Spørsmål og svar om bunad

Hvilken bunad kan jeg ha?
Du kan velge akkurat den bunaden du ønsker. Mange velger en bunad de har en viss form for tilknytning til, for eksempel fra stedet der de bor, der de har vokst opp, eller der foreldre eller besteforeldre har sine røtter. Om du har tilknytning til stedet bunaden kommer fra vil den kanskje bety ekstra mye for deg.

Noen bunader er så spesifikke fra en bestemt gård eller slekt at det kun er forbeholdt de innen familien. For å kvalifisere deg til en svalbardbunad må du ha bodd på øygruppen over alle fire årstider. Dette tilhører imidlertid unntakene.

Om du skal velge en helt ny bunad kan det være greit å stikke innom et husflidsutsalg eller en bunadtilvirker og orientere deg om hvilke alternativer som finnes i ditt nærmiljø, eller ta en titt i bunadleksikonet. Les gjerne også litt om historikken til bunaden, slik at du er best mulig rustet til å ta et godt valg.

Hvorfor er bunad så dyrt?
Bunaden er kostbar og for mange en stor investering. Den er laget av kvalitetsmaterialer, og ofte er også stoffene og andre materialer produsert i Norge der arbeiderne skal ha en konkurransedyktig lønn. Bak en bunad ligger det mange timer håndarbeid og skreddersøm, utført av bunadtilvirkere og andre med lang erfaring. Fordi bunaden skreddersys individuelt blir prisen høyere enn på varer som kan masseproduseres.

På den andre siden er bunaden et plagg som skreddersys til deg og din kropp. Det er kanskje den eneste gangen i livet du får et plagg som er spesialtilpasset nettopp deg. Den er også et av få plagg som er sydd for å vare – ofte livet ut. Det betyr at du kan bruke den til alle bunadsanledninger i 50+ år. Om du skulle investert i nye festantrekk til alle disse anledningene ville det kanskje blitt like dyrt?

Hva koster en bunad?
Det er stor prisforskjell alt etter hvilken bunad du velger. Ofte er det også valgmuligheter innen hver type som påvirker prisen. Ta kontakt med et husfidsutsalg eller en bunadtilvirker. Det finnes også en del brukte bunader på markedet, men husk å beregne kostnad til omsøm. I det siste har det også dukket opp ordninger for leie av bunad.

Hvor kan jeg kjøpe bunad?
Vi anbefaler å ta kontakt med et husflidsutsalg eller en bunadtilvirker. Er du heldig kan du komme over en brukt bunad på finn eller i en brukthandel, men da må du undersøke om den kan tilpasses din størrelse. Det er ikke alltid mulig å se før man har sprettet opp noen sømmer. Husk også at å sy om en bunad ofte må overlates til profesjonelle, og kan bli kostbart.

Kan jeg lage den selv?
For de fleste bunader er det mulig å lage hele eller deler av bunaden selv. Dette kan gjøre bunaden rimeligere, men også føre til at du får ny kunnskap og kanskje til og med en ny hobby. Om du eller noen som er glad i deg har laget hele eller deler av bunaden din vil den nok også bety mer for deg. Mange av våre lokallag holder bunadkurs året rundt. Se vår kurskalender.

Når kan jeg bruke bunad?
Når du vil!

De fleste bruker bunaden sin i alle fall på nasjonaldagen. I tillegg er det vanlig å bruke bunad til barnedåp, konfirmasjon, bryllup, vitnemålsutdeling og andre høytidsdager. Noen steder er det vanlig å bruke bunad også i begravelser og i julen. Bunad blir i Norge sett på som gallaantrekk og kan fint brukes i kongelige sammenhenger, eller andre nasjonale markeringer.

Både historisk og i det siste ser vi at bunaden er blitt brukt til politiske markeringer. Dette er det delte meninger om.

Bunadbruken i Norge er helt spesiell. Her bruker vi bunaden vår uavhengig av alder, kjønn, bosted og sosial status. Dagen over alle dager er 17. mai. Da kan du se bunader, festdrakter, folkedrakter og nasjonaldrakter fra andre land i skjønn forening. Les mer om bunad og UNESCO her.

Hva gjør jeg når bunaden ikke passer?
Dersom du lurer på om bunaden er blitt for stor eller for liten siden sist er det beste rådet å prøve den i god tid. De aller fleste bunader kan endres og syes om, og det meste kan gjøres noe med. Men det kan bli vanskelig å finne en bunadtilvirker som kan sy ut bunaden din 16. mai. Kanskje må du gå for plan B på nasjonaldagen, og heller være tidlig ute til neste anledning.

Om bunaden ikke passer kan du få gode råd i en husflidsbutikk eller hos en bunadtilvirker om hva som kan gjøres – om du kan gjøre det selv, eller om det er lurest å overlate til fagfolk. Uansett er det bunaden som skal passe til deg, ikke omvendt. Det skal være hyggelig å ha på seg bunad!

Er bunaden min godkjent?
Det finnes ingen godkjenningsordning for bunader. (Det eksisterte riktignok en slik ordning en kort stund på 50-tallet, men det ble raskt skrinlagt.) Institutt for bunad og folkedrakt har utarbeidet en oversikt over fem ulike bunadskategorier som sier noe om hvilket kildegrunnlag bunaden er laget etter. De sier ikke noe om bunaden din er «bra nok» eller ikke.

Er det lov å droppe hodeplagget?
Det er ingen andre enn du som bestemmer hvordan du skal bruke din bunad. For oss moderne mennesker er bruk av hodeplagg blitt ganske fremmed, slik at terskelen for å ikle seg et «rart» hodeplagg kanskje er litt høyere enn for et par generasjoner siden.

Mange mener at bunaden ikke er komplett uten hodeplagg. Om det finnes et hodeplagg til din bunad kan du gjerne sette deg inn hvordan det ser ut og hva som er historikken bak det. Kanskje kan du til og med få prøve ett for å se om du liker det.

Må jeg bruke bunadsko?
Bunadsko er laget etter tradisjonelle modeller, for å passe til bunaden i stil og materialvalg. Husflidsbutikker og skobutikker har ofte et godt utvalg, der man kan få sko til ulike fotfasonger og med ulik hælhøyde. De fleste vil finne et par bunadsko som passer til sin fot. Noen bunader har også spesielt utformede sko.

Det kan likevel være grunner til at du ikke kan bruke bunadsko. Kanskje har du helsemessige utfordringer som gjør at du må bruke spesialsko, eller du må tilbakelegge så mange mil i 17. mai tog at joggesko er det eneste forsvarlige alternativet. Vær og føreforhold kan også spille inn. En god løsning vil da være å velge et annet skopar som er så nøytralt som mulig, og helst svart. Frykt for bunadsko bør ikke føre til at bunaden blir hengende i skapet. Og husk gnagsårplaster i bunadveska!

Hva trenger jeg av sølv?
Det kan være kostbart å skaffe seg alt av sølv til en hel bunad. Ofte kan du starte ut med det mest nødvendige, og ønske deg ekstra søljer, støler til sølvbelte og lignende etter hvert. Mange får også bunadsølv i dåpsgave eller som gaver opp gjennom barndommen, slik at kostnaden ikke blir så stor den dagen bunaden skal skaffes. Er du heldig har du arvet sølv fra et familiemedlem.

I likhet med bunader har også sølvet geografisk særpreg. Sjekk med en faghandel hva som hører til nettopp din bunad. Om du har arvesølv vil de fleste være enig i at det kan brukes uansett, men om du skal skaffe nytt bør du velge det som passer til din bunad.

Hvordan tar jeg best vare på bunaden min?
Her kan du finne gode tips til vedlikehold, vask, stell og oppbevaring av bunad.

Må jeg ha egen forsikring for bunaden?
Bunaden er et kostbart plagg, og om uhellet er ute kan det bli dyrt å erstatte den. En del forsikringsselskaper tilbyr separat bunadsforsikring. Om dette er noe du trenger kommer an på hvilke andre avtaler du har som kan dekke dine behov. Her kan du lese hva Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier om saken.

Må man være norsk for å bruke bunad?
Nei, alle er velkomne til å ta del i bunadsgleden!

Kan jeg lage bunaden min selv?
Ja!

Bunaden må ikke kjøpes komplett, du kan lage hele eller deler av den selv. Er du glad i håndarbeid, er det både morsomt og givende. Sett deg inn i teknikker og materialkunnskap utviklet gjennom generasjoner, og vær med på å holde vår unike kulturarv levende. En bunad laget av deg selv eller noen du kjenner, gjør den ekstra verdifull. Les mer her.

Hvordan kan jeg jobbe med bunad?
Om du ønsker å ta fagbrev som bunadtilvirker finnes det flere veier som fører fram. Les mer om det her.

Andre yrkesgrupper som arbeider med bunadsprodukter er for eksempel sølvsmeder, håndvevere og knivmakere. Mange husflidsbutikker og bunadtilvirkere er på jakt etter personer som kan levere deler av en bunad, som broderi, hosebånd, kniplinger og lignende. Våre lokallag tilbyr kurs i en rekke bunadrelaterte teknikker, så det kan være et fint sted å starte.

Hvordan kan jeg lære mer om bunad?
Ved å lære mer om din bunad vil du også kunne sette mer pris på bunaden, og ha en større forståelse for hvorfor den ser ut slik den gjør. Les om historien bak din bunad i bunadleksikonet, oppsøk husflidsutsalg, museum og bibliotek, eller ta kontakt med ditt lokallag. Ulike aktører har jevnlig foredrag, fagdager, utstillinger og lignende.

Fagdagane i bunad og folkedrakt er et årlig arrangement for personer som jobber med bunad, eller som har en interesse for fagfeltet.

Hvor mange bunader finnes det?
Det finnes ikke noe eksakt tall, men de fleste er enige i at det er over 450. Da regner vi også med varianter innenfor et draktområde.

Det er flere grunner til at tallet er så høyt. En årsak er norsk geografi, der enkelte områder var isolerte og hadde lite kontakt med mote utenfra, og dermed utviklet sin lokale draktskikk forskjellig fra nabodalføret. En annen grunn er nasjonalromantikken og «norskdoms»-bevegelsen på slutten av 1800-tallet. Nye bunadsbølger utover 1900-tallet inspirerte grupper og enkeltpersoner til å utvikle bunader fra sitt område. Denne prosessen foregår stadig, og vi får med jevne mellomrom nyutviklede bunader.

Hvilken bunad er finest?
Rundt nasjonaldagen dukker det gjerne opp kåringer i media, der man kan stemme over den fineste bunaden. Da er det ofte bunader med mange brukere, eller som dekker et stort geografisk område som går av med seieren.

Dette viser bare at de aller fleste syns SIN EGEN BUNAD er den fineste!

Og vi synes at bunaden er finest når du har den på. Lag deg flere bunadsanledninger, og ta del i vår bunadsglede!

Hva har bunad med UNESCO å gjøre?
I desember 2024 ble den allmenne bunadbruken i Norge innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Det er både måten man bruker bunad på og håndverket som ligger bak som er innskrevet.

Det er en internasjonal anerkjennelse av at den folkelige bruken av bunad i Norge og håndverkskunnskapen som ligger bak, er verdifull og verdt å ta vare på.

Det er Norges Husflidslag i samarbeid med Noregs Ungdomslag, Norsk Institutt for bunad og folkedrakt, Norsk Folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon, som har arbeidet for å få bunadbruken i Norge innskrevet.

Hva er UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv?
UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven har i oppgave å videreføre den levende kulturarven og de levende tradisjonene. Konvensjonen vektlegger kunnskap og ferdigheter, og hvordan en tradisjon praktiseres og utøves. På den representative listen over menneskehetens immaterielle kulturarv finner man blant annet muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester og tradisjonshåndverk.

Det er lett å forveksle 2003-konvensjonen med UNESCOs konvensjon av 1972 om vern av verdens kultur- og naturarv og verdensarvlisten over kultursteder og naturområder av stor verdi. Konvensjonen fra 2003 handler derimot om immateriell kulturarv, ikke fysiske steder. Det er på den tilhørende representative listen over menneskehetens immaterielle kulturarv, at «Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis» nå er innskrevet.

Les mer om Norges Husflidslags arbeid med UNESCO: Kulturarv – Levende tradisjoner