Sopp som ved første øyekast kan se kjedelig og fargeløs ut, kan gi de utroligste farger. Det vet Anna-Elise Torkelsen alt om.

Foto: Lena Sveen

Anna-Elise Torkelsen (84) åpner smilende døren i huset sitt i Oslo, et hjem fylt med farger og husflid.

– Velkommen, kom inn!

Hun viser meg veien gjennom kjøkkenet. Her har hun i årevis farget med sopp og lav på komfyren, eksperimentert og nøye merket og nedtegnet sine erfaringer.

For selv etter å ha viet hele sitt yrkesaktive liv til forskning og folkeopplysning rundt sopp og nyttevekster, er hun ikke lei. Anna-Elise holder kurs i soppfarging og i fritiden skaper hun vakre strikkeplagg i naturfarger. Ute i stuen har hun en egen, liten stasjon med kaffemaskin, kapsler og kopper – selvfølgelig med soppmotiv.

– Det er fantastisk og forunderlig hva naturen byr på. Den moderne soppfargingen og kunnskap om dette, nådde Norge på slutten av 1970-tallet. Tidligere farget de med lav, forteller Torkelsen, som ble gitt ansvaret for det nye fagområdet i det som den gang het Nyttevekstforeningen.

Et fargehjul av soppfarget garn, alle merket med latiske navn. Soppfarging med Anna-ELise Torkelsen. Foto: Lena Sveen

Et fargehjul av soppfarget garn, alle merket med latiske navn. Foto: Lena Sveen

ANNA-ELISE TORKELSEN (84)
Pensjonert biolog
Bosted: Oslo
Bakgrunn: Konservator ved Naturhistorisk museum i Oslo fra 1985 til 2000. Har drevet med soppfarging siden 1978. Skrev boken «Vakre farger fra naturen – farging med sopp og lav» i 2021.
Akkurat nå: Holder kurs i soppfarging i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund.

En gryende interesse får spire

45 år senere er Anna-Elise en av de med mest kunnskap om soppfarging her til lands. Som barn var hun mest interessert i blomster og planter. Men da hun begynte på universitetet, flyttet fokuset seg fra kjemi og botanikk til sopp og nyttevekster.

– Forskningen og den nøye kartleggingen har alltid tiltalt og fascinert meg. Det er spennende med eksperimenteringen. I tillegg kommer man seg ut i frisk luft og natur og deler en felles interesse med et engasjert og fargerikt miljø, sier den pensjonerte biologen.

– Dette er en hobby man kan ha livet ut.

Anna-Elise strikker med selvfarget garn. Foto: Lena Sveen

Internasjonale sopptreff

Anna-Elise har hatt en sentral rolle i Norges sopp- og nyttevekstforbund siden 1968 og jobbet i mange år som konservator ved Naturhistorisk museum.

Hun har utviklet kurs, uteksaminert soppsak­kyndige og skrevet flere bøker om emnet.

– Jeg har ennå den første boken jeg fikk i 1978, «Let’s Try Mushroom for Color». Den ble skrevet fire år tidligere av amerikanske Miriam Rice, som gikk bort i 2010.

Soppfargere verden over har fortsatt arbeidet Rice startet. Eksperimentering, tips og råd deles velvillig innad i miljøet sammen med gleden og engasjementet.

Det avholdes også nasjonale og internasjonale treff der soppfargere møtes, utveksler erfaringer og hvor man kan stille ut arbeider, selge tørket sopp, farget garn og andre produkter.

Venter i spenning

Hjemme hos Anna-Elise preger naturens pigmenter interiøret. Her er det veggtepper, puter og pledd i varme farger. Hun har funnet fram esker og kurver som viser noe av det hun har produsert gjennom årene.

 Soppfarging med Anna-ELise Torkelsen. Babyjakke og lappeteppe i selvfarget garn. Foto: Lena Sveen

Babyjakke og lappeteppe i selvfarget garn. Foto: Lena Sveen

– Dette er mitt første soppfargede plagg fra 90-tallet. Da farget og strikket jeg en babyjakke til mitt barnebarn, forklarer hun.

Det lille strikkeplagget er et nydelig håndarbeid og ser nesten kjøpt ut, men den har en historie og sjel som ikke kommer fra butikkhyllene.

Langt større er et pledd satt sammen av ruter i forskjellige farger av soppfarget garn.

– Dette er fra 2021 og jeg kaller det korona-pleddet.

Soppfarging med Anna-ELise Torkelsen. Soppen plukkes, tørkes og veies før den brukes til farging. Foto: Lena Sveen

Soppen plukkes, tørkes og veies før den brukes til farging. Foto: Lena Sveen

Kunnskapen om å farge med naturens pigmenter, ble tidligere muntlig overlevert. Torkelsen er en av dem som har bidratt til at kunnskapen blir bevart for ettertiden.

Fortsatt finner hun glede i hver eneste sopp og hvert eneste nøste.

– Når de gode fargesoppene ligger i kurven etter endt skogstur, er neste trinn å koke fargesuppe og legge garn i. Så venter man i spenning på resultatet. Garn i alle regnbuens nyanser varmer en soppfargers hjerte.

Denne saken står på trykk i magasinet Norsk Husflid 4/23.

Krav til fargesopp

• Soppen må inneholde et eller flere fargepigmenter. Man kan ikke se på utsiden hvilken farge soppen avgir. For eksempel gir kanelkjuke fiolett, rødskiveslørsopp rødt og fløyelspluggsopp grønt. • Fargepigmentene må være løselig i vann. • Fargepigmentene må kunne binde seg, det vil si at de inngår i en fast kjemisk forbindelse med tekstilfibrene. • Fargen må ha god lysekthet, så den ikke falmer med tiden. • Fargen må være vaskeekte, så den ikke skylles ut med vaskevannet. Kilde: Anna-Elise Torkelsen

Slik farger du garn med sopp

Både fersk og tørket sopp og lav brukes. Sopp inneholder rundt 90 prosent vann, så tørket sopp tar betraktelig mindre plass. – Jo mer sopp, jo mer konsentrert farge. Mindre sopp gir lysere farge. Noen sopper inneholder mer fargepigment, så da trenger man ikke så mye, forklarer Anna-Elise Torkelsen. Soppen bør helst tørke i biter i sopptørker (grønnsakstørker) eller i stekeovn ved 50-60 graders varme. Tørket sopp oppbevares i poser eller bokser og har lang holdbarhet. Den kan også dypfryses. Før farging beiser man garnet, det vil si at ufarget garn legges i bad med oppløste metallsalter. Ofte beiser man garnet den ene dagen og farger neste dag. Beisingen gjør at fargepigmentene fra soppen lettere fester seg til fibrene i garnet og øker lysektheten. Beisetiden varierer fra 15 til 60 minutter. Etterpå skylles garnet i vann og tørkes, eller legges direkte i fargebadet. Fargebadet gjøres klart ved å legge delt eller knust, tørket sopp i en kjele fylt med vann. – Soppbitene skal kokes og få flyte fritt. Dette kan ta 30-60 minutter, forteller Torkelsen. Mindre biter gir bedre farge. Resultatet er uavhengig av vannmengden. Fibrene vil ta opp den pigmentmengden som er tilgjengelig. Når fargebadet er klart og silt for soppbitene, legges det beisede garnet oppi. Fargetid er om lag én time ved 80˚C. Jevnlig røring i farge-badet vil gi et jevnere fargeresultat. Som oftest vil det være mer fargepigment igjen etter første farging. Man kan derfor legge nytt garn i fargebadet og bruke det en eller flere ganger (andre bad, tredje bad osv.) Garnet blir lysere på farge i etterbad. Ferdigfarget garn skylles til rent vann, tørkes og er klart til å brukes.