Treslag og kjennetegn

Skog utgjør 37 prosent av landarealet i Norge, og de norske treslagene kan deles inn i to hovedgrupper: nåletrær og lauvtrær. Mens nåletrærne er lette å kjenne igjen året rundt, er det vanskeligere med lauvtrærne om vinteren når bladene har falt. Trekrona, barken, knopper og rangler kan likevel røpe hvilket treslag det er.

Gran og furu er de dominerende bartreslagene. I tillegg regnes einer, lerk og barlind inn under gruppen nåletrær.

Gran
Gran er det vanligste treslaget i Norge, og granskog vokser naturlig nord til Rana. Den dominerer skogene våre på Østlandet, i Trøndelag og på Helgeland. På Vestlandet og i Nord-Norge er det bare spredte forekomster, da det meste her er plantet. I sentrale strøk på Østlandet vokser granskogen opp til 900 – 1000 moh., i Trøndelag stopper den ved 500 – 600 moh. og i Nordland ved ca. 250 moh.

Grana er et ungt treslag her i landet; den innvandret for om lag 2500 år siden. I indre Telemark og på Sørlandet er den kun 500 år gammel.

Grana kan bli 30 – 35 meter høy. Den kan vokse på alle typer jord, men trives best med dyp, næringsrik jord med tilførsel av fuktighet. Rotsystemet er grunt og den tåler derfor dårlig sterk vind. Grana kan bli opptil til 500 år gammel, men i skogbruk regnes et omløp på 60 til 110 år.

Sitkagran som stammer fra vestkysten av USA, ble plantet på 1950-tallet langs kysten av Vestlandet og i Nord Norge. Sitkagrana vokser raskt i et typisk kystklima og tåler salt godt. I et kaldt innlandsklima med snørike vintre, vil den ikke trives. Sitkagrana regnes i dag som en uønsket sort, og den blir ikke gjenplantet etter hogst.

Furu
Furu vokser over hele landet. Den kan bli 300-400 år gammel og opptil 30-40 meter høy. Den vokser på tørr og næringsfattig jord og har et velutviklet rotsystem som strekker seg dypt ned i grunnen. Furua kan bli svært gammel; på Finnøya i Vesterålen står ei furu som er 800 år.

Skoggrensen for furu ligger i sentrale deler av landet på 900 til 1000 moh. Hedmark er regionen med størst utbredelse av furu, med Buskerud, Telemark og Aust-Agder på de neste plassene.

Furu er vårt nest viktigste treslag og utgjør om lag en tredjedel av tømmeret i de norske skogene. Årlig tilvekst ligger på 6,5 millioner kubikkmeter. Furu er tilgjengelig som materiale over hele landet og er svært viktig for treindustrien.

Furu i Norge er tonålet, dvs. at to nåler sitter festet på samme sted på kvisten. På andre furuarter kan nålene sitte i knipper på tre eller fem.

Furu er normalt sambu, men nord i landet opptrer trærne som særbu; altså at trærne enten er hann eller hunntrær. Blomstringa skjer i slutten av mai til begynnelsen av juni. Furua bruker lang tid på å utvikle modne frø. Først på ettervinteren tredje året åpner konglene seg og slipper frø.

Lauvtrærne kan deles i to grupper: edellauvtrær og hardføre lauvtrær.

Edellauvtrær inkluderer eik, ask, alm og bøk. De er varmekjære og vokser hovedsakelig i den sørlige delen av landet og langs kysten opp til Trøndelag.

De mer hardføre lauvtreslagene er bjørk, osp, or, hegg, rogn og hassel vokser over det meste av landet, både i innlandet, ut mot kysten og opp mot fjellet. Bjørka er den enkeltsorten vi finner overalt; dunbjørka og hengebjørka i lavlandet og fjellbjørka i høyereliggende strøk og nord i landet.

Bartrærne er lett å artsbestemme enten det er sommer eller vinter. Verre er det med lauvtrærne. Spesielt vinterstid, uten blader, kan det være vanskelig å skille de ulike tresortene.

Se på formen på trekrona, høyden på treet, barken, knoppene, grenfestene, om det er et tre eller en busk, samt voksested. Du kan også lukte og smake og kanskje sage av ei grein for å studere trevirket.

Lukte, sage, se
Hegg lukter tydelig av mandeldråper om du brekker av en kvist og lukter på den. Feller du ei or, eller sager av ei grein, vil du se at snittflaten i løpet av noen minutter skifter farge fra gulhvit til oransje. Or feller bladene mens de ennå er grønne og inneholder mye nitrogen. Under trærne finner du derfor næringsrik jord til blomsterpottene dine.

Bark
Bjørk er lett gjenkjennelig med sin karakteristiske hvite stamme. Barken på andre treslag kan ved første øyekast se lik ut. For de fleste treslag er barken glatt på unge trær, mens eldre trær danner skorpebark. Dette er for eksempel typisk for ask og alm.

Ask utvikler skorpebark når treet bli gammelt, har glatt og lys grågrønn bark som ung. Hassel har glatt og brun eller brungrå bark med små lyse prikker eller streker. Hos lind har unge trær har tynn, glatt og brunlig bark, mens eldre trær får svært mørk bark, med tydelige langsgående furer. Det samme gjelder spisslønn og platanlønn. Osp har tydelige fargeforskjeller på nederste del av stammen og resten av treet. Grå og svartgrå skorpebark nederst på eldre trær, og lysegrå til gulgråbark lengre opp på stammen. Rogn har grå, glatt bark. Selje har gråbrun bark med langsgående furer.

Trekrone
Sommereik har bred og omfangsrik trekrone med lavtsittende kraftige greiner, mens vintereik har et slankere utseende enn sommereika, med kuppelformet krone.

Hassel betegnes som en busk med flere stammer som skyter ut fra samme rot og med høyde 3-5 meter. Hegg vokser som en stor busk eller også som et tre med høyde inntil 15 meter. Rogn er en busk eller lite tre der greinene begynner et stykke oppe på stammen. Osp er et høgreist tre med kuppelformet krone. Selje kan bli et stort tre, men har oftest mindre dimensjoner. Gråor har en noe «slengete» stamme, mens svartor har en forholdsvis rett stamme.

Knopper, rakler og kongler
Sommereika har eggformede knopper med mange knoppskjell. Vintereika har avlange knopper og spisse med knoppskjell, lys oransjebrune med mørkere spiss og et tynt hvitt hårdekke.

På hassel overvintrer hannraklene. På gråor og svartor overvintrer både hunn- og hannraklene. Hunnraklene er små kongler som gjør or lett gjenkjennelig.

På selje er knoppene er et lukket knoppskjell som med våren og varmen sprekker opp og «gåsungene» kommer til syne. Ask har svarte knopper, dekket av knoppskjell og de sitter parvis på hver side av kvisten.

Lær mer om trær og treslag med disse app’ene: