Hva er en skjørtevarmer og hvordan lage den? Hemnes Husflidslag har tatt tak i de små lyktene man før brukte til å blant annet lage lunk under skjørtet som sitt rødlisteprosjekt!

Hvordan lage en skjørtevarmer. En enkel beskrivelse.

Tekst av Kai Høntorp

Av en eller annen grunn sa jeg ja da det var spørsmål om noen i Husflidslaget ville prøve å lage en skjørtevarmer. Jeg ante jo knapt hva det var, men Kari på Aurskog-Høland bygdetun var velvillig, så jeg fikk låne en original som jeg kunne bruke som modell.

Første problem var å finne ut hva slags materiale som var benyttet. Jeg tok med originalen til flere kapable personer, men ingen kunne si nøyaktig hva den var laget av.

Det kunne ikke være for tynt og mykt, men heller ikke for tykt og stivt. Da ville det være umulig å lage mønster i den. En foreslo at jeg kanskje kunne bruke samme materiale som i fiskebollbokser. Jeg kontaktet Orkla og flere leverandører, men fikk beskjed om at det ikke var boksproduksjon i Norge lenger. De boksene som mange benyttet ble produsert i Danmark. Dit hadde jeg ikke tenkt meg, så da ble det å reise rundt til forskjellige blikkenslagere og ventilasjonsfirmaer osv. for å se hva de kunne tilby.

Til slutt endte jeg opp hos Olaf Skrattalsrud i Trøgstad, og da han sponset kobber, valgte jeg å benytte dette selv om originalen var av et annet materiale.

Vi klippet til platene og fikk knekket falsene som skulle til. Nå startet jobben med mønsteret.

Jeg slipte til noen gamle hoggjern, skrutrekkere og syler som jeg skulle bruke til å banke ut mønsteret med. Jeg hadde også tegnet av mønsteret fra originalen over på en papirmal som jeg benyttet.

Da mønsteret skulle peke «utover» måtte det bankes fra det som skulle bli «innersiden» av varmeren.

Tore Østby dreide en «kubbe» som jeg kunne forme varmeren etter før monteringen av de 5 delene.

Jeg har aldri loddet, så Åge Hellesjø loddet på lysfoten og hengslene til døra. Dermed var jobben gjort.