Skillbragdåkle fra Oppdal

Skillbragdteknikken har vært kjent over hele Norge og har blitt brukt til sengetepper, kistetepper, skinnfellplagg, dåpstepper og sjal. Skillbragdåklær har vært brukt over hele landet, men er særlig utbredt i Trøndelag (snl og Sandstad).

Når Oppdal husflidslag startet vevkurs i 1925, hadde de de ulike gårdene på Oppdal ulike mønstre på skillbragdåklær. Folk gikk fra gård til gård for å bli inspirert til å lage egne mønstre. Dette er beskrevet og vist med bilder i boken Åklær (Sandstad). I arbeidet med Jubileumsåkleet 1925-2025 har arbeidskomiteen studert skillbragdåklær i privat eie og på Oppdal Museum. Identiske eller nesten identiske mønstre finnes i Skarsemsåkle, Hoelsåkle, Stensheimsåkle og Stekeråkle.

For hundre år siden brukte veverne ullgarn som var spunnet og farget på gården. Fargene var først og fremst det en fikk fram ved egenfarging. Ofte var fargene rødt og grønt med innslag av gult, lilla og brunt.

Arbeidsgruppens utvikling av rødlisteteknikken beskrives i 16 møtereferat med oppstart 2023:

Møte 1: Hensikt med arbeidet er å komponere et åkle i skillbragd basert på teknikker fra ulike gårder i Oppdal. Arbeidsgruppen ser likheter og ulikheter på mønsterrapporter på Stensheimsåkle, Skarsheimsåkle, Hoelsåkle og andre navnløse åklær. De bli enige om at bredden på det ferdige jubileumsåkleet skal være 65-70 cm og skal veves med 10 trøer. De skal innhente mønster og kjøpe PC programmet WeavePiont med midler sponset av Oppdalsbanken.

Møte 2: Mønsterplanlegging fortsetter. De blir enige om bomullsrenning 24/2 ca 1130 tråder og 80 skje. Ferdig bredde blir da 70 cm +.  Mønster i ytterkant er tatt fra Skarsemsåkle, 4 forskjellige mønster i mellomparti fra Stekeråkle og Skarsemsåkle. Mellombord fra Åmotsdalsåkle. Disse mønsterpartiene blir tegnet inn i WeavePoint.

Møte 3: Alle mønstrene er skrevet inn i WeavePoint og komponering starter. Forslaget er tre partier og gjennomgående border. Bruk at partier fra Stekeråkle må rådføres med lokal vever. En vev med 10 trøer må skaffes. Mønsterstriper skal komponeres i WeavePoint.

Møte 4: Bruk av partier fra Stekeråkle er godkjent. Åkleet veves med 1080 tråder og vevskje 80/10, 2 i tinn, 3 hovl. Bredde blir ca 67,5 cm. Toskaft 1 i hovl og halvbleket renning. Ny vev må monteres og 360 hovler brukes til mønsterskaftene.

Møte 5: Gjennomgang av hovler: 360 til mønsterskaftene og 1080 til toskaft. Lenge blir 27 cm (mønsterhovler) og 28 cm (toskaft). Arbeidsgruppen skal veve Jubileumsåkleet i tradisjonelle farger, men deretter blir det opp til hver enkelt vever å bruke de farger de ønsker. To-tråds vevgarn skal benyttes. Halvbleket bomullsgarn 24/2, 17,5 m brukes til renning som nå skal settes opp.

Møte 6: Mønster blir satt sammen. Det er viktig at på mønsterskaft skal være samme type hovler på samme skaft. På toskaftet skal det være 1080 stk 28 cm lange hovler med lange øyne. På mønsterskaft 1719 stk 27 cm lange hovler helst i farge. Det skal rennes med 3 tråder som blir til 2 fletter. 1080/2=540 tråder per rensle. Og 540/3×2=90 rensler per flette.

Møte 7: 4 skaft skal være med hvite hovler og 4 skaft skal være med fargede hovler. Toskaft hovles først og deretter mønsterhovlene. 4 spoler renningsgarn skal rennes med 3 tråder. Renningen blir 16,5 meter.

Møte 8: Den store jobben med å bomme renninga på veven og hovle toskaft er i gang. Dette er en stor jobb og man bør være 3 personer, en leser mønster, en finner tråder og en trer hovlene.

Møte 9: Fullført mønsterhovlinga. Rettet opp feil og fjernet overskytende hovler. Markert midten på vevnaden og fordelt hovler for mer oversikt. Siste sjekk av hovlinga.

Møte 10: Siste sjekk av hovlinga er utført og nå er alt riktig. Det monteres på treslaget og vevskje 80/10 er satt inn. Det startes med å tre skje fra midten og utover. To tråder i tinn. At det er tre tråder i hvert hovl kompliserer, så man må være to personer så riktig tråd i riktig rekkefølge finnes og den andre kan tre skjea. 22 cm blir tredd en dag. Bruker noen dager på dette arbeider. Hester, kontramarsj, trinser og veksler monteres. Oppknytting og ferdigstillelse av montering.

Møte 11: Fargebruk diskuteres. Hvordan har fargebruk utviklet seg, og hva er til enhver tid riktig? Nedknytting til trøene er utført. Prøveveving kan starte.

Møte 12: Nedknytting er utført, men både skaft, veksler og trøer må justeres. De vanligste fargene for 100 år siden var rødt og grønt, svart og gult. Man brukte de fargende man hadde. Museet kontaktes for å se hva som var brukt tidligere.

Møte 13: Prøveveving er i gang. Det er rettet opp et par småfeil i hovler og vevskje. Det er tredd negativt, slik at vrangsida kommer opp. Det er ekstremt arbeidskrevende å rette opp dette, så arbeidsgruppa beslutter å prøve å veve likevel. Det er vurdert farger og mellomborder etter besøk på museet. Prøveveving av hele mønsterborden settes i gang.

Møte 14: En vevd prøvelapp vurderes. Det er ønskelig med to innslag på samme mønstertrøe, fordi det blir for kompakt med bare ett. For mye hvitt på en mellombord. Denne hovles om slik at borden «snues». Dette er mye jobb, men resultatet blir bedre.

Møte 15: Selv om arbeidsgruppa trodde at alle feil var rettet opp, fant de noen feil som ble rettet opp under vevingen av 1. jubileumsåkle. Åkleet ble ferdig juni 2025. Det ble vevd et nytt åkle i mer moderne farger. Mønsterbordene navnes, noe som kan være vanskelig da de ulike gårdene lånte mønster av hverandre. Mønsteret i WeavePoint ferdigstilles, da mønsteret etterspørres av vevere utenbygds.

Møte 16: Mønsterborder justeres og tilføyes. Mønsteret skrives ut. Lapper med informasjon om opphavet lages og festes på de ulike mønstrene på åkleet. Det lages et eget informasjonshefte om prosessen til jubileumsåkleet. Det er et utvalg av mønsterborder som er brukt i Oppdal. Arbeidsgruppen har konsentrert seg om det som er brukt på vevkurset gjennom 100 år og vevstuene på Lønset og Arbeidertun på Oppdal.

Oppdal Husflidslag søkte og fikk bevilget midler til dette prosjektet fra Oppdal Sparebank. Pengene ble brukt til pc programmet WeavePoint for å utarbeide mønstre. Jubileumsåklæene skulle presenteres på Fjell- og fårikålmessa oktober 2025. På grunn av uværet Amy, ble dette ikke noe av. Åklær ble derfor ikke presentert før årsmøtet i Oppdal Husflidslag 12.mars 2026. Åklæene skal stilles utpå Barnas kulturfestival, Kulturverndagen Fjell- og fårikålfestivalen 2026 på Oppdal. Deretter vil lokale bedrifter på Oppdal få mulighet til å stille ut Jubileumsåklærne i sine lokaler.

Deltakerne på vevkurset og i arbeidsgruppen har vært med på arrangement i forbindelse med jubileumsåkleet. Den 4. juni 2026 var det en artikkel om Jubileumsåkleet og Vevkurset i lokalavisa Opp. Flere av deltakerne på vevkurset til Oppdal Husflidslag har vevd det nye Jubileumsåklet, da renninga er tilgjengelig på en av vevene. Da har de valgt egne og moderne farger.

For å gjennomføre mønsteret i skillbragdteknikk til jubileumsåkleet trengs det en vev med 8 mønstertrøer og to skaft. Teknikken utføres på følgende måte:

• Mønsteret tegnes
• Veven settes opp med renning
• Variasjon med mønstertøene
• Strekke ut mønsteret ved å ta mange repetisjoner av mønsteret
• Endre mønsteret med farger

Kilder:

• Skillbragd. Store norske leksikon. www.snl.no (hentet 16.08.26)
• Sandstad, A.G. 2002. Åklær å kle ei seng å veve et åkle (1 utg). Trøndersk forlag.
• Samtale med Åse Karin Toftaker 26.05.26 og 07.06.26
• Notater fra møtene til arbeidsgruppen (Referent Åse Karin Toftaker)
• Besøk på Oppdal Museum og samtale med tekstilekspert Anne Ragnhild Bjørnersen Rolvsjord 29.08.26
• Mail fra Beth Detlie, USA 17.06.26
• Mail fra Becky Ashenden, USA 23.06.26
• Mail fra Laurann Gilbertson, USA 02.07.26

Kontaktinformasjon: Oppdal Husflidslag, Åse Karin Toftaker 97773116, Hjørdis Kristine Engen 48139708

Om Rødlista: Rødlista er en landsomfattende dugnad for å samle inn, dokumentere og ha opplæring i håndverkskunnskap som står i fare for å bli glemt. Husflidslagene velger selv håndverkene de vil arbeide med.