Hølonda Husflidslag har rekonstruert et gammelt ullsjal som er funnet i bygda, og dette har laget valgt som sitt Rødlisteprosjekt. Sjalet har laget kalt «Karisjalet» etter Kari Bergsrønning Krogstadstuen som har brodert det, eller «Stassjal fra Hølonda».

Hølonda Husflidslags beskrivelse av arbeidet med sjalet:

Vi gjenskapte teknikkene som var brukt, fant stoff og farger på brodergarnet og sydde opp et sjal som tilsvarte det originale. Vi har også funnet historien bak det, så langt det var mulig. Ettersom vi har bare dette ene sjalet, og alle som hadde førstehåndskunnskapen er borte, har det vært et puslespill å finne historien bak, og det er vel et arbeid som ikke er kommet til veis ende. Det er avholdt flere kurs og det er sydd rundt 50 nye sjal de siste 10-12 årene. Sjalene blir brukt både over bunad og til andre festklær.

Sjalet ble brodert av Kari Bergsrønning Krogstadstuen (1802-1884(87?)), eller Kari Pedersdatter Berg som var hennes pikenavn. Hun kom fra en familie med dyktige håndverkere. Sjøl drev hun med både prydsøm og rosemaling, Det finnes flere produkter på Hølonda som hun har malt. Hun skal ha vært den eneste kvinnelige rosemaleren nord for Dovre. Det ble sagt at hun hovedsakelig livnærte seg med ”… at sye Blomster i Vanter og Forklæder”. Hennes særegne roser, Karirosa, og bokstavene hun malte blir særlig framhevet. i tillegg var hun «skrivefør» og ble brukt som brevskriver.

Arkitekt Jon Suul har sammen med Signe Skjegstad Aal lagt ned mye arbeid for å lete fram ting hun har malt. Det sies at brodering var noe hun starta med i yngre år, da hun var syk og sengeliggende. Da lærte hun seg også skrivekunsten. Ikke vanlige bokstaver, men trykkbokstaver, Plæntbokstaver som ho sjøl kalte det. I tillegg skrev hun dikt og var haugianer, og ivrig innen det kristne arbeidet på Hølonda. Hun ble også brukt som brevskriver.

Det sjalet Hølonda husflidslag har overtatt fra Karen Trotland, er det eneste kjente gjenværende sjalet vi vet er brodert av Kari Bergsrønning Krogstadstuen. Hun har sydd det til Karens oldemor, Ane Rasmussen Langås (1841-1894).

I den tida dette sjalet ble laget, var det vanlig å bruke slike sjal som ytterplagg til finbruk. Det sies at ved begravelser ble sjalet brukt med vrangsida ut. Karen Trotland fortalte at det gamle sjalet sist ble brukt til å tulle rundt unger når de kjørte til hest.

Da Trønderbunaden ble konstruert av Ragna Rytter, Kaspara Kyllingstad og Ingeborg Krogstad på 1920-tallet, ble «Karisjalet», sammen med flere sjal vurdert som ytterplagg. Men det viste seg at sjal som ytterplagg ikke lenger var populært, for i den tida var det bare fattigfolk og «reisende» som brukte sjal.

Det gamle sjalet var slitt, stoffet hadde blitt grønt i stedet for svart og fargene på broderinga var også bleknet. Gjertrud Gaustad har gjort en stor jobb med å tegne opp mønster, finne stoff, garn og farger, og så brodere opp et eksemplar som Hølonda husflidslag i dag eier. Mildrid Kuvåssæter har vært primus motor for å samle det historiske materialet.

Sjalet broderes på svart ullstoff fra Røros Tweed, og er kvadratisk 1,5 x 1,5 m.

Til broderiene har vi brukt Rauma 1-tråds prydvevgarn i fargene lys brunrosa 640, mørk brunrosa 695, turkis 631, grønn 679, lys lilla 688, lilla 660, rød 644, beige 692 og 617.

Rosene på sjalet er brodert i ensidig plattsøm. Det vil si at stingene er nesten usynlige på vranga. Dette var en broderiteknikk som sannsynligvis ble brukt for å spare tråd. I tillegg er det brukt kjedesting, kontursting og franske knuter. Sjalet er kantet med svarte frynser i Rauma finullgarn ev. gammelserie.

Vi fortsetter å lage materialpakker og arrangere kurs i brodering av sjalet til nye interesserte. Det går an å nå oss på e-post: