Ukrainske Myroslava (31) viderefører en eldgammel tradisjon

MAGASINET HUSFLID: – Pysanka forvandler et vanlig egg til et speilbilde av ukrainsk kultur, historie og trossystem. Det er lag på lag med symboler, der folketro, kristendom og tradisjoner er vevd sammen, forteller Myroslava Shevchenko (31).

Den ukrainske kulturviteren er i Norge for å fortelle om pysanka, en levende tradisjon fra før-kristen tid. Sammen med elleve andre tradisjonshåndverkere har hun reist fra det krigsherjede hjemlandet for å dele sin kunnskap med nordmenn.

Pysanka, fra det ukrainske verbet pysaty, betyr å skrive. Eggene blir ikke malt, men lages ved å omhyggelig «skrive» mønster og symboler med en vokspenn, kistka. Etterpå dyppes de i fargebad. Prosessen gjentas i flere omganger, før voksen smeltes bort over et lys. Resultatet blir fargerike og intrikat dekorerte egg.

Har du lyst til å prøve selv? Les oppskriften her.

MYROSLAVA SHEVCHENKO (31)
Kulturolog og pysanka-mester

Bosted: Kyiv, Ukraina

Bakgrunn: Utdannet innen grafisk design og kunst, med en doktorgrad i kulturologi fra National Academy of Arts of Ukraine i Kyiv. Arbeider med fagområdene ukrainsk folke-kunst og tradisjons­håndverk, og ukrainsk grafisk design fra 1900-tallet.

Instagram: @myroslavashevchenko

På bildet: Myroslava iført en tradisjonell, ukrainsk folkedrakt, inkludert blomsterkrans med fjær.

Etter 72 timer på buss, ankommer det ukrainske følget Fredrikstads sjarmerende gamle bydel med brosteinsbelagte gater og teglsteinshus. Myroslava har med seg en samling med egg, og kunnskap nedarvet gjennom generasjoner.

Norsk Håndverksinstitutt står bak utstillingen og mesterklassene, som ble holdt i samarbeid med Fredrikstad Museum høsten 2023.

FOLKETRO OG SYMBOLER

I Ukraina var pysanka opprinnelig en del av vårritualer for å feire at sola vendte tilbake etter en lang vinter. Eggene ble brukt som lykke­bringende talismaner for å fremme god avling og fruktbarhet, og verne mot sykdom, onde ånder og naturkatastrofer.

– Ukrainas territorium er landbruksareal. Folk levde av det de produserte og derfor var denne folketroen så sterk. Som bønder var det helt avgjørende å ha friske husdyr, fruktbar jord og gode avlinger. Pysanka-egg var på en måte magiske, de ga lykke og beskyttelse, forteller Myroslava på ukrainsk, mens søsteren Maria oversetter til engelsk.

Folketro, kultur og religion blir skrevet inn i intrikat dekorerte egg. Pysanka (pysanky i flertall) har vært lykkebringende ofringer for å hylle solas tilbakekomst, fremme fruktbarhet og gode avlinger, og verne mot ondskap og sykdom. Foto: Louisa Bond

Maria skiftet kurs fra juss til kunsthistorie, og deltar på utstillingen med fotografier fra krigen. Myroslava er utdannet innen grafisk design og kunst, og har en doktorgrad i kulturologi. Ved siden av sitt akademiske arbeid er hun en engasjert utøver og formidler av pysanka-tradisjonen.

Å SKRIVE PYSANKA
Allerede som syv-åtte-åring satt Myroslava sammen den erfarne pysanka-mesteren Zoya Stashuk og fulgte interessert med på det detaljerte arbeidet.

– Zoya er en anerkjent mester i tradisjonshåndverk, og har viet livet sitt til å holde kurs, delta på utstillinger og representere pysanka-kunstnere i Ukraina og internasjonalt. Hun er en rik kilde til kunnskap, og vi holder fortsatt kontakt, forteller den unge akademikeren.

Myroslava var en liten jente da hun begynte å interessere seg for pysanka. Her er hun med tradisjonshåndverker Zoya Stashu, en nestor innen pysanka. Foto: privat

Myroslava har fordypet seg i håndverket siden den gang, og er nå selv ansett som en pysanka-mester. 30-åringen holder kurs for både barn og voksne, og deltar på utstillinger nasjonalt og internasjonalt, for å lære kunsten videre og holde tradisjonen levende.

– Det er vanskelig å gi et svar på hvor lang tid det tar å bli en mester. Det er helt individuelt. Du kan raskt lære deg det grunnleggende, og så videreutvikle ferdigheter over tid, forteller hun.

I det gamle Tøihuset fra 1700-tallet som huser Fredrikstad Museum, deler Myroslava kunsten å lage pysanka med en gjeng håndverksinteresserte besøkende. I bakgrunnen spilles tradisjonell bandura-musikk og ved siden av demonstreres petrykivka, utsmykningsmaleri med likhetstrekk til rosemaling. I denne saken kan du lese mer om fremgangsmåten for å dekorere eggene.

ET SJOKK
Reisen til Norge var et velkomment avbrekk. Myroslava, Maria og resten av Ukrainas over 40 millioner innbyggere har en hverdag som er sterkt preget av krigen.

– Mye har forandret seg på disse to siste årene med Russlands fullskalakrig mot Ukraina. Vi har forandret oss, forteller Myroslava.

Myroslava demonstrerer teknikken der dekoren «skrives» på eggeskallet med flytende voks. Foto: Louisa Bond

Etter det første rystende sjokket av å være i krig, har de blitt tvunget til å tilpasse seg en ny hverdag.

– Vi visste ikke hva vi skulle gjøre eller hvordan vi skulle fortsette å leve. Over tid har vi blitt tvunget til å tilpasse oss og leve med konstant fare og totalt endrede prioriteringer i livet.

I hovedstaden Kyiv, et stykke fra frontlinjenes harde kamper, følger de kontinuerlig med på appene som overvåker missil- og droneangrep. Flyalarmen går ofte, både dag og natt, og signaliserer at folk må søke tilflukt.

– Alarmene på natten er spesielt skremmende. Det hender også at vi våkner av eksplosjoner før alarmen går. Men til tross for den psykiske og fysiske påkjenningen, prøver vi å fortsette å arbeide og leve, sier hun.

BÆRER TRADISJONENE MED SEG
Norsk Håndverksinstitutt initierte prosjektet om formidling av ukrainsk tradisjonskunst i samarbeid med den ukrainske organisasjonen Democracy for Peace. Utvekslingen er gjennomført med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

– Immateriell kulturarv er noe man tar med seg. Det eksisterer uavhengig av landegrenser. Selv i veldig vanskelige situasjoner der folk blir drevet fra hjemmet sitt og mye av den materielle kulturarven går tapt, har folk med seg tradisjoner, sier instituttleder Eivind Falk.

Her er det en kursdeltager som har tegnet opp mønsteret med blyant og så påfører første stripe med voks. Foto: Lousia Bond 

Norsk Håndverksinstitutt jobber for å fremme tradisjonshåndverk i tråd med UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

– Det er ikke statisk kunnskap. Det er ikke noe som ligger gjemt under en stein i Kyiv, det er noe levende. Den immaterielle kulturarven er alltid i mennesker, i utøvelsen. Det er i møte med mennesker at kulturarven gjenskapes, forklarer Eivind engasjert og utdyper:

– Vi har så lett for å tenke på håndverk som en oppskrift, men det er faktisk mye mer enn det. Det er alt det som skjer mellom mennesker. Det er et fellesskap som binder oss sammen gjennom generasjoner og på tvers av nasjonaliteter.

LAG PÅ LAG MED HISTORIE
Pysanka er integrert i ukrainsk kultur og folketro. Tradisjonen går helt tilbake til 3-400 år før vår tidsregning. Disse tidlige versjonene var trolig knyttet til kosmisk orden og religiøse ritualer.

Fra middelalderen er det funnet eggformede keramiske rangler i kvinners graver. Ranglene skulle holde unna onde ånder, og det var regionale variasjoner på farge- og mønsterbruk.

Pysanka-egg ble gravd ned i åkere for å fremme god avling, kastet på taket for lykke, lagt i stall og fjøs for å beskytte dyr mot sykdom, eller lagt under bikuber for å oppmuntre biene til å sverme og produsere honning.

Myroslava (t.v.) og søsteren Maria reiste fra Kyiv til Fredrikstad for å formidle ukranisk håndverk. Foto: Louisa Bond

Med kristendommen ble religiøs symbolbruk flettet inn, og etter hvert ble pysanka en viktig del av påskefeiringen. Eggene kunne symbolisere Jesus’ oppstandelse, tilgivelse og nytt liv. I dag gir mange egg til hverandre som gaver i påsken, med ønske om god helse, rikdom og styrke.

– Noen bruker egget som det er, uten å blåse ut innholdet. Det viktigste er å ikke knuse det! advarer Myroslava og Maria, mens de lattermildt forteller om den gangen et pysanka-egg de hadde hjemme i mange år ble ødelagt:

– Det var avskyelig!

Nå er det vanlig å blåse ut egget for å lettere ta vare på det, men opprinnelig ble det brukt rå egg til pysanka. Det var et viktig poeng at egget var befruktet. Pysanka symboliserte fruktbarhet, gjenfødelse og nytt liv, og et ubefruktet egg kunne spre infertilitet blant mennesker og dyr.

En ny vår i en vanskelig tid
Pysanka-tradisjonen var nær utdødd under Sovjet-tiden, tilsidesatt som historiske museums-gjenstander. Siden begynnelsen av 1990-tallet har interessen igjen blomstret. Det er med god hjelp fra organisasjonen The National Union of Folk Art Masters of Ukraine, som Myroslava er tilknyttet. De arbeider for å bevare og videreføre ukrainsk tradisjonshåndverk.

Åttebladsrosen er velkjent i norsk tekstiltradisjon. I pysanka representerer rosen sol eller stjerne, og er et symbol for solguden Dazhboh i gammel slavisk mytologi. Foto: Louisa Bond

Pysanka og annet tradisjonshåndverk har fått et ytterligere oppsving etter krigens inntog.

– Interessen for den levende kulturarven har økt drastisk etter invasjonen av Ukraina. De har egne pysanka-kurs for soldatene, og det er køer av folk som har lyst til å være med, forteller Eivind, som har hatt mange, lange samtaler med den ukrainske gjengen på norgesbesøk. Han legger til:

– Det viser nettopp hvor viktig den immaterielle kulturarven er i en sånn situasjon. De regionale og nasjonale tradisjonene i Ukraina representerer samhold, identitet og tilhørighet. Det binder folk sammen.

Opprettholder verdens orden
En gammel legende forteller at verdens skjebne avhenger av pysanka. Et monster, lenket fast i en hule, sender hvert år sine sendebud ut i verden for å holde øye med folk. Hvis det ikke lenger lages pysanka vil lenkene løsne, monsteret vil slippe fri og verden gå under. Men så lenge pysanka-tradisjonen opprettholdes, forblir monsteret fastlenket og det gode seirer over det onde enda et år.

Med den pågående konflikten i Ukraina som bakteppe, får pysanka enda et lag med mening.

– Utveksling av håndverkstradisjoner er et uttrykk for fred, sier Myroslava. Foto: Louisa Bond

– Håndverkstradisjoner er både noe som binder oss sammen på tvers av nasjonaliteter og som viser vår egen kulturelle tilhørighet. Mens noen nasjoner er i krig, er prosjekter som dette med utveksling av håndverkstradisjoner et uttrykk for fred. Vi kjemper for vår identitet, vår kultur og våre overbevisninger. Vi er alle mennesker, uansett hvor vi er fra. Vi vil leve i fred, ikke krig, avslutter søstrene.

Ved å lære pysanka videre er de med på å holde tradisjonen levende. Og skal vi tro legenden, vil ur-monsteret fremdeles holdes i sjakk.

Denne saken sto på trykk i magasinet Norsk Husflid, utgave nummer 1/24. Saken ble repulisert på nett i april 2025. Ansvarlig redaktør er Hanne Kathrine Bratholt og utgiver er Norges Husflidslag.