Livets krans

Sirkelen er den mest perfekte, ideelle og fullkomne formen.

Sitatet stammer fra den greske filosofen Platon, som i 380 fvt. dannet det vi i dag omtaler som Europas første akademi. I mangel på kanter eller brudd, er sirkelen en behagelig form å se på, men også noe langt mer enn bare vakker. Kransen symboliserer intet mindre enn selve livet.

Som et årshjul kan kransen vise at tilværelsen består at et evig gjentagende mønster av høst, vinter, vår og sommer. Kransen kan også være et tegn på det enkelte individs eksistens i form av fødsel og død.

Når tilværelsen formes som en sirkel, kan dette gi menneskene både mot og håp. Sirkelen viser at det alltid vil komme en ny tid, livet har ingen start eller slutt, men er en del av en større og harmonisk enhet. Som ordtaket sier: Ringen er sluttet.

Blomstene bindes i ring, som et symbol på evigheten. Foto: Alexander Hall/imagebank.sweden.se

Ringdans

Livets hjul blir ofte trukket fram av dem som tror på reinkarnasjon, der hjulet inneholder de leksjonene vi blir presentert for i dette – og i tidligere liv.

Menneskemengder som holder hverandre i hendene og danser ringdans er både i norrøn og kristen tid en handling som rent fysisk markerer evigheten, men som også er med på å holde onde makter unna.

I desember går vi rundt juletreet, og på sommeren danser vi rundt bålet. I Sverige danses det også rundt den karakteristiske midtsommerstangen, også kalt mai-stang, og dette foregår på midtsommeraften.

Hindret onde makter

I Norge er denne dagen lagt til 23. juni. Kongesagaen «Ågrip» er det eldste skriftlige dokumentet som stadfester tradisjonen.

Her står det at Olav Tryggvason avskaffet de gamle blotene og innførte i stedet en høytid tilegnet døperen Johannes. Datoen var da 24. juni og ble lovfestet som fridag. Under middelalderen fikk du bot hvis du arbeidet på denne dagen.

I dag kaller vi festen for sankthans etter døperen Johannes. Noen benytter også navnet jonsok. I Sverige har man beholdt den før-kristne betegnelsen «midsommarafton», som jo er sammensatt av to begrep, «midt» og «sommer», og viser til det faktum at vi fra nå av får lengre og lengre netter og kortere og kortere dager.

Nettopp ved et slikt skifte i kalenderen trodde man at både gode og onde makter var spesielt aktive, men at kransen kunne forhindre ulykke.

Å binde en krans kan gi en opplevelse av harmoni. Formen ble fra tidlig tid betegnet som fullkommen. Foto: Marte Østmoe

Kraft og mot

Også innen litteraturen kan vi lese om kransens makt. Bok nummer én i Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter, heter nettopp «Kransen».

Det finnes mange forklaringer på valg av tittel, men helt konkret peker dette på en spesiell hendelse der Kristin som syvåring er med faren og fire svenner med på tur i Heimhaugen. Jenta våkner tidligere enn de andre i følget og drar ut på oppdagelsesferd sammen med hesten Gullsvein. Etter en stund møter hun imidlertid alvemøen. Alven rister på en krans av gull, og det er nære på at Kristin trollbindes.

Undset mottok i 1928 Nobelprisen i litteratur for sitt verk. Det var mye på grunn av hennes detaljerte kunnskap om hvordan det var å leve i Norden under middelalderen.

Alvetroen og hvilken kraft kransen har i denne scenen illustrerer nettopp dette.

En krans av ulike blomster kan symbolisere hvordan hver enkelt av oss, når vi står sammen, danner en større enhet. Foto: Marte Østmoe

Vennlige dytt til nye, gode år

Bruk av sirkelen eller kransen er med andre ord knyttet til ulike ritualer, både for å fremkalle lykke og for å beskytte mot ulykke.

Ved aktivt å benytte kransen som form kunne bøndene be om et frodig år. Det ble bakt sirkelformede kringler, paier og brød. Natt til sankthans måtte det plukkes en blomst ved hver teig, og disse skulle bindes sammen til en krans. En slik handling ville gi ekstra grøde.

Kransens effekt hadde ikke bare virkning for den enkelte. Når man laget en slik form var man også med på å dytte årshjulet videre slik at det kunne fortsette å snurre.
Fortsatt dekorerer vi hus og hjem med blomsterkranser. Først og fremst er det vakkert, estetisk og som Platon sier – en fullkommen form – men historisk sett er kransen et symbol på selve livet.

Kilder: Bøkene «Levende ritualer – ved livets og naturens overganger» av Linde Borgen, «Merkedager og gamle skikker» av Per Hock og «Håndbok for hekser – veiledning i positiv heksekunst» av Susan Bowes, tidsskriftet Ottar utgave 5/12, samt nettsaker hos Alt.dk, adventures.is, Nettavisen og Wikipedia.

Denne saken står på trykk i magasinet Norsk Husflid 3/23.