Miriam Parkman.

«Vi har videreutviklet oss ved å jobbe som gruppe. Det er alltid noen andre som kan noe bedre enn deg selv».

Vega Määttä Siltberg og Miriam Parkman (med ryggen til) fra den svenske vevgruppen Studio Supersju fortalte om arbeidet med billedveven «Vakna, somna, vandra». Foto: Astrid Waller

Vevkunstner og tidligere professor ved faktultetet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen, Kari Dyrdal, holdt et innlegg med tittelen «Om bindinger». Hun viste blant annet fram tekstilkunst laget av tidligere studenter i Bergen, og fragmenter av vevde bånd fra Oseberg-funnet, datert til år 823 etter vår tidsregning.

«Vev er konstruksjon. Det er relatert til arkitektur og rom, hverdag og fest, et mentalt og fysisk møte – på en skala fra fast og konkret til total kollaps».

Imponert dronning

Dronning Sonja har gjennom mange år vært opptatt av kunst, kulturarv og håndverk. Hun innledet med å holde en tale til forsamlingen som var fylt av «engasjerte kvinner – og noen menn». Hun var tydelig rørt da hun så henvendte seg til Mette-Marit.

– En varm takk til kronprinsessen, min kjære svigerdatter, for at hun tok initiativet til denne helt spesielle samlingen. Jeg må si at det har vært en stor glede å følge deg – i ditt engasjement, din lidenskap, for vev. Jeg er meget imponert over det du skaper, og jeg er så glad for at du bruker ditt engasjement til å samle mennesker fra hele landet, som har sett det samme lyset som deg, uttalte dronningen til latter fra salen, før hun fortsatte:

«Ditt engasjement for vev og vevtradisjoner gir dette håndverket den anerkjennelsen det fortjener».

Dronning Sonja og vever Anne Britt Lotsberg deler engasjementet for tradisjonshåndverk. Foto: Astrid Waller

Dronningen inviterte så husflidshåndverker og vever Anne Britt Lotsberg opp på scenen for en samtale om arbeidet med å rekonstruere de gamle møbeltekstilene på Gamlehaugen, Kongens offisielle residens i Bergen. Det borglignende boligen ble bygget av skipsreder og senere statsminister Christian Michelsen, og sto ferdig rundt år 1900.

Interiøret fremstår i dag som på Michelsens tid, men stolene og sofaene i hallen var kraftig falmet etter å ha stått mer enn hundre år i lyset fra takvinduet.

Vanligvis er det dronningen som er intervjuobjekt og svarer på spørsmål. Men denne dagen var det dronning Sonja som stilte spørsmålene – og Anne Britt som svarte. Samtalen var preget av godt humør, kjappe replikker og dronningens tydelige begeistring for Anne Britts håndverk.

Anne Britt Lotsberg laget tre prøver i arbeidet med å rekonstruere tekstilene til Gamlehaugen, som stod utstilt. Foto: Astrid Waller

Setter spor i kongelig bolig

For hånd skal Anne Britt veve møbeltrekk til to sofaer og åtte stoler samt duker, puter og taburetter i Gamlehaugen. Alt med rutesmett-teknikk, et tidkrevende arbeid som vil strekke seg over flere år.

– Hvor gammel er du egentlig, spurte dronningen.

– Spørsmålet er vel heller hvor kommer jeg kan bli, svarte Anne Britt til latter fra salen.

Anne Britt Lotsberg holder til i Lote, sørøst for Nordfjordeid. Der har hun vevstue med 10 oppstadvever, som hun bruker til å holde kurs.

– Jeg har veldig lyst til å komme på besøk, sa dronningen.

Ved siden av scenen var det utstilt tre vevde prøver, som Anne Britt laget under arbeidet med å rekonstruere møbeltekstilene. De er laget med rutesmett over fem tråder, en teknikk få vevere behersker i dag.

De nye tekstilene vil forhåpentlig vare i over 100 år, akkurat som de originale, håper dronningen.

«Du setter spor av deg i interiøret på Gamlehaugen».

Servitørene var iført gjenbruk – de svarte forkleene som også ble brukt under kronprisparets 50-årsfeiring i bakgården på Slottet i fjor. Termosene holdt kaffe og tevann varmt gjennom hele dagen. Foto: Astrid Waller

Tusenårsperspektiv

Etter en pause med kaffe og bakst, også den servert i papirposer, var det tid for statsstipendiat, vevlærer og forfatter Annemor Sundbø, som kalte innlegget sitt for «Lodne skjebnetråder».

Annemor viste til vevde tepper fra Härjedalen, som ble laget mellom år 800 og 1100, da Härjedalen var norsk og ikke svensk. Den gang var det ingen utbredt skriftkultur, og billedvev var måten man «skrev ned» historier på.

«Med tråd kan man tegne med tusenårsperspektiv».

Hun fortalte om Sigurd Jorsalfare, som ble født i 1090 og etter hvert var enekonge i Norge. Han seilte til Jerusalem med 60 skip og 6000 mann. Man trengte en ull fra én sau for veve én kvadratmeter seil. Når saueflokken var klippet, måtte all ull kardes, spinnes og veves for hånd. Det var et enormt arbeid å lage bekledning og seil til en utferd, så «drivstoff»-prisen var dermed temmelig høy.

– Vadmel var den tids verdimål. Du betalte skatt, bøter og toll i vadmel, fortalte Annemor.

Annemor Sundbø kalte kronprinsessen opp på scenen, for å overrekke henne en helt spesiell gave. Foto: Astrid Waller

Det ble et rørende øyeblikk da Annemor fortalte om møtet med sin «skjebnegudinne», tilfeldig inne på et sted i en sidegate i Paris.

– Hun kom mot meg spinnende og sa «Du vever». Jeg spurte om hun kunne lære meg å spinne. Hun svarte nei, men ga meg håndteinen og sa: «Din tråd kan bli preget av min hånd og min kunst. Din tråd – det er din håndskrift, din signatur, den skal prege din kunst. Husk, en tråd skal ikke bare lage vakker overflate i et stoff eller veves til klær som skal beskytte mot vær og vind. Den skal også kunne skape gevanter som understreker skjønnheten i bevegelsene».

Veveren i Paris viste seg å være svigerinna til Isadora Duncan, den legendariske danserinnen fra tidlig 1900-tallet.

Med håndteinen i hånda ba Annemor kronprinsessen om å komme opp på scenen.

«Jeg gir deg denne, for at du skal spinne din tråd. Den skal være din kunst, din signatur».

En tydelig rørt kronprinsesse fant tilbake til plassen sin med den symboltunge gaven, men rakk knapt å trekke pusten før det var hennes tur til å overta mikrofonen igjen.

«Kjære Annemor, tusen takk. Det er litt dårlig gjort å få meg til å gråte såpass intenst før jeg skulle opp på scenen».

Kronprinsessen satt i en stol med fuglehoder, som vanligvis står i et rom på Slottet. Foto: Astrid Waller

Fremtidstanker

Kronprinsesse Mette-Marit ledet symposiets avsluttende programpost kalt «Den nye veven». Fem unge vevere deltok i samtalen: Ann Cathrin November Høibo, William Riedlinger, Ida Hagen, Ask Bjørlo og Emma Saunderson.

Mette-Marit spurte dem blant annet om hvilke tanker de hadde rundt vevens fremtid i Norge.

Billedkunstner Ann Cathrin November Høibo kalte å veve for sitt livsprosjekt.

«Vev må inn i grunnskolen. Å være vever kan føles ensomt, i hvert fall for meg. Derfor er det så viktig å samles».

Kronprinsessen ledet selv samtalen med fem unge vevere. Bakgrunnsbildet viste en av hennes egne vevnader, som henger på kontoret hennes på Slottet. Fra venstre: Kronprinsesse Mette-Marit, Ann Cathrin November Høibo, William Riedlinger, Ida Hagen, Ask Bjørlo og Emma Saunderson. Foto: Astrid Waller

Husflidskonsulent i Rogaland, William Riedlinger, trakk fram flatvevens størrelse som en utfordring. Mange har ikke plass til en gulvvev hjemme. Husflidslagenes vevstuer kan være løsningen, men det krever gode lokaler.

– Dette er som musikk i mine ører, utbrøt kronprinsessen, før William fortsatte:

«Det er arrangementer som dette, der kronprinsessen snakker opp vevinga, som gjør at kommunene, politikerne og de som innvilger støtte til frivillige organisasjoner skjønner at de bør bevilge penger til gode lokaler».

William trakk også fram at det er behov for flere vevlærere i Norge.

Kronprinsessen var nysgjerrig på bukseselene som husflidskonsulent William Riedlinger har vevd med brikker med tre hull. Foto: Astrid Waller

Veven knytter fortid og fremtid sammen

Tidligere Rauland-student Emma Saunderson skrev bacheloroppgave om seng – et vevd tekstil fra Sunnmøre, som hadde lignende funksjon som et dynetrekk.

«Formidling er et viktig nøkkelord. Vi må få fram til unge folk at det finnes tradisjonshåndverk i dag».

Vever Ida Hagen var opptatt av å skape forståelse hvor mye tid, kunnskap og skaperglede det ligger bak et håndlaget produkt.

«Hvis unger får prøvd å veve, forstår de verdien. Når folk veit tida som ligger bak, skjønner de hvorfor et håndvevd kjøkkenhåndkle koster mer».

Tekstilkunster Ask Bjørlo mener vi ikke må undervurdere vevens betydning.

«Veven fører oss inn i fremtida og tilbake til fortida. Den er livsviktig for oss som art.»

Kronprinsessen takket de fem veverne for å ha delt sine perspektiver.

«Jeg er så glad for at dere fins. Vi trenger unge folk som vever. Vi må gi dem en applaus, for disse blir foreldre og besteforeldre som oppdrar barn i veven».

Kronprinsesse Mette-Marit i en pause, sammen med kunstner Ask Bjørlo og vevlærer Rita Vistad, som underviser på Rauland i den modulbaserte vevopplæringa. Foto: Astrid Waller

Kjærligheten til veven

Etter over seks timer med vev på programmet var det på tide å avslutte.

Kronprinsessen fikk siste ord:

«Vi har forsøkt å vise dere noe av vev kan og skal være: et kunstverk, et åkle, et klesplagg, et teppe, en historie. Veven fins overalt: i vår historie, i nuet, på oss og kanskje aller viktigst – i oss. Jeg håper dere kjenner hvor mye kjærlighet til veven som er her akkurat nå. Å veve er å leve!».

En kortere utgave av denne reportasjen kommer på trykk i Norsk Husflid nr 3/24, som utgis i slutten av juni.