Tekstilene vi kjøper og bruker har stor påvirkning på miljøet, og utgjør en betydelig del av den globale klimabelastningen. Hva kan du gjøre for å ta gode valg som forbruker? «Debatten om klær og miljø er en krig om hvem som har sannheten og hvilken vei vi skal gå,» sier Seniorforsker ved Oslo Met, Ingun Grimstad Klepp. Det handler om kunnskap, politikk, håndverk og kunst.

I anledning Husflidsdagen 2021 arrangerte Norges Husflidslag et gratis webinar om Tekstiler og miljø. Les også om det andre webinaret, Tre og miljø. På Husflidsdagen står organisasjonen samlet for å vise hva husflid er, med aktiviteter og arrangementer over hele landet.

Satsingsområdet for Norges Husflidslag frem mot 2022, er Holdbart, og knytter seg til FNs bærekraftsmål nr.12: Ansvarlig forbruk og produksjon. Norges Husflidslag jobber spesielt med hvordan materialkunnskap, håndverk og husflid kan hjelpe oss til å ta mer ansvarlige valg som forbruker.

«Tradisjonelt har husflid alltid vært bærekraftig,» sier husflidskonsulent i Møre og Romsdal, Randi Hole. «Før i tiden var tekstiler gjerne kortreiste, delvis egenproduserte og laget til gjennom en langsom prosess fra råmateriale til ferdig produkt. Man tok vare på det man hadde og lappet, sydde om og brukte tekstilene til det bare var filler igjen.»

I 2016 ble det derimot importert i gjennomsnitt 15 kg tekstiler per person i Norge. Det er ingen grunn til å tro at tallet har gått ned siden da. Vi drukner i klær, og det er billig mote i syntetiske materialer som dominerer.

Bomull og polyester
Hva er klærne dine laget av? Det er stor sannsynlighet for at du har nettopp bomull og polyester på kroppen akkurat nå. Av naturfibrene er bomull er den mest vanlige, men det er syntetiske tekstilfibre som dominerer på verdensbasis.

Bomullsproduksjon er kjent for å være vannkrevende. Det sirkulerer ulike tall på hvor mange liter vann som går med i produksjonen av en enkelt dongeribukse, men om det er 4.000 eller 7.500 liter vann, er det uansett en høy pris å betale. Vannkrevende avlinger, som blant annet bomull, har forårsaket store miljøproblemer, slik som inntørkingen av Aralsjøen i Sentral-Asia har blitt et tydelig bilde på.

Polyester er billig og slitesterkt, men det er altså plast. Det er laget av ikke-fornybare råvarer, og som tekstilfiber kan det oppleves klamt, holde på vond lukt og bidra til problemet med mikroplast i naturen.

Hver tekstilfiber har ulike egenskaper, og ulike miljøutfordringer. Hva er mest bærekraftig?

Hva er klærne laget av?

Vet du hvilke materialer klærne dine er laget av, og hvor garnet ditt kommer fra? Bli kjent med materialenes egenskaper.

Grønnvasking
«Det å gjøre debatten om miljø og klær til en debatt om fiber er helt tullete, særlig når vi vet at fibrene er så viktig for bruksegenskapene til klær,» sier Seniorforsker ved Oslo Met, Ingun Grimstad Klepp.

Klepp har forsket på forbruk, tekstiler og ull i en årrekke, og er en tydelig stemme i debatten om klær og miljø. Sammen med Tone Skårdal Tobiasson har hun skrevet flere bøker, og nå sist tre bøker om å ta vare på, bruke og reparere klær: Lettstelt, Lettkledd og Lettfiks.

Hun er ikke er redd for å slå hull på luftige formuleringer om bærekraftige materialer og sirkulær økonomi, som går igjen blant politikere og tekstilgiganter:

«Industrien har stadig blitt mer høyrøstet i å markedsføre noe de kaller for bærekraftige materialer. Debatten om klær og miljø er en krig. Det er en krig om hvem som har sannheten og hvilken vei vi skal gå. Det er det viktig å være oppmerksom på,» sier Klepp.

Klepp viser til standardiserte verktøy for å sammenligne og rangere tekstilfibre etter hvor bærekraftige de er, slik som The Higg Index. Her kommer polyester ut som en miljømessig vinner, mens naturfibre som silke, ull, alpakka og bomull taper.

Problemet, ifølge Klepp, er ikke bare at viktige aspekter utelates, som fornybare råvarer og problemer med mikroplast, men selve kjernen i problemet oversees: «Disse systemene grønnvasker det som det er mest å tjene penger på, nemlig det billigste materiale vi har: polyester. Mens det store problemet med overproduksjon angripes ikke.»

Problemet er mengden
Gjennom NRKs serie Sløsesjokket, fikk mange seere øynene åpnet for de enorme mengdene klær som samles inn i Norge. Daglig strømmer 50 tonn brukte tekstiler inn til Norges største sorteringsanlegg, og mange seere kunne vel stemme i med artist Alexandra Joner da hun sto foran et berg av poser: «Oh my god, så mye klær!».

Innkjøpsleder ved Fretex Miljø AS, Hilde Kjønstad, forklarer at 10% av de innsamlede tekstilene sorteres i Norge, og 20% av dette igjen vurderes for videresalg. Resten eksporteres til utlandet. Det betyr at kun 2% av det Fretex samler inn finner veien til bruktbutikker i Norge, mens 98% eksporteres.

Det er begrenset hvor store mengder brukte klær samfunnet kan håndtere i dag. Hva som gjør at noen plagg leveres inn omtrent før de er blitt brukt er spørsmål vi alle burde stille oss. Minst like viktig er spørsmålet om hva som gjør at noen plagg brukes igjen og igjen, og er verdt bryet med å reparere når de blir ødelagt.

Fikselaug. Foto: Kathrine Gregersen

Brodert dekor. Foto: Kathrine Gregersen

Fikselaug – en del av løsningen?
Det å reparere og ta vare på det man hadde var tidligere en selvfølgelig del av allmenndannelsen. Med dagens miljøutfordringer er dette viktigere enn noen gang, men kunnskapen om reparasjonsteknikker er det ikke lenger alle som har.

Derfor tok Norges Husflidslag initiativ til løfte frem den dagligdagse fiksingen og inspirere folk til å reparere klærne sine. Fikselaug startet som et pilotprosjekt i Kristiansand Husflidslag våren 2019, og har siden spredt seg til mange lokale husflidslag rundt om i landet. På Fikselaugene kommer folk sammen for å reparere slitte dongeribukser, lappe ullstilongs og stoppe sokker.

«Stopping er en gammel teknikk som tidligere var livsviktig, men som nå kanskje har hoppet over en generasjon eller to,» forteller Husflidskonsulent i Agder, Kathrine Gregersen. Kristiansand Husflidslag har jobbet spesielt med stopping og løftet det fram som sitt rødlisteprosjekt.

Norges Husflidslags Rødlista er en dugnad for å samle inn og dokumentere husflid- og håndverksteknikker som står i fare for å bli glemt. Flere hundre teknikker er allerede registrert og under arbeid inn.

Rødlista

Kristiansand Husflidslag har valgt stopping som sitt rødlistearbeid. Les mer om Rødlista og håndverkskunnskapen som blir tatt vare på for fremtiden.

Savner politisk vilje
Klepp påpeker at reparasjon er viktig for at ting skal vare lenger, og heldigvis er det en del som reparerer i dag. Men, av de som reparerer er det hovedvekt av kvinner, og da litt eldre kvinner.

«Det er ikke fordi de er født sånn, men fordi de er blitt sånn,» presiserer Klepp. «Og de er blitt sånn gjennom opplæring. Lenge var systematisk opplæring i skolen i reparasjon en viktig politisk sak for å forbedre husarbeidet.»

Klepp mener vi trenger politisk vilje til å gjeninnføre reparasjon som en viktig del av opplæringen i skolen. I mellomtiden har organisasjoner som Norges Husflidslag en viktig rolle i å løfte frem kunnskap og lære det videre.

Håndverk og småskala
Klepp fremhever at håndverk og småskala produksjon er viktig i omleggingen mot bærekraft. Det som settes frem som løsningene på miljøproblemene må ikke bare gavne de store i den globale tekstilindustrien. Med småskala produksjon har man helt andre forutsetninger som åpner for lokal tilpasning, bruk av lokale ressurser og større innsikt i hele produksjonsprosessen.

«Vi må få færre og bedre produkter, mer kjærlighet, mer omsorg, mer reparasjon, og i det hele tatt tenke mer på hvor ting kommer fra og hvor de skal hen. Og alt det her er utrolig mye viktigere enn diskusjonen om resirkulering og gjenbruk,» argumenterer Klepp.

Reparasjon som kunst
En som viser det vakre i det reparerte, er tekstilkunstner Eline Medbøe. Hun lager kunst av godt brukte tekstiler og viser hvordan tekstilene, gjennom forsterkninger og reparasjoner, speiler en historie og skaper nye fortellinger.

Flere av Medbøes arbeider er reparerte klær. En rød og hvit stripete t-skjorte har fått et helt nytt uttrykk med et brodert motiv av en matros, og er et pågående evighetsprosjekt. På en jakke, sydd sammen av flere tekstiler, har en brodert duk fra Narvik fått dekorere ryggen. Duken ble tatt vare på av familien hun fikk den av, og overlevde angrepet på Narvik under andre verdenskrig.

«Når jeg jobber med å reparere og forsterke klær, så vil jeg at slitasjen skal synes, på samme måte som tekstilene jeg reparerer med,» forklarer Medbøe. «Jeg føler jeg kobler sammen ulike historier, ulike mennesker og ulike tider, i arbeidet mitt.»

Frem til 20. juni 2021 er Medbøe aktuell med utstillingen «The Act of Mending» på Sogn og Fjordane kunstmuseum. Du finner mer om arbeidene på hennes nettside, Instagram og Facebook.

Jakke med brodert duk. Foto: Moina. T-skjorte med brodert matros. Foto: Øystein Thorvaldsen.

Hva gir klærne våre verdi?
Gregersen reflekterer rundt dette spørsmålet og forteller om sin egen mor som i 40 års alderen sydde sin egen bunad. Var det verdt å sy bunad så seint i livet? Hvor mange ganger kom hun til å få brukt den?

«Mamma skrev ned hver eneste gang hun brukte bunaden sin, på et ark som lå i bunadslomma. Hun skrev litt om anledningen, litt om været og hvem hun var sammen med,» forteller Gregersen. Da niesen arvet bunaden flere år senere, var disse håndskrevne notatene kanskje vel så betydningsfulle som selve bunaden.

«Historien til plagget er med på å gi det større verdi,» mener Gregersen. Hun peker på at bunaden betyr veldig mye for mange fordi det er lagt ned mye jobb i den. Det er tingene vi bruker tid på og legger arbeid i, vi knytter oss til.

Gregersen avslutter med å vise et bilde av Katja Regevik, som jobber på Vest-Agder-museet og er del av vikinglaget. På bildet holder hun et stoff mot ansiktet, som om hun omfavner et barn. Det er et nytt kjolestoff laget av en venninne; håndspunnet, plantefarget og håndvevd.

«Kanskje er det er sånn vi må tenke rundt tekstilene våre? Vi må tenke på historien, ta vare på dem, vise omsorg for dem og ta ansvar for dem hele livet videre,» avslutter Gregersen.

Ønsker du å ta mer miljøbevisste valg i klesveien, er oppfordringen klar: ta bevisste valg, kjøp mindre, velg godt håndverk og kvalitet, bruk det du har og reparer mer. Kunnskap er det som skal til. Gå på kurs, les og lær, og la deg inspirere. Kanskje oppdager du at klærne dine blir enda mer betydningsfulle for deg, jo mer omsorg du gir dem.

Bunadslomme med notater. Foto: Kathrine Gregersen. Katja Regevik med håndspunnet, vevd og plantefarget stoff. Foto: Lasse Norlemann Mathiesen.