Til tægerbinding brukes bjørkerøtter til å lage kurver, fat og skåler. Det er en gammel håndverksteknikk, og de eldste bevarte fragmentene av tægergjenstander i Norge ble funnet i Osebergskipet.

Det er ikke mange som i dag har kunnskap om og ferdigheter innen tægerbinding. Lørenskog Husflidslag ønsker å bidra til å bevare og spre kunnskap om denne teknikken, og er i tillegg så heldige å ha Signe Irene Berg blant sine medlemmer. Signe Irene Berg er svært kunnskapsrik og har gode ferdigheter innen tægerarbeid. Hun er en høyt skattet kursholder både i Lørenskog Husflidslag og en rekke andre lag og undervisningsinstitusjoner.

Les artikkelen om Signe Irene Bergs arbeid med tægerbinding fra Norsk Husflid nr. 2-2014.

I tillegg har Lørenskog Husflidslag jobbet med karding og spinning som rødlisteprosjekt.

 

Gammel teknikk

Tægerbinding er en eldgammel håndverksteknikk, som har vært praktisert i mange samfunn gjennom historien.

Tægerbindingsteknikken ga mulighet for oppbevaring og transport av mat og gjenstander. Bindingsteknikken har vært kjent over store deler av verden og ulike teknikker og ulike materialer som røtter, siv og halm har vært brukt. I Norge er det vanlige bjørkerøtter som blir brukt. De er spesielt godt egnet fordi de er myke og smidige samtidig som de er sterke. Bjørkerøtter dras opp fra myr eller sandtak. De eldste bevarte fragmentene av tægergjenstander i Norge ble funnet i Osebergskipet.

Det var først og fremst kurver som ble laget. I landdistrikt var sendingskurven vanligst og den mest fornemme. I denne, bar gjestene maten til bryllup, gravferder og høytidelige sammenkomster. Det kunne være smør, ost, kjøtt og brød, helst flatbrød og lefser, men også store kaker, og særlig til bryllup. Kurven hang som regel ferdig pakket på stabburet med håndverksklede over, gjerne brodert med eiers initialer og årstall. Kom det gjester sto maten ferdig til fest. Kurven var et status-symbol for en gårdskone.

Tægerbinding

Til tægerbinding brukes bjørkerøtter. Da må man først på myra og grave frem røtter i alle tykkelser, så rense og tørke dem.

Signe Irene Berg skriver følgende om sanking av bjørkerøtter (tæger):

Jeg drar opp tæger i gamle torvmyrer. Med en hakke (kurv) full av tæger kan jeg lage mye etter at de er renset ferdig.

Tæger kan hentes mens det er løv på trærne, så når telen er gått om våren og til løvet faller om høsten.

Tægerne er hvitest om høsten (elfenben), men lettest å rense om våren.

Det er noe eget ved å gå ut i naturen og dra opp materialene, selv om det er slitsomt. Kaffepause og matpakke hører med i sankingen. Er jeg heldig og finner mye og fine røtter, føler jeg meg som en gullgraver.

Jeg får stor glede med bindingen av de smidige og myke bjørketægerne. Det er en langsom og krevende bindingsprosess med mulighet for variasjon og skifting av form og mønster til et fullendt arbeide.

 

Tæger renses og deles

Det er viktig at røttene renses raskt etter at de er sanket, før de tørker. Før bindingen starter må røttene, eller tæger, mykes opp i vann og deles.

Vi deler de som brukes til binding. Støttetåg som brukes inne i arbeidet, er hele/runde.

Tæger er mykt og elastisk, og teknikken holder materialet godt sammen slik at formen blir stødig.

 

Tægerarbeider

Man kan lage fat, skåler eller kurver i forskjellige størrelser og fasonger med flotte mønstre. Tægerbinding er tidkrevende, og man kan undre seg over en teknikk som er så genial at ingen har klart å forbedre den. Tidligere generasjoner var svært oppfinnsomme for å finne gode tilgjengelige materialer.

Lørenskog Husflidslags arbeid med tægerbinding

Lørenskog Husflidslag har holdt kurs i tægerbinding de fleste semestre i perioden 2015-2020 med til sammen 51 deltakere. I tillegg har vi i 2019 og 2020 holdt læringsverksteder med til sammen 36 deltakere. Våren 2019 og 2020 ble kurs og læringsverksted slått sammen, da det ikke var tilstrekkelig antall påmeldte for å holde rent kurs. Dette fungerte veldig bra.

Signe Irene Berg har også flere ganger demonstrert tægerbinding på julemarkedet i Lørenskog Husflidslag.

I november/desember 2019 deltok husflidslaget med en stand på utstillingen «Folkemusikk og nasjonalisme» som ble arrangert av Valdres folkemuseum og folkemusikkonsulenten i Oslo og Akershus. På standen ble det stilt ut tægerarbeider produsert av Signe Berg, i tillegg til arbeider i andre teknikker fra andre medlemmer i laget. Publikum viste stor interesse.

Signe Irene Berg (t.v.) og Anne Guri Gunnerød. Foto: Lørenskog Husflidslag