Bruk av mangletre/rullargong

I mange hjem henger det et mangletre, og enkelte steder har man og en manglestokk hengende ved siden av. Men bruken av disse er for det meste gått i glemmeboka.

I Wikipedia har de følgende å fortelle:

I Norge er de eldste mangletrærne daterte fra 1600-tallet. Etter hvert ble mangletrær avløst av klesruller, strykejern, lintøypresser, rullebord og manglekasser. Men det fortelles at mangletrær enda var i bruk flere steder i landet omkring 1960. Selv om de fleste da hadde fått både klesruller og elektriske strykejern kunne det være greit å ty til mangletreet i en snarvending. Ved bruk av strykejern har hvitt tøy lett for å gulne, og da kunne mangletreet være et godt
alternativ.

Når tøyet skal rulles blir det fuktet eller tatt inn litt før det er helt tørt etter vask.
Så må det strekkes og rulles tett og stramt rundt stokken. Hvis det er små eller fine plagg som skal behandles forsiktig, kan man rulle et håndkle eller et annet tøystykke utenpå. Rullen blir så lagt på et bord. Er bordet rent og slett kan man mangle rett på platen, og ellers kan man bruke et stykke tøy, gjerne av ull, som underlag. Med én hånd på håndtaket og den andre på den fremre enden skal mangletreet presses ned med kroppstyngden mens rullen blir dratt fram og tilbake.
Slik kan man glatte alle slags plagg av lin og bomull som det ikke er knapper i.

Formidlingen av denne rødlisteteknikken foregikk sommeren 2021. Demonstrasjon og forklaring av bruk av mangletre og rullargong var gjort ved Anne Karine Holsbrekken gjennom dagen inne i Bellestugu på Bygdemuseet i Lesja, der folk også fikk prøve seg på teknikken.

Kilder: Anne Karine Holsbrekken

Kontaktinformasjon: Husflidslaget i Lesja
Dette prosjektet fikk tredjepremie i Oppland Husflidslag sin rødlistekonkurranse i 2024.

Om Rødlista: Rødlista er en landsomfattende dugnad for å samle inn, dokumentere og ha opplæring i håndverkskunnskap som står i fare for å bli glemt. Husflidslagene velger selv teknikkene de vil arbeide med.