Sprang

Fet Husflidslag har valgt sprang som sitt rødlisteprosjekt. Med Herborg Wahl blant sine medlemmer, ble sprang et enkelt valg. Herborg Wahl har arbeidet mye med sprang, holdt kurs og skrevet bøker om teknikken. Etter kurs med Herborg Wahl i Fet husflidslag 2013, dannet laget en ring, nå Læringsverksted-Sprang. Læringsverkstedet er en aktiv gjeng med kontakter i både inn- og utland.

I 2014 ble det laget en instruksjonsfilm med Herborg Wahl, som kan kjøpes fra Fet Husflidslag. Ta kontakt på

Historikk

Det eldste funnet av sprangarbeider i Norge er fra Tegle på Jæren. I ei myr lå det en sekk med tekstiler fra folkevandringstiden (ca. år 400 – 800), blant annet det til da eldste funnet av eksempler på brikkevev- og sprangarbeider i Norge. Sprangarbeidet var en strømpelegg i ull med mønster av z- og s-slyng som dannet rader med trekanter. Øverst og nederst er strømpeleggen kantet med brikkevevde bånd.

Det eldste redskapet beregnet på sprang funnet i Norge er en ramme. Denne ble funnet blant mange andre spennende saker i det velkjente Osebergskipet. Man vet ikke med sikkerhet at denne rammen er beregnet på sprang, men det er ikke usannsynlig.

Arkeologiske funn fra ulike deler av verden med sprangarbeider av høy kvalitet og avansert mønster, tyder på at sprangteknikken har vært utbredt mange steder.

De mest innholdsrike arkeologiske funnene av sprangarbeid har vi fra de koptiske gravene i Egypt fra år 400 til 700 etter Kristus. Disse gravene ligger hovedsakelig ved Achmin. I dette området er det svært tørt, noe som har hindret tekstilene i å bli ødelagt.  Et annet moment er at man gjerne gravla de døde i fulle klær og med diverse utstyr.  Tekstilene er laget i lin og ull. Det er både hullmønster, mønster av s-slyng og z-slyng, mønster som fremkommer ved bruk av ekstra trådpar og flerslyng.

Utover i Europa har sprangtradisjonen holdt seg lengst i Øst-Europa. Et eksempel er den Kroatiske jalba som er både sprangteknikken og hodeplagget i folkedrakten for gifte kvinner i distriktet rundt Ozalj. Jalba lages i sprang i kombinasjon med «the circular hem stitch» som kan se ut som nålebinding («Novi zivot drevnog umijeca» utgitt av Gradski muzej Karlovac).

Sprang i Norge

Den som her i Norge er mest kjent for sitt arbeid med å bevare og bringe sprangteknikken frem i lyset er Anna Grostøl. I sin bok Sprang fra 1932 beskriver hun teknikken godt. Her forklares fremgangsmåter, utstyr, lokale variasjoner og tradisjoner, i tillegg til sirlig tegnede mønstre. Boken ligger tilgjengelig på nasjonalbiblioteket og kan anbefales på det varmeste.

Blant lokale nyheter i Indre Akershus Blad kunne man den 21. januar 1965 lese om sprang i en artikkel av Ida Wethal, med overskriften «Bregding – et eldgammelt håndarbeid». Hun skriver blant annet: «I en gammel håndarbeidsbok nevnes kvinnene i Meldal og Gudbrandsdal som særlig dyktige utøvere av bregdekunsten» og videre «Det het nemlig før i tiden å hekle et sprang, bregde et sprang osv., så det er etter dette å dømme altså det ferdige arbeidet som heter sprang» til slutt konkluderer hun med «Dette eldgamle håndarbeidet fortjener å bli tatt opp igjen».

Vi har sprangtradisjoner som har holdt seg levende opp til vår tid blant annet i Gudbrandsdalen. Et fint eksempel på dette er alterduken i Vågå kirke. Alterduken er vevd og brodert med svartsaum. På tre sider er alterduken påsydd sprangblonde. Sprangborden er komponert og bregdet av Marie Bergenden (1876 – 1930). Nå er denne alterduken «pensjonert» og en nøyaktig kopi er laget. Enkelte av spranghåndverkerne har vært lite villige til å lære håndverket fra seg, andre har ivret etter å bringe kunnskapen videre til nye generasjoner.

I Norge har det opp mot vår tid mest vært laget sprangarbeider med hullmønster i tynt bomulls- eller lingarn. Dette har vært brukt som pynt (blondekant eller mellomverk) på hjemmetekstiler som pyntehåndklær, overlaken og duker. Funnet av strømpeleggen på Jæren viser dog at det i tidligere tider har vært laget klesplagg der bruksverdien har vært vel så viktig som prydverdien.

Hvordan bregde

Sprang er en teknikk der man setter en renning opp i en ramme og arbeider med trådene i forhold til hverandre slik at det dannes et tekstil.  Det som tydelig skiller sprang fra vev er at man ikke har noe innslag, kun renning.

Rammen man benytter er gjerne i tre og måler kanskje 120 cm høyde og 60 cm bredde omtrent. Størrelsen på rammen setter begrensning på hvor stort sprangarbeidet kan være.

Det er tre grunnleggende forskjellige måter å lage sprang på. Disse heter på engelsk interlacing, interlinking og intertwining. Vi har ikke noen tilsvarende begreper på norsk, men vi kan kalle det henholdsvis diagonalvev, slyng og diagonaltvinn.

Ved diagonalvev slynger man ikke trådene om hverandre, men lar dem kun krysse hverandre slik at de blir liggende på skrå i rett linje i tekstilet. Man kan gjerne kalle disse enkle kryssningene et halvt slyng. Diagonalvev kan varieres ved at man lar trådene krysse en eller flere av trådene som ligger i motsatt retning. Jo flere tråder man krysser over jo tykkere blir tekstilet. Når man i diagonalvev lar trådene krysse kun en tråd i motsatt retning kan det lages hullmønster. Diagonalvev er ikke den mest brukte typen sprang, men ei heller den minst brukte.

Ved slyng, som er den mest brukte typen sprang, slynger man trådene om hverandre. Dersom tråden som kommer inn i slynget fra venstre legges over den som kommer fra høyre for så å legge seg underst på vei ut av slynget kalles det S- slyng. Om trådene legger seg motsatt kalles det Z-slyng. Ved å bruke Z-slyng og S-slyng i forhold til hverandre kan man danne mønster.  Det kan også dannes hullmønster i sprang, enten ved å åpne et slyng i forgående rad eller ved å unnlate å slynge to tråder sammen. Ved enkeltslyng (når tråden går inn i slynget, om den andre tråden og rett ut til samme side som den kom fra) vil tråden til enhver tid befinne seg like langt fra kanten av arbeidet.

Dersom man slynger trådene halvannen gang om hverandre (kalt dobbeltslyng) får man et løsere tekstil. Ved bruk av dobbeltslyng vil trådene forflytte seg på skrå sidelengs i arbeidet. Dette brukes gjerne hvis man har en renning med flere farver. I et slyng kan trådene gjerne slynges halvannen, to, to og en halv, tre eller flere ganger om hverandre.  Dette kan vi kalle flerslyng.  Jo flere ganger trådene slynges om hverandre, jo løsere blir tekstilet. Når det brukes noen og et halvt slyng vil tråden gå ut av slynget på motsatt side av den siden tråden kom inn i slynget. Dette medfører at trådene forflytter seg på skrå sidelengs i arbeidet som nevnt ovenfor.

Diagonaltvinn er den minst brukte typen sprang både i dag og historisk. Her tvinner trådene seg om hverandre to og to samtidig som de legger seg diagonalt i arbeidet.  Diagonaltvinn er virkelig for viderekomne bregdere.

Det går helt fint å bruke diagonalvev, slyng med både enkeltslyng og flerslyng, og diagonaltvinn om hverandre i sammen arbeid, gjerne også med hullmøster. Da er det viktig å være oppmerksom på at de forskjellige mønstrene kan bygge forskjellig i høyden og i forskjellig grad «konsumere» renning.

Mønster

Det er flere måter å lage mønster i sprangtekstiler. En måte å lage mønster på er å ha to eller flere renninger med hver sin farge bak hverandre i rammen. Mønsteret fremkommer da ved at man trekker den bakre renningen frem der man ønsker at dennes farge skal være synlig. Den fremre renningen blir da liggende bak.  På denne måten blir for- og baksiden motsatt av hverandre. Renningen bak trenger ikke være i samme bredde som frontrenningen. Det fungerer også med en smal ekstrarenning eller bare noen trådpar bak som trekkes frem ved behov.

Flettemønster som i strikking er også mulig i sprang.  Det gjøres i prinsippet på samme måte.

Ikke bare firkantet

Et sprangarbeide trenger ikke nødvendigvis bli et firkantet stykke tekstil. Dersom en trenger en sylinderisk form kan en sette opp en sylinderrenning.  Da har man to lag med renning bak hverandre og lar dem henge sammen i sidene.  Det praktiske med dette er at man slipper å sy sammen i siden.

Det er også mulig å renne og bregde en sirkulær renning; altså en renning som går i ring. En kan også bruke en falsk sirkulær renning.  Det er en grei løsning når renningen er lengre enn rammen er høy til.

En fordel ved både sirkulær og falsk sirkulær renning er at man kan arbeide i vekselvis i den ene og den andre enden av renningen. Dersom arbeidet har lett for å bli fastere oppe enn nede eller omvendt vil man kunne utjevne dette ved å arbeide litt fra hver kant. En annen fordel ar et det gjerne er mulig å dra renningen rundt. Med en slik bevegelig renning er det lettere å finne en grei arbeidsstilling som belaster skuldre og nakke minst mulig.

Det er mange muligheter innenfor sprang, og ingen ting er umulig før du har prøvd.

Bildet over: Veggteppe laget til Herborg Wahls 90-års dag. Foto: Berit Solhaug/Norsk Husflid.

Fet Husflidslags arbeid med sprang

Arbeidet med sprang i Fet Husflidslag startet med sprangringen, nå Læringsverksted-Sprang, som kom i gang i 2014 og møtes en gang i måneden.

Læringsverkstedet fikk kontakt med Sylva Antony Cekalova, Praha, Tsjekkia, som kjøpte bøkene til Herborg, og gjennom Sylva ble læringsverkstedet introdusert for Carol James, Winnipeg, Canada. Carol er opptatt av historiske sprangtekstiler, og har blant annet laget en kopi av George Washingtons mageskjerf (sash) og utgitt flere bøker om sprang.

I juni 2016 arrangerte Fet Husflidslag et internasjonalt sprangseminar, med deltagere fra hele landet. Sylva Antony Cekalova og Carol James holdt foredrag, i tillegg til Bodil Dago fra Kirkenes og representanter fra Arendal Husflidslag. Sylva ledet også en workshop der hun lærte bort hvordan lage en sprangramme av en kvist. Seminaret ble en stor suksess med ca. 20 deltagere fra hele landet fra Kirkenes i nord til Arendal i sør. Flere husflidslag var representert.

Høsten samme år reiste seks personer fra Læringsverksted-Sprang til Praha for å lære flere sprangteknikker av Sylva. Det ble noen spennende dager med mye informasjon.

Kontakten med Sylva gjorde at vi ble invitert til Ozalj, Kroatia for å delta med egne sprangprodukter på utstilling våren 2017 og våren 2018. Vi holdt i 2017 et foredrag om den norske sprangtradisjonen. Utstillingen ble arrangert av Zavicajni muzej, ved President of KUD «Kljuc» Trg Marina Puljak og Director og Regional museum Ozalj Stjepan Bezjak. I området Ozalj er hodeplagget til kvinnenes festdrakt laget i sprang. Disse arbeidene ble stilt ut og teknikken med å lage hodeplaggene demonstrert. Fra Tsjekkia ble sprangarbeider utstilt av Sylva og Hana Hurtikova.

For å hedre Herborg Wahl på hennes 90-års dag i desember 2019 laget vi et stort veggteppe i sprang. Ideen til arbeid kom fra Sylva. Hun stod for design og ledet arbeidet gjennom hele prosessen. Hele arbeidet er laget i «dobbeltslyng» i tre seksjoner. Først med to separate renninger som etter hvert smeltet sammen til et helhetlig bilde på samme måte som elvene Glomma, Leira og Nitelva smelter sammen i deltaet.

Bildet over: foran f.v.: Herborg Wahl, Sylva Antony Cecelova med datteren Elizka, Hana Hurtikova, i midten f.v.: Gerd Gjermundrød Ous, Helga Marie Sollie Skaarer, og bakerst f.v.: Agnete Knoph Risvik og Gerd Haugen Mariniusson. Foto: Berit Solhaug/Norsk Husflid.

Les mer om sprangarbeidet i Fet Husflidslag og veggteppet laget til Herborg Wahls 90-års dag i Norsk Husflid nr.1-2020. Magasinet er tilgjengelig i Norges Husflidslags nettbutikk.

Flere husflidslag arbeider med sprang som sine rødlisteprosjekter, og Oppland Husflidslag har laget filmen Sprang – en gammel teknikk, fremdeles i bruk.