Sprek hundreåring ser framover

Jubileumsåret startet med mottakelse for medlemmer hos ordfører Lisbeth Hammer Krog (H), fortsatte med utstillinger av produkter i ulike materialer rundt omkring i kommunen, demonstrasjoner av rødlisteteknikker, det har vært «Åpent hus» og lotteri for å nevne noe, og enda er ikke året slutt. Jubileumskomiteen har gjort en kjempejobb, sier Hanne Prydz Aspelund. Hun er daglig leder i Bærum husflidsforening på fjerde året, og sitter nå rundt bordet i det romslige kjøkkenet i huset på Wøyen gård sammen med styreleder Ingvild Tveit og Kristin Eisabeth Bjørum, som er kursholder og leder i bunadkomiteen. Kristin har vært med i laget siden 1974, mens Ingvild kom med i 2020 og seilte rett inn i styret.

– Vi er godt representert på den unge siden i styret, nå har vi også fått med et Ung Husflid-medlem på 20 år. Vi ser at det er viktig å få med yngre medlemmer og gi dem en reell mulighet til å påvirke, sier Ingvild, og Hanne legger til at i fjor fikk de midler fra Sparebankstiftelsen DNB til instruktørkurs for 14 ungdommer, som fikk betaling for å være med, og som har forpliktet seg til å være med på barneaktiviteter i laget.
– De yngre synes det er kjempestas å ha ungdommer som instruktører, sier Hanne.

Laget har ca. 540 medlemmer, mange aktive i ulike komiteer, som arrangementskomite og komiteer for markedsføring, Ung Husflid og bunad.

– Vi har en stor medlemsmasse, og mange aktiviteter, foreningen har behov for aktive medlemmer, sier Hanne, og Ingvild supplerer:

– I styret diskuterer vi mye hvordan vi skal rekruttere nye til å delta aktivt i laget. Det gir mye tilbake til den enkelte å være frivillig og å bidra aktivt, sier hun. For å rekruttere har husflidsforeningen god erfaring med sosiale medier, og Hanne når mange med sine innlegg på facebook og Instagram.

– Noe av det som er veldig fint i en husflidsforening er at der møtes folk i alle aldre og du møter folk med samme interesse som deg selv. Det er ganske få møteplasser der det er naturlig å småprate med folk som ikke er på din egen alder, sier daglig leder.

–Dette er et godt sted å være, skyter Kristin inn. Med sine 48 år i foreningen er hun veteranen i gruppa rundt bordet, men hun kan ikke peke på så mye som har endret seg på disse årene.

– Kanskje det var strengere før, sier hun, og forteller en historie om en dame som ville ha bærumsbunad, men måtte få politiattest på at hun var ekte bæring!

Det krever ikke foreningen i dag. Men laget eier og selger både herre og dame festbunad, to damer syr draktene på bestilling. I tillegg selges klippesett av bomullsbunadene. Det er også utarbeidet eget sølv til bunadene.

Kristin holder kurs i både skjortesøm, bomullsbunaden, sopelime, og planlegger kurs i krøllhårsåle høsten 2023, og bidrar dermed sterkt til den høye kursfrekvensen i foreningen. Det holdes ca. 60 kurs i året, særlig populært er vevkurs, og kurs i møbeltapetsering, men det har også vært godt med deltakelse både på kurs i skinnsøm og pilfletting. Husflidskafeer er også et godt besøkt tiltak, ikke bare i hovedkvarteret på Wøyen, men også et par andre steder i kommunen, og det holdes Fikselaug to ganger i halvåret. I tillegg til kursene møtes medlemmene jevnlig både på vevsalen og snekkerverkstedet, og foreningen leier lokaler med plass til dreiing.
Fikselaug har vist seg å tiltrekke seg ungdom. Man må ikke være medlem for å delta, og Hanne sier disse samlingene er en fin måte å synliggjøre husflidslaget på. For også i Bærum husflidsforening vil man gjerne nå nye medlemmer, få flere til å forstå at ikke bare er det gøy og givende å være med i et husflidslag, men det er også en friplass.

– Man tenker ikke på jobb eller unger når man er her, sier Ingvild, mens Kristin oppfordrer folk til å komme med den kunnskapen en har, her er terskelen lav for å være med. Hanne forteller at de også har jobbet aktivt for å få andre grupper enn etnisk norske til å delta på aktiviteter, og lyktes bra med det under «Åpent hus» i september med gratis aktiviteter. Hun nevner spesielt ett arrangement for barn og unge, der deltakerne spikket, laget hoppetau og stekte sveler og pinnebrød.

– Vi håper på mer samarbeid med ulike etnisiteter, også som kursholdere. Håndverk er universelt, og teknikkene vandrer over hele verden. Vi er i dialog med frivillighetssentralen og med folk som har falt ut av arbeidslivet, og vi prøver å tilby barn og unge som kommer fra familier med dårlig råd gratis kursplasser. Gammelt håndverk på nye måter.

Produktutvikling, eller gammelt håndverk i ny drakt, er et område Hanne mener man kan ha godt av å utfordre seg selv på. Bruken av damaskduker og små heklede brikker er ikke så utbredt som tidligere, men hvordan kan man gjenbruke disse tekstilene, eller se på dem med nye øyne, spør hun.

– Det er ikke stas med redesign hvis man ikke forhøyer produktet. Man skal ha respekt for det som har vært, konkluderer hun. Hun er den eneste som er ansatt i laget. Ungdommene som har gått instruktørkurs har ofte sin første arbeidsplass som kursholdere i foreningen.

– Det er en fin og trygg arbeidsplass. Vi ser at mange startet på sommerskolen og jobber seg opp til å bli instruktører. Og så håper vi at de fortsetter etterpå. Vi skal jo vare i hundre år til!