Anna-Elise har farget med sopp i 45 år

Anna-Elise Torkelsen (84) åpner smilende døren i huset sitt i Oslo, et hjem fylt med farger og husflid.

– Velkommen, kom inn!

Hun viser meg veien gjennom kjøkkenet. Her har hun i årevis farget med sopp og lav på komfyren, eksperimentert og nøye merket og nedtegnet sine erfaringer.

For selv etter å ha viet hele sitt yrkesaktive liv til forskning og folkeopplysning rundt sopp og nyttevekster, er hun ikke lei. Anna-Elise holder kurs i soppfarging og i fritiden skaper hun vakre strikkeplagg i naturfarger. Ute i stuen har hun en egen, liten stasjon med kaffemaskin, kapsler og kopper – selvfølgelig med soppmotiv.

– Det er fantastisk og forunderlig hva naturen byr på. Den moderne soppfargingen og kunnskap om dette, nådde Norge på slutten av 1970-tallet. Tidligere farget de med lav, forteller Torkelsen, som ble gitt ansvaret for det nye fagområdet i det som den gang het Nyttevekstforeningen.

Et fargehjul av soppfarget garn, alle merket med latiske navn. Foto: Lena Sveen

ANNA-ELISE TORKELSEN (84)
Pensjonert biolog
Bosted: Oslo
Bakgrunn: Konservator ved Naturhistorisk museum i Oslo fra 1985 til 2000. Har drevet med soppfarging siden 1978. Skrev boken «Vakre farger fra naturen – farging med sopp og lav» i 2021.
Akkurat nå: Holder kurs i soppfarging i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund.

En gryende interesse får spire

45 år senere er Anna-Elise en av de med mest kunnskap om soppfarging her til lands. Som barn var hun mest interessert i blomster og planter. Men da hun begynte på universitetet, flyttet fokuset seg fra kjemi og botanikk til sopp og nyttevekster.

– Forskningen og den nøye kartleggingen har alltid tiltalt og fascinert meg. Det er spennende med eksperimenteringen. I tillegg kommer man seg ut i frisk luft og natur og deler en felles interesse med et engasjert og fargerikt miljø, sier den pensjonerte biologen.

– Dette er en hobby man kan ha livet ut.

Anna-Elise strikker med selvfarget garn. Foto: Lena Sveen

Internasjonale sopptreff

Anna-Elise har hatt en sentral rolle i Norges sopp- og nyttevekstforbund siden 1968 og jobbet i mange år som konservator ved Naturhistorisk museum.

Hun har utviklet kurs, uteksaminert soppsak­kyndige og skrevet flere bøker om emnet.

– Jeg har ennå den første boken jeg fikk i 1978, «Let’s Try Mushroom for Color». Den ble skrevet fire år tidligere av amerikanske Miriam Rice, som gikk bort i 2010.

Soppfargere verden over har fortsatt arbeidet Rice startet. Eksperimentering, tips og råd deles velvillig innad i miljøet sammen med gleden og engasjementet.

Det avholdes også nasjonale og internasjonale treff der soppfargere møtes, utveksler erfaringer og hvor man kan stille ut arbeider, selge tørket sopp, farget garn og andre produkter.

Venter i spenning

Hjemme hos Anna-Elise preger naturens pigmenter interiøret. Her er det veggtepper, puter og pledd i varme farger. Hun har funnet fram esker og kurver som viser noe av det hun har produsert gjennom årene.

Babyjakke og lappeteppe i selvfarget garn. Foto: Lena Sveen

– Dette er mitt første soppfargede plagg fra 90-tallet. Da farget og strikket jeg en babyjakke til mitt barnebarn, forklarer hun.

Det lille strikkeplagget er et nydelig håndarbeid og ser nesten kjøpt ut, men den har en historie og sjel som ikke kommer fra butikkhyllene.

Langt større er et pledd satt sammen av ruter i forskjellige farger av soppfarget garn.

– Dette er fra 2021 og jeg kaller det korona-pleddet.

Soppen plukkes, tørkes og veies før den brukes til farging. Foto: Lena Sveen

Kunnskapen om å farge med naturens pigmenter, ble tidligere muntlig overlevert. Torkelsen er en av dem som har bidratt til at kunnskapen blir bevart for ettertiden.

Fortsatt finner hun glede i hver eneste sopp og hvert eneste nøste.

– Når de gode fargesoppene ligger i kurven etter endt skogstur, er neste trinn å koke fargesuppe og legge garn i. Så venter man i spenning på resultatet. Garn i alle regnbuens nyanser varmer en soppfargers hjerte.

Denne saken står på trykk i magasinet Norsk Husflid 4/23.