Sarpsborgryer

I 1995 kom en deltaker på et vevkurs i Sarpsborg Husflidslag til meg med et slitt gulvteppe, og lurte på hva slags teknikk den var vevd i. Det var en grønn og lysbeige matte, og hun hadde funnet den på en hytte i Ullerøy i Skjeberg. Jeg har selv jobbet med veving siden 1964, og har holdt vevkurs siden 1978, men dette var en ny teknikk som jeg ikke hadde sett før. Med stor interesse begynte jeg derfor å analysere rya og fant fram til vevteknikken. Selv om teknikken var enkel, ga den svært mange muligheter. Det viste seg faktisk at en av de andre på kurset fant en liknende rye på loftet hjemme.

Rya hadde bomullsrenning, og innslaget var en tråd som var rekket opp fra gedigne matter brukt i papirindustrien i Borregaardfabrikkene siden 1800-tallet. Lokalt ble innslaget derfor kalt «Borregaardsfilt».

Jeg la teknikken inn som en valgfri del av vevkurset, og mange kursdeltakere vevde seg sine egne flotte ryer. Da vi siden stilte ut disse på Borgarsyssel museum, kom vi i kontakt med mange besøkende som bemerket at «Akkurat slike ryer hadde vi hjemme da jeg var barn». Mange poengtere derimot at mattene i deres barndomshjem var blå og hvite, røde og hvite, eller grønne og hvite.  Etter hvert kom det fram at det var mange i Sarpsborg som hadde slike ryer på gulvene sine, fra 1940- til 1970-tallet. Men ingen husket hvem som hadde vevd dem. «Det satt en dame nederst øst i St. Mariegate og vevde slike på bestilling» var det en som sa.

«Det var en dame som vevde som bodde på Navestad også,» sa en annen. Jeg har ikke klart å finne ut hvem som vevde gulvteppene, bare at det var vanlig å finne slike ryer på gulvene i Sarpsborghjem på den tiden. Mønsterene i de gamle ryene var bygd opp som trapper og var lett gjenkjenlige. Teknikken er en ripsvariasjon. Den er svært enkel, men selv har jeg ikke sett den brukt noe annet sted i Norge.

I løpet av de siste 20 årene har mange deltakere på kursene i Sarpsborg Husflidslag vevd seg disse ryene. Likevel kan de ikke kjøpes noe sted. Man må rett og slett veve dem selv, og bruke sin egen kreativitet til å leke seg fram til sitt personlige mønster. Siden vi først oppdaget disse gulvteppene i Sarpsborg, og siden de har innslag av gammel borregaardsfilt fra Sarpsborg, valgte jeg å kalle dem «Sarpsborgryer». Det spesielle innslaget gjorde de gamle ryene svært slitesterke, og det hender fortsatt jeg blir oppsøkt av noen som har ryddet på et gammelt loft, og har funnet noen nøster med gammel opprekk av borregaardsfilt. Da er det stor jubel i Grinastua.

Sarpsborg, 25.mai 2016,

Sidsel Rast