Håndverksgleden binder dem sammen

Lukta av grønnsåpe fyller nesa så fort vi kommer inn døra. I et lyst rom i gamle Tromsø kysthospital er 16 kvinner i gang med ulike husflidsaktiviteter. Noen tover ull, andre syr skinnfeller. Halvparten holder egentlig til i vevstua i etasjen under, men nå er det pause og tid for felles lunsj.

Her kastes det ikke bort ett sekund. Så fort siste bit er i munnen, triller garnnøster mellom tøffelkledde føtter, og både strikketøy og snakketøy kjøres i gang. For nesten alle har et strikketøy i veska.

Kanskje er oppmøtet ekstra godt i dag, siden journalist og fotograf fra Norsk Husflid er på besøk. Men det er ikke uvanlig at Tromsø Husflidslags lokaler syder av aktivitet på en helt vanlig hverdag. De fleste dager i året er det folk her.

Tromsø Husflidslag ble startet av en gruppe høyerestående menn, som «hjelp til selvhjelp». I dag er det håndverksgleden som binder medlemmene sammen. Fra venstre: Elin Tefrum, Anne Bruvold, Henriette Solberg Robertsen, leder Ellinor Angell, Ruth Tove Sletten, Torill M. Eriksen og Anne Cecilie Larsen. Foto: Marius Fiskum

Lavterskel strikkeglede

Henriette Solberg Robertsen meldte seg inn i husflidslaget i 2022, da hun hørte de hadde egen strikkegruppe.

– Vi møtes annenhver mandag. Vi strikker sammen, lærer av hverandre og får nye ideer. Jeg er alltid så glad når jeg drar herfra. Og man må ikke være ekspert for å være med, det er lav terskel for å spørre om hjelp, forklarer Henriette, som også har lyst til å lære seg å veve.

Tromsø Husflidslag

Stiftet i 1922
Medlemmer: Ca. 170 stk
Lokaler: Vevstue og allrom på Troms fylkeskultursenter, kalt Kysten.
Aktiviteter: Arrangerer kurs, treff og temakvelder, i tillegg til fast vevgruppe, strikkegruppe, sygruppe, skinnfellgruppe, Ung Husflid-gruppe og all-aktivitet hver torsdag formiddag.

I Tromsø er det et aktivt vevmiljø. Vevstua i første etasje har ti vevstoler og alle har til enhver tid venteliste. De rundt 30 veverne lager blant annet kjøkkenhåndklær, duker, pledd, filleryer og samiske sjal, en god blanding av tradisjonelle mønstre og nye oppskrifter fra magasiner.

– Det er store fordeler med å være i et fellesskap. Vi samarbeider om å klargjøre veven og hjelper hverandre når det oppstår feil. Og så er det veldig inspirerende å se hva andre vever, sier Wera Wasmuth Fredheim, leder av vevgruppa.

Tromsø Husflidslag jobber med en rekke teknikker og tradisjoner, som vev, skinnsøm og skinntrykk, strikk, toving, broderi, samisk båndvev og fiksing. Foto: Marius Fiskum

Står i kø

Det er mye arbeid å klargjøre en vev. Så de samarbeider og lager lange renninger, som mange kan veve på. Norsk Husflid får se «protokollen» for en vevstol med 25 meters renning. Her står de i rekkefølge, de 12 damene som så langt har vevd håndklær i dobbeltvev.

Når den øverst på lista er ferdig, er det den neste sin tur. Og da gjelder det å være parat – og veve fort. Medlemmene betaler nemlig dagspris til laget for leie av veven. Så de som vevde 1,5 meter på to dager får billigere håndklær enn de som brukte syv dager på det samme.

– I vevgruppa er det damer fra 30-åra til 80-åra. Det er en tidkrevende og dyr hobby – men veldig gøy, forklarer damene, som lager et ekstra produkt på dugnad for hver renning. Det selges til inntekt for laget på den årlige julemessa.

– Vi har store lokaler og høy husleie som skal betales til Fylkeskommunen. Så vi er hele tida avhengige av å skaffe inntekter til laget.

Skinnarbeid er populært i Tromsø. Her sys det på en sauefell dekorert med blokktrykk. Foto: Marius Fiskum 

Fra selvhjelp til skaperglede

Tromsø Husflidslag ble stiftet i 1922, som et av de første lokallagene i Nord-Norge.

«Hjelp til selvhjelp» var slagordet. Som hos andre husflidslag på den tiden, var tanken at husflidproduksjon kunne gi befolkningen ekstra inntekter. Fattige familier skulle oppfordres til å selv lage det som trengtes av klær, utstyr og verktøy i husholdningen. I tillegg kunne de selge hjemmelagde produkter i byens husflidsutsalg. Slik kunne husflidsproduksjon bidra til å løse det som var Norges største samfunnsproblem på den tida, massefattigdommen.

Votter, gulvmatter, trearbeid, strikkeplagg og selskinnstøfler var produkter som i mange år ga viktige kroner til både tromsøfamilier og husflidslaget, står det i boken «Tenkende hender». Åsa Elstad er redaktør og forfatter av boken, som ble utgitt i forbindelse med lokallagets 100-årsjubileum.

I dag drives de fleste av skaperglede, ikke nød. Husflidslaget er en kilde til både fellesskap og kunnskap for de rundt 170 medlemmene.

Rundt 30 medlemmer er aktive i vevgruppa, som holder til i  vevstua i førsteetasje. Foto: Marius Fiskum

Dypdykker i tommelfellinger

Hos Tromsø Husflidslag arrangeres det kurs i blant annet søm, vev, skinnarbeid og samisk håndverk. Populære er også treffene for barn og unge, som foregår rett etter skoletid og inkluderer servering av kveldsmat.

– Vi blir som reservebestemødre. Det er kreative unger, og vi har det utrolig artig sammen, forteller Ruth Tove Sletten, som er en av fire frivillige som bidrar annenhver onsdag.

Husflidslagets strikkegruppe ligger heller ikke på latsiden. De siste årene har laget lansert tre vottemodeller med tilhørende garnpakker.

De fleste i lokallaget fyller ledige stunder ved å la strikkepinnene gå. Foto: Marius Fiskum

To av vottemønstrene er basert på gamle modeller og selges på Norges arktiske universitetsmuseum.

– Det er veldig mange fine detaljer på de gamle vottene. Vi har rekonstruert mønster, strikket prøver og til slutt laget garnpakker, forteller Kari Krogstad og Anne Bruvold, som har utforsket både vottenes historie og ørsmå forskjeller i tommelfellinger og andre detaljer. Når de ikke lager strikkeoppskrifter er de er henholdsvis dataingeniør og astrofysiker. Kompetansen er det ingenting å si på.

Uvurderlig innsats

I mange år har den årlige julemessen vært en av husflidslagets største visningsarenaer. Her selges produkter medlemmene har laget gjennom hele året. Men i jubileumsåret har lokallaget også kunnet vise seg fram for tromsøværinger og turister i de staselige omgivelsene på Norges arktiske universitetsmuseum.

Utstillingen «Dugnad i veven» åpnet høsten 2022 og stod fram til våren 2023. Åtte lokale husflidslag bidro med vevnader basert på tekstilprøver samlet inn av Anna Grostøl og Elvine Balsvik på 1940- og 1950-tallet.

Torunn Sedolfsen (t.h.) forteller om tekstil­tradisjonene til Heidi Adolfsen (t.v.) og Lena Aarekol. «Dugnad i veven» viste fram nye vevarbeider basert på gamle stoffprøver. Foto: Olga Shavrina

Museumsdirektør Lena Aarekol skryter av samarbeidet med husflidslagene.

– Elvine Balsvik gjorde et fantastisk arbeid, helt på egenhånd. Det er jo en kjempeskatt, som vi er glade for at husflidslaget henter frem og bruker. Et museum kan ikke alene ta vare på en tradisjon eller videreutvikle den. Vi trenger ildsjeler og entusiaster som vil jobbe videre med tradisjonen. De frivillige gjør en uvurderlig innsats, sier hun.

Lokale vevtradisjoner

Torunn Sedolfsen kjenner de lokale vevtradisjonene godt. Midt på 1980-tallet katalogiserte hun museets tøyprøvesamlinger fra Anna Grostøl og Elvine Balsvik.

– Dessverre får ikke det tradisjonelle kvinnearbeidet og den tekstile kulturarven mye oppmerksomhet, verken da eller nå. Derfor er det gledelig at vi i denne utstillingen får vist fram tøyprøvene sammen med rekonstruksjoner av stoff fra samlingene, sier Torunn, som i 2020 ga ut boka «Tekstiler i Troms – en kvinnehistorie».

Etter utgivelsen tok husflidslaget kontakt og ba henne bidra til prosjektet «Dugnad i veven». Torunn laget vevmønstrene og veiledet husflidslagene underveis, samt deltok i planlegging av utstillingen. Åsa Elstad var kurator.

Heidi Adolfsen var leder av Tromsø Husflidslag i jubileumsåret. Hun bidro både med å arrangere utstillingen, og rent praktisk ved å lage flere av produktene som var utstilt. Jakken og kåpen i moderne snitt er sydd av ullstoff hun selv har vevd, basert på de gamle tekstilprøvene.

 Heidi Adolfsen (t.v.) vevde tekstiler og sydde en oransje jakke og en grønn kåpe i moderne snitt til jubileumsutstillingen. Her med Lena Aarekol fra museet, en viktig samarbeidspartner. Foto: Olga Shavrina

Hjemmevevde tekstiler har lange tradisjoner i Norge, men i dag er de fleste som vever godt voksne, både i Tromsø og ellers i landet.

– På en måte er jeg optimistisk for fremtiden, de yngre er jo veldig opptatt av bærekraft, redesign og søm. Men jeg er litt bekymret for vevfaget. I det offentlige skoleverket blir det mindre og mindre undervisning i søm og vev. Hvis en ungdom er interessert, er det den frivillige sektoren som må lære det bort, sier Heidi.

Sosialt fellesskap

Ingunn Fagerheim er en av veteranene i Tromsø Husflidslag. Hun meldte seg inn i 1985. Vevkurset den gang var omfattende, i løpet av ett år gikk hun på kurs i 300 timer. Men hun fant åpenbart sin lidenskap, for 38 år senere svinger hun fortsatt skyttelen.

– Jeg har vært på vevstua fire dager denne uka, fordi jeg holder på å veve spisebrikker. Det sosiale fellesskapet betyr mye for meg, spesielt etter korona, forklarer den pensjonerte ingeniøren, som allerede har planer for sine tre-fire neste vevprosjekter.

Ingunn Fagerheim er veteran i lokallaget, mens Henriette Solberg Robertsen er rimelig fersk. Foto: Marius Fiskum

Husflidslaget satser på nye 100 år med håndverksglede. For det mangler ikke på håndverksinteresse her i nord. Bare 15 minutter unna ligger Kvaløysletta Husflidslag. Og de to naboene samarbeider godt, blant annet med museumsutstillingen.

Det gode naboskapet ble tydelig da Tromsø Husflidslag utlyste en konkurranse for å markere sine 100 år. Mange sendte inn forslag til oppskrift på det strikkede håndplagget, som skulle hete Jubileumsvotten. Og helt uten sure miner ble vinneren ble kåret – en dame fra nabo-lokallaget!

Kilder: Tromsø Husflidslag, Norges arktiske universitetsmuseum, bøkene «Tekstiler i Troms – en kvinnehistorie» av Torunn Sedolfsen og «Tenkende hender» av Åsa Elstad.