Webinar: Tre og miljø

I anledning Husflidsdagen 2021 arrangerte Norges Husflidslag et gratis webinar om Tre og miljø. Les også om det andre webinaret, Tekstiler og miljø. På Husflidsdagen står organisasjonen samlet for å vise hva husflid er, med aktiviteter og arrangementer over hele landet. Les mer her.

Satsingsområdet for Norges Husflidslag frem mot 2022, er Holdbart, og knytter seg til FNs bærekraftsmål nr.12: Ansvarlig forbruk og produksjon. Norges Husflidslag jobber spesielt med hvordan materialkunnskap, håndverk og husflid kan hjelpe oss til å ta mer ansvarlige valg som forbruker.

Skogen som karbonlager
Menneskeskapte utslipp fører til en økning av CO2 i atmosfæren, økt drivhuseffekt og klimaendringer. Siden slutten av 1800-tallet har gjennomsnittstemperaturen på jorda økt med omtrent 1 grad, og temperaturen stiger raskt. De 10 varmeste årene har vært målt i løpet av de siste 16 årene, ifølge tall fra Miljødirektoratet. For å nå FNs klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, må vi bruke mindre fossile ressurser og tenke mer langsiktig.

Den gode nyheten er at skogen fungerer som et naturlig karbonlager, og i Norge er vi så heldige at vi omgir oss med trær. Som del av fotosyntesen tar trær og planter opp CO2 og lagrer det.

«På verdensbasis tar skog og landarealer opp omtrent 25% av de menneskeskapte klimagassutslippene, og i Norge tar skogen opp omtrent 50%,» sier Husflidskonsulent i Hedmark, Arild Larsen. Han legger til at også når treet felles og brukes som bygningsmaterialer så frigjøres likevel ikke karbondioksidene. CO2 lagres i treet helt til treet råtner.

Skogen i Norge
Det finnes ca. 20 viltvoksende trær i Norge. Blant de vanligste treslagene er gran, furu og bjørk. Hva kan du om trærne som omgir deg?

Gran er et lyst trevirke som lukter lite, og skal du bruke bartrær til kjøkkenredskaper er gran derfor et godt valg. Gran brukes blant annet til kledning, konstruksjonsvirke, møbler og instrumenter.

Mange husker furumøblenes glansalder på 70 og 80-tallet og vet at furu gulner over tid. Men visste du at malmfuru er saktevokst furu som har stor andel kjerneved, inneholder mye harpiks og er derfor motstandsdyktig mot råte? Det er grunnen til at malmfuru brukes til lafting, andre konstruksjoner som skal tåle mye og vare lenge.

Bjørk er lett gjenkjennelig med hvit stamme. Som trevirke er den hard og seig, og har lite tydelige årringer. Bjørkerøtter brukes til tægerbinding, en gammel teknikk for å lage kurver og fat.

Matboks fra Oldtiden
Never, det ytterste laget av barken på bjørk, er et holdbart materiale som tradisjonelt har vært brukt til bokser og beholdere, flettede kurver, neverkonter, og under torvtak.

Larsen forteller at never inneholder betulin, som gjør at det er motstandsdyktig mot råte og virker konserverende på mat. Faktisk er den eldste neverboksen som er funnet ca. 10.000 år gammel, gravd ut av en myr i Danmark.

«Det som er enda mer imponerende er at i den neverboksen var det fremdeles rester av smør. Det sier noe om kvaliteten på never som materiale,» sier Larsen.

Never kan flekkes, altså skjæres av treet, på forsommeren når sevja stiger på sitt meste. Det skader ikke treet, men vil etterlate et sår som etter hvert mørkner. «Det er viktig å bare ta det ytterste laget, og ikke fjerne bastlaget som ligger under. Da vil man skade treet,» påpeker Larsen.

Husk at skal du flekke never, hogge eller sanke materialer fra skogen, må du spørre grunneier først.

Falle i staver
Tre er et allsidig materiale. Det kan sveipes, flettes, lagges, dreies, skjæres, spikkes og snekres.

Sveiping er en teknikk tatt i bruk allerede i jernalderen, der tynne treflak varmes opp, bøyes og sys sammen. Det brukes til å lage runde eller ovale esker og beholdere, men også til instrumenter som gitarer, brukes samme teknikk.

Lagging brukes for å lage kar, fat og tønner til flytende væsker. Her blir loddrette trestaver bundet sammen, og skal karet være tett, må det trutnes. Tre sveller når det er fuktig og krymper når det tørker. Tørker karet ut løsner stavene og derfra kommer uttrykket «å falle i staver».

Ta vare på treproduktene dine
Ikke vask tresleiven og trebestikket i oppvaskmaskinen. Vask kjøkkenredskapene i tre for hånd, og de vil holde seg fine og vare lenge. Flere nyttige tips til vedlikehold av treprodukter kan du lese her.

Har du likevel et bestikk med sprukket skaft? Hvorfor ikke spikke et nytt? Her finner du fremgangsmåte for å lage nytt skaft til bestikk.

Helt rått
Emnesløyd, eller «green woodworking», har vært i vinden de siste årene. Her brukes ferske emner rett fra skogen, altså rått trevirke, som er mykere og enklere å jobbe med. Da kan man skjære med håndverktøy og lage alt fra sleiver og fat til krympebokser, krakker og stoler.

Du kan også lage et helt unikt ringspill. Annie Eikenes, Husflidskonsulent i Vestfold, viser med smittende entusiasme hvor enkelt og morsomt det er å lage ditt eget ringspill. Med enkle verktøy, som en japansag eller kraftig greinsaks, kan du kappe stødige pinner i passe lengder. Med spikkekniv kan du forme en spiss nederst og avslutte toppen med en kule, et hjerte, eller kanskje noe helt annet. Litt maling, og pinnen blir enda mer spesiell.

Ringene kan du flette av kvister fra sibirkornellen i hagen, rogn, hassel, bjørk eller pil. Du kan også lage ringer av tau eller hva med å veve dine egne? Til en enkel brikkevev trenger du bare to brikker, klippet ut av en melkekartong, og oppklippede remser av gamle t-skjorter.

I boka Vev Vel finner du fremgangsmåte til hvordan du vever bånd med to brikker. I Norges Husflidslags nettbutikk finner du i tillegg spikkekniver, nyttig utstyr og flere lærerike bøker.

Viltvoksende flettematerialer
Kurv, korg, meis, neverkont og kipe. Kurven gjorde det mulig å sanke fra naturen og bære det man fant med hjem, og kanskje er kurven en av menneskets største oppfinnelser?

«Til fletting kan mange ulike materialer brukes, men teknikken er overraskende lik på tvers av landegrenser verden over,» forteller Larsen.

Fletting er blant de tingene det ikke finnes maskiner for. Enten det er den lille kurven med hvitløk i matbutikken eller en stol med flettet sete, er det hender som skal til, minner Elin Gilde Garvin om. Hun er Barne- og ungdomskonsulent i Norges Husflidslag, har jobbet mye med kurvfletting og er, kan hende, Norges eneste master i lindebast.

Garvin tar oss med ut i skogen for å sanke viltvoksende flettematerialer. Hassel, bjørk, selje, sibirkornell og sjøsivaks er blant materialer hun bruker. Sjøsivaks kjenner nok mange fra Jærstolen, og det har også tradisjonelt vært brukt til tau og, til og med, sko.

Teknikken med å lage sivsko har Jæren Husflidslag jobbet spesielt med, som del av Norges Husflidslags prosjekt Rødlista. Rødlista er en dugnad for å samle inn og dokumentere husflid- og håndverksteknikker som står i fare for å bli glemt. Flere hundre teknikker er allerede samlet inn. Les mer om Rødlista her.

Med fletteteknikk kan du lage kurver, bokser, fat, gryteunderlag, dørmatter og, ikke glem, sko. Bare fantasien setter grenser.

«Med fletting er det en rytme og gjentakelse, som i en vev eller et strikketøy,» legger Garvin til.

Rundt bålet
«Trä gör oss på et merkeligt sett lite glade, kanske för att vi kommer från skogarne.» Det er Göran Greiders dype røst i kortfilmen Träguders land, laget til svenske Hemslöjdens Riksförbunds 100 års jubileum i 2012.

Det er en dyptliggende dragning mot skogen og treet, like gammelt som urmennesket selv. For, hva skulle mennesket gjort uten bålet å varme seg på og ved å fyre med?

«Rundt bålet» er nettopp navnet på Norges Husflidslags prosjekt som nylig fikk bevilget 1,4 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB. Rundt bålet er en metafor og et samlingssted. Prosjektet retter seg spesielt mot barn og unge, og over de neste to årene skal det settes fokus på tre og spikking, mattradisjoner og bruk av lokale ressurser.

En levende skatt
Skogen, treet, barken, røttene, greiner og kvist. Treet byr på utrolig mange muligheter. Det er et fornybart materiale, et naturlig karbonlager og en lokal ressurs.

Larsen oppfordrer oss alle til å bruke mer tre: «Ved riktig stell og bruk, har tre veldig god holdbarhet, og det kan gjenbrukes og gjenvinnes.»

Bli kjent med trærne som omgir deg, utforsk treets muligheter og prøv de mange håndverksteknikkene som drar nytte av treets egenskaper. Skogen er en levende skatt vi kan høste fra, bruke med omtanke, og som vi må ta godt vare på.