Unge Voksne – «husflid er Holdbart»!

Norges Husflidslag: Holdbar, men kan fikses!

Tyngden av medlemsmassen i Norges Husflidslag (NH) er godt voksne, med verdifull kompetanse og lang fartstid i organisasjonen. Noe de mange Ung Husflid-gruppene rundt om i landet har stor glede av. Men hva kan organisasjonen gjøre for å tiltrekke seg den attraktive gruppen imellom?  NHs unge-voksne-kvartett ivrer for mer action og vil gjerne være med å påvirke.

De er mellom 28 og 37 år og representerer en gruppe som de fleste organisasjoner ivrer etter å se blant sine medlemmer. Men Fredrik Georg Svang Jansen (37), Signe Amalie Sandsør (28), Malin-Charlotte Ødemark (34) og Chanita Thue Fagerhaug (31) har valgt Norges Husflidslag, og sørger for å redusere gjennomsnittsalderen i sine respektive lag. Alle fire sitter i ulike roller i styret i laget sitt, og har gjort seg noen tanker om hva som skal til for at organisasjonen skal bli ettertraktet og tiltrekkende for målgruppen.

Den største utfordringen for Norges Husflidslag er å få med ungdommen. Jeg tror organisasjonen må bli flinkere til å oppsøke ungdom og å være synlige på alle trinn, fra grunnskole til universitet, sier Signe. Hun får følge av Fredrik, som har undret seg over at lagene ikke i større grad har koblet seg på skoleverket. Han er selv lærer på en ungdomsskole i Oslo og har undervist i valgfaget Levende kulturarv og skulle gjerne sett at det var et tettere samarbeid mellom lagene og skolen.

Det er jo en enorm kompetanse i lokallagene som kunne være nyttig i skolen, sier han.

Politisk aktør?

Signe vil også gjerne se et Norges Husflidslag som i enda større grad banker i bordet for å bedre kunst- og håndverksfaget i skolen.

NH bør gå inn som en tung aktør og si: Sånn kan det ikke være! Noen lokallag er flinke og har tilbud til den lokale skolen, mens det andre plasser ikke er noen aktivitet, lagene er ikke der og føler ikke noe ansvar. Kanskje må lokallagene høre fra sentralt hold at de har et mandat som opplærer, at de skal formidle materiell og immateriell kulturarv, sier hun, som selv kommer fra Stjørdal husflidslag og er sekretær i fylkeslaget.

Som vi vet har koronapandemien lammet mye av aktiviteten i lagene, blant annet Chanita har opplevd avlyste kvelder, hun er kasserer i Øyer husflidslag. Malin har erfaring fra Dale, der hun er leder av lokallaget. Hun er også opptatt av den større sammenhengen, at medlemmer i Norges Husflidslag må løfte blikket fra strikkepinnene og være seg ansvaret bevisst om å videreformidle kunnskap. Og at det er viktig å bli mer synlige, de fleste av «firerbanden» har opplevd at folk ikke vet hva NH er når de har foreslått medlemskap.

Mange vet ikke at NH er mer enn en strikkeklubb for gamle damer, sier Fredrik, og Signe istemmer:

Vi må finne på noe som engasjerer folk rundt omkring i Norge, og få dem til å melde seg inn så organisasjonen ikke bare består av gamle damer som vil sitte og strikke. Selv om det er artig med strikking må vi bryte den barrieren, sier hun. Som konkrete tiltak foreslår hun ulike workshops, digitale eller fysiske, og gjerne hvor en lager produkter som appellerer til målgruppen, for eksempel søm av barneklær.

Samtidig er det en fin anledning til å opplyse om temaer som ulike tekstiler og bærekraft.

Alle i panelet er enige om at NHs fokus på reparasjoner og fiksing er bra og har potensiale til å nå ut til mange.  For fremtiden håper de på at flere er blitt mer bevisste på å bruke lokale produkter, og ikke minst mer bruk av norsk ull.

Jeg tror vi må lokke mulige yngre medlemmer med mer bevissthet rundt norsk ull. Kanskje kan vi ha samarbeid med designere som er in i tida, sånn at folk får øynene opp for oss, for eksempel få noen til å designe et plagg som alle bare må lage, sier Signe.

Folk må få vite at hvis man blir med i Norges Husflidslag får man kvalitet som varer livet ut!