I Esther Haukelands bok Plantefarging<\/em> fra 1989 kan man lese:<\/p>\n I det femtende og sekstende \u00e5rhundrene skjedde en stor utvikling av farging som h\u00e5ndverk i Frankrike, Nederland og Belgia. Fargerh\u00e5ndverket i Skandinavia kunne ikke m\u00e5le seg med disse landene, men mye fargeplanter ble brukt i hjemmene. Da de syntetisk framstilte fargestoffer ble popul\u00e6re gikk mye kunnskap om plantefarging tapt. En ganske utbredt interesse for plantefarging har imidlertid holdt seg levende i Norge bla. takket v\u00e6re vevtradisjonen, strikking og den utbredte bruken av bunader. Kjente vevkunstnere som Frida Hansen (1855-1931), Hannah Ryggen (1894-1970), Else Halling (1899- 1987) med flere brukte plantefarget garn i sine tepper.<\/p><\/blockquote>\n I 70-\u00e5rene var interessen stor samtidig som man n\u00e5 ogs\u00e5 s\u00e5 svakheter ved bruk av plantefarger, fremst dess mangel p\u00e5 rene, klare farger og lysekthet. Veving av billedvev, \u00e5kl\u00e6r og tepper er sterkt knyttet sammen med kunnskap om plantefarger. Mye av den gamle kunnskapen er nok glemt, men fortsatt finnes mange muligheter \u00e5 l\u00e6re og praktisere denne h\u00e5ndverksteknikken i Norge, og Skedsmo Husflidslag \u00f8nsker fortsatt \u00e5 bidra for \u00e5 holde tradisjonen levende.<\/p>\n <\/p>\n Farging i praksis<\/strong><\/p>\n 1. Sanking<\/p>\n Man begynner med \u00e5 sanke fargeemner som blomster, blader, r\u00f8tter, bark, lav eller sopp. Det er for de fleste en stor naturopplevelse \u00e5 lete etter planter p\u00e5 forskjellige steder, en skattejakt i seg selv og et nytt sett \u00e5 oppleve naturen.<\/p>\n Fargestoffene i planter er oftest sterkest tidlig om v\u00e5ren\/forsommer, men plantene kan h\u00f8stes til de begynner \u00e5 visne. R\u00f8sslyng og lav kan h\u00f8stes hele \u00e5ret. Man kan bruke plantene ferske eller t\u00f8rkede. Noe kan man dyrke i hagen, slik som vaid, indigo og krapp. Soppene kommer gjerne utover h\u00f8sten, men noen kjuker kan h\u00f8ster ogs\u00e5 om vinteren.<\/p>\n 2. Garnet forberedes for farging<\/p>\n N\u00f8ster m\u00e5 gj\u00f8res om til hesper for at fargestoffene skal f\u00e5 jevn tilgang til fibrene. Beis brukes som bindemiddel for at fargestoffene skal feste til garnet, men ved kype farging (vaid, indigo, navle lav, messing lav) brukes ubeisa garn.<\/p>\n Beis er metallsalter som for eksempel Alun \u2013 kaliumaluminiumsulfat, Vinsten \u2013 kremortartari, Jernvitrol \u2013 ferrasulfat, med flere. Man kan enten beise garnet f\u00f8r farging (forbeising), eller s\u00e5 har man beisen i gryta under selve fargingen. Eller man kan beise etter farging for \u00e5 endre fargen (etterbeising).<\/p>\n 3. Fargebad<\/p>\n Det finnes flere metoder for den videre prosessen. Man kan koke fargeemnet og sile fra f\u00f8r garnet legges i gryta eller s\u00e5 legges fargeemnet lagvis med garnet i gryta. Garnet holdes i gryta til det har f\u00e5tt \u00f8nsket fargeresultat, minimum 1 time. Temperaturen i gryta m\u00e5 passes p\u00e5, og temperaturen kan i noen tilfeller avgj\u00f8re hvilke farger man f\u00e5r (bl.a. p\u00e5 krapp).<\/p>\n Avkj\u00f8l gradvis, skyll garnet og heng opp hespa til \u00e5 t\u00f8rk (noen t\u00f8rker f\u00f8rst og skyller seinere). Det er fint arbeid \u00e5 drive med utend\u00f8rs, men ellers er skolekj\u00f8kken med mange kokeplater praktisk.<\/p>\n Noen vanlige fargeplanter: Bj\u00f8rk, reinfana, marik\u00e5pe, rabarbra, l\u00f8kskall, granris, Brun steinlav, indigo, vaid, krapp, fl\u00f8yelspluggsopp, kanelkjuke og mange flere. Man f\u00e5r eksperimentere og pr\u00f8ve seg frem. Det er mange ting som p\u00e5virker resultatet bl.a. hvor planten har vokst, lysforhold, n\u00e5r den er h\u00f8stet, lagring, fargeprosessen, hvilket vann man brukt, redskap (jerngryte kontra st\u00e5lgryte) mm.<\/p>\n 4. Redskap<\/p>\n Det er enkelt utstyr som skal til:<\/p>\n <\/p>\n"},{"acf_fc_layout":"media","media":{"media":{"ID":4874,"id":4874,"title":"Nr 2. 20200913__3","filename":"Nr-2.-20200913__3.jpg","filesize":1342415,"url":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3.jpg","link":"https:\/\/husflid.no\/plantefarging\/nr-2-20200913__3\/","alt":"","author":"4","description":"","caption":"","name":"nr-2-20200913__3","status":"inherit","uploaded_to":4872,"date":"2021-05-18 08:32:43","modified":"2021-05-18 08:32:43","menu_order":0,"mime_type":"image\/jpeg","type":"image","subtype":"jpeg","icon":"https:\/\/husflid.no\/wp-includes\/images\/media\/default.png","width":1181,"height":772,"sizes":{"thumbnail":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3-150x150.jpg","thumbnail-width":150,"thumbnail-height":150,"medium":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3-300x196.jpg","medium-width":300,"medium-height":196,"medium_large":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3-768x502.jpg","medium_large-width":768,"medium_large-height":502,"large":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3-1024x669.jpg","large-width":1024,"large-height":669,"1536x1536":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3.jpg","1536x1536-width":1181,"1536x1536-height":772,"2048x2048":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3.jpg","2048x2048-width":1181,"2048x2048-height":772,"sidebar-featured":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3-75x75.jpg","sidebar-featured-width":75,"sidebar-featured-height":75,"genesis-singular-images":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3-702x526.jpg","genesis-singular-images-width":702,"genesis-singular-images-height":526,"alm-thumbnail":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3-150x150.jpg","alm-thumbnail-width":150,"alm-thumbnail-height":150,"woocommerce_thumbnail":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3-300x300.jpg","woocommerce_thumbnail-width":300,"woocommerce_thumbnail-height":300,"woocommerce_single":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3-655x428.jpg","woocommerce_single-width":655,"woocommerce_single-height":428,"woocommerce_gallery_thumbnail":"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-2.-20200913__3-180x180.jpg","woocommerce_gallery_thumbnail-width":180,"woocommerce_gallery_thumbnail-height":180}},"media_text":""}},{"acf_fc_layout":"editor","title":"","editor":" Skedsmo Husflidslags arbeid med plantefarging<\/strong><\/p>\n Etter flere plantekurs, i tillegg til kurs i soppfarging med Trine Parmer i 2003, 2007, 2010 og Eldbj\u00f8rg Johansen i 2012 ble det valgt plantefarging som tema for v\u00e5rt r\u00f8dlisteprosjekt. To medlemmer i laget Britha O. Molvig og Anne Marie Madssveen \u00f8kte sin kunnskap innen plantefarging gjennom \u00e5 g\u00e5 kurs med Marit S\u00f8rli hos Skauen Husflidslag h\u00f8sten 2015. Britha og Anne-Marie hadde siden temam\u00f8te om plantefarging v\u00e5ren 2016. Temam\u00f8tet var godt bes\u00f8kt og p\u00e5 etterf\u00f8lgende kurs med 10 deltakere ble det farget 72 farger p\u00e5 en helg! Noen hadde gravd etter maurer\u00f8tter hele sommeren, og andre hadde forberedt farging med messing lav og navle lav. Et annet medlem, Anne Sk\u00f8yen, har sammen med Britha O. Molvig v\u00e6rt med som l\u00e6rer de siste \u00e5rene.<\/p>\n H\u00f8sten 2016 hadde Skedsmo Husflidslag temam\u00f8te med Anne Grete Krogstad, og v\u00e5ren 2017 var Anne Sagberg invitert til temam\u00f8te om vaid. Vi hadde plantefargekurs b\u00e5de i 2018 og 2019, og disse gangene farget deltakerne det garnet de selv \u00f8nsket til egne prosjekter. Noen farget vevgarn til bl.a. skillbragd og gubbat\u00e4cke, mens andre farget strikkegarn til gensere og sjal. H\u00f8sten 2020 hadde vi et videreg\u00e5ende kurs, og der testa vi bl.a. ulike forbeiser og etterbeiser p\u00e5 samme fargestoff.<\/p>\n <\/p>\n Farging med vaid<\/strong><\/p>\n Vaid er en to\u00e5rig korsblomst med pilformede blad og gule blomster. F\u00f8rste \u00e5rets blader h\u00f8stes til bl\u00e5farge. \u00c5ret etter f\u00e5r den knallgule blomster som siden gir rikelig med fr\u00f8.<\/p>\n I april 2017 var Anne Sagberg invitert til temam\u00f8te om Vaid. Hun har skrevet boken Vaid: En historie om bl\u00e5tt<\/em> (2015). Det var stort fremm\u00f8te p\u00e5 temam\u00f8tet, etterfulgt av kurs utover h\u00f8sten med lang venteliste. Laget skaffet vaidfr\u00f8 og mange interesserte satte i gang \u00e5 dyrke vaid over denne sommeren.<\/p>\n H\u00f8sten 2018 deltok Hege Dagestad som kursl\u00e6rer p\u00e5 plantefargekurset, og her l\u00e6rte vi en enda enklere metode for \u00e5 farge med fersk vaid. Denne er beskrevet i boka hennes, og vi har dyrket vaid og farget hver h\u00f8st siden. Vi testa i 2020 \u00e5 farge med restene av andre \u00e5rs vaid, og det ble bl\u00e5farge det ogs\u00e5!<\/p>\n <\/p>\n Soppfarging<\/strong><\/p>\n Skedsmo Husflidslag har arrangert soppfarge kurs med en begeistret og kunnskapsrik soppekspert, Trine Parmer. Interessen har v\u00e6rt stor, ofte med lange ventelister til kursene. Det ble arrangert kurs h\u00f8sten 2017, 2018 og 2019.<\/p>\n Eksempel p\u00e5 noen fargesopper: r\u00f8dskivekanelsl\u00f8rsopp, fingerfrynsesopp, gule korallsopper, pluggsopp, sandsopp, steinsopp og mange flere. Forum for soppfargere (FFS) har p\u00e5 sin nettside mye nyttig informasjon.<\/p>\n I v\u00e5rt omr\u00e5de finner vi mye kanelsl\u00f8rsopper som gir r\u00f8de, oransje og gule farger. Vi finner ogs\u00e5 piggsopper som gir bl\u00e5gr\u00f8nne farger. Den grommeste soppen er nok kanelkjuka, og den finnes faktisk i T\u00e6ruddalen den ogs\u00e5!<\/p>\n <\/p>\n Sommerskole<\/strong><\/p>\n Skedsmo Husflidslag har flere \u00e5r ogs\u00e5 hatt plantefarging p\u00e5 programmet p\u00e5 sommerskolen for barn i alder 8-15 \u00e5r. Dette er et arrangement som g\u00e5r over en uke hvor 130 barn f\u00e5r pr\u00f8ve seg p\u00e5 ulike h\u00e5ndverksteknikker inne tre, l\u00e6r, ull og tekstil. Vi har bl.a. kardet og spunnet ull, som barna har kunnet plantefarge etterp\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n Tips til kursopplegg i plantefarging<\/strong><\/p>\n <\/p>\n Videre lesing<\/strong><\/p>\n Eldre klassikere om plantefarging, tilgjengelig gjennom Nasjonalbiblioteket:<\/p>\n Detaljerte beskrivelser med fine bilder finner du blant annet i disse b\u00f8kene:<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/husflid.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Nr-9-Boker_kollage-300x267.jpg\")
F\u00f8r midten av forrige \u00e5rhundre foregikk all farging av tekstiler ved hjelp av fargestoffer fra naturen. De f\u00f8rste syntetisk fremstilte farger kom i 1850-\u00e5rene og mot slutten av \u00e5rhundret slo farging med syntetisk framstilte farger for alvor igjennom. Mennesker har alltid hatt trang til \u00e5 smykke seg selv og sine omgivelser med farger. I Osebergdronningens grav fra tiden \u00e5r 800 \u2013 1000 ble det funnet en liten sk\u00e5l med vaidfr\u00f8 (gir bl\u00e5 farge ved farging). I Osebergfunnet fant man ogs\u00e5 rester av flere forskjellige fargede tekstiler. Et eksempel p\u00e5 h\u00e5ndverksmessig fint utf\u00f8rt farging fra middelalderen finnes i \u00abBaldisholteppet\u00bb (kan ev. v\u00e6re framstilt i Norge) fra omkring \u00e5r 1200 (korstogstiden)<\/p>\n\n
\n
\n
\n