Bleikvassli husflidslag har valgt ullsko og ullstøvler som rødlisteteknikk. Fottøy i ull har lang tradisjon i bygda vår og andre bygder på indre Helgeland. Vintrene her er kalde og tørre, så disse ”fotbønan” er ideelle til å holde varmen. Lette er de også.

Ullsko er forløperen til Nesnalobben:

«Det var stor skomangel og overskudd på ull under 2. verdenskrig, og derfor ble hjemmelagde ullsko meget populære i denne perioden. Labber, bummer og ullsko ble laget av tovet saueull, også kalt filt. Den ble klipt til etter mal, og deretter sydd i rutemønter, kalt «stegget», slik at filten ble sterkere. Skoene ble deretter montert på en lest og sydd sammen. Det førte til en form som lignet på kommager eller hudsko. Skoene ble foret innvendig, og det ble sydd på pyntebånd langs kantene utvendig. Deretter ble det videreutviklet egne modeller slik at skoene fikk et personlig preg.

Det det var under et besøk i hjembygda Bardal i 1945 at Åsbjørg Paulsen lærte å lage slike bummer. Det var ei dame fra Korgen (Anna Christine Jacobsen født 8. nov 1881) som var læremester. Da Paulsen kom hjem til Nesna igjen, begynte hun å lage slike ullsko. Hun utviklet en egen modell hvor blant annet hælsømmen fikk en bøy så den ikke skulle irritere leggen.»

https://no.wikipedia.org/wiki/Nesnalobben, hentet 23.3.2017

I Bleikvasslia vet vi at sko og støvler ble laget på flere gårder, og det har vært holdt flere kurs i kunsten. Nesna Fabrikker hadde også mange fra bygda som sydde for seg fram til denne jobben ble flagget ut. Damene som sydde fikk da overta de kraftige industrisymaskinene, og mange er fortsatt i bruk.

Heldigvis er det enda noen som behersker teknikken, og i forbindelse med Bleikvassli husflidslags 25-årsjubileum fikk vi laget “instruksjonsvideoer” av flere husflids- og mattradisjoner fra bygda.  På ullskovideoen demonstrerer Audny Grønli kunsten, og videoen kan du se her: