Rismatter og sopelimer

Rotskudd fra bjørk brukes til både rismatter og sopelimer. Det er en fordel å lage matter eller soplimer om høsten etter at løvet har gått, eller om våren før løvet kommer. Det har ikke noe med materialkvaliteten å gjøre, men snarere logistikken.

Alt du trenger er mykglødet jerntråd og 30 – 40 kvister, avhengig av ønsket størrelse på matta. Tykkelse i rotenden bør ikke være mer enn ca. 10 mm.

Start med bearbeiding av materialet, deretter oppdeling av jerntråden du skal bruke. Det er tre surringer, en i hver ende og en i midten. Trådlengden er doble mattebredden pluss ca. 30 cm. Man må beregne litt for selve surringene og så må man jo ha litt å holde i, derfor de ekstra 30 cm.

Binding

Legg to og to kvister sammen for hver surring, med rotende og toppende hver sin vei. Da er det lettere å unngå av matta blir skeiv.

Selve surringene er veldig enkle: en enkelt vri samtidig som du strammer. Når du har lagt de siste to kvistene, tar du en kraftig flattang og vrir de to trådendene sammen samtidig som du drar kraftig for å stramme surringen.

Klipp av så du har en ende på ca. 15 mm. Denne bøyer du med tang til en vinkelkrok og banker enden inn mellom to surringer. På denne måten unngår du at noen skader seg på den skarpe trådenden.

Finalen hos frisøren

Når matta er ferdig bundet, må den ha en omgang hos frisøren for å bli fin. Den er jo i utgangspunktet et skikkelig bustehue, så her er det kort ved ørene og kort i nakken som gjelder. Bruk en kvistsaks og trim først endene så de blir rette og jevne og i noenlunde samme avstand fra endesurringene. Deretter jevner du til begge sider slik du vil ha den. Men ikke klipp bort all småkvisten som stikker opp, det er jo disse som gjør støvlene rene.

Til sopelimer brukes samme materiale som matter, 20 – 30 kvister, jerntråd til binding, og eventuelt skaft.

Opprinnelig ble det brukt vidjespenning av bjørk til bindingen, men da jerntråden ble allment tilgjengelig på midten av 1800-tallet, gikk man over til å bruke denne. Samme gjelder for øvrig for rismatter.

Arbeidets gang

Kvistene må kappes i noenlunde lik lengde. Skal limen være uten skaft må kvistene vær lengere enn om den skal ha skaft.

Har man skaft, må det bearbeides så det er klart til å settes inn. Skal det være hull i skaftet til oppheng? Skal skaftet dekoreres? Skaftet kan settes på før man begynner å surre, eller man kan gjøre surringene ferdig først og så banke inn skaftet.

Greinenes rotende telgjes til en trekantet form i de tre første surringers lengde.

Normalt bruker jeg fire surringer, to ganger rundt, strammes godt (sett gjerne foten på å dra) og låses ved at tråden tvinnes noen ganger. Til slutt bør tråden tvinnes i ca. 15 mm lengde, bøyes i vinkel og bankes inn imellom kvistene. Det kan være en fordel å ha litt lim på skaftet før det bankes inn, ikke glem at det bør være vannfast lim. Sopelimen skal jo brukes ute.

Enkelt redskap, skapt for vær og vind

Når du bruker limen skal den trykkes godt ned mot marken slik at du får en lang og brei «flate» å jobbe med. Da fungerer den best.

Både rismatter og soplimer kan brukes ute året rundt. En blanding av sol, regn og snø er det de trives best med. Tar du de inn i varmen vil de tørke og smuldres opp.

Rismatten og sopelimens livsløp

«Av jord har du kommet og til jord skal du bli.» Når rismatten og sopelimen er utslitt, kan de brytes ned i naturen eller fyres i peisen. Og om du tømmer asken i et lite myrhøl, vil jerntråden fort nyte godt av det sure miljøet og forsvinne.

Historikk

Hvor gammel er sopelimen og rismatta? Det vet vi ikke så mye om. Siden de er laget i et materiale som forsvinner/forvitrer har man, så vidt vi vet, ikke funnet rester etter soplimer eller rismatter i funn fra vikingtiden. Selv om de nok har vært i flittig bruk også den gang. Og navnet soplime, eller sopelime, kommer fra norrønt, ordene sópa, som betyr sope eller feie, og lími som betyr lime eller risknippe. Altså et risknippe til å feie med. Bjørk er et treslag som finnes over hele landet og bjørkeris er ganske slitesterkt i forhold til andre treslag. Så det virker naturlig at man brukte bjørkeris både til matter og feieredskap.

Soplimens bruksområder

Sopelime som transportmiddel var ikke ukjent i middelalderens folketro. Mer kuriøst fortelles det i en bok fra slutten av 1800 at Petter Dass også brukte soplimen. Som ung student i Trondheim hadde han fått beskjed fra kongen i København at han måtte dit fluksene for å preke for han. Brevet ble forsinket og han skulle være der neste dag. Han gikk ned til Lisbet Nypan og der fikk han skyss til København på hennes soplime.

Soplimen var utbredt over hele landet og har vært brukt til:

• Rengjøring av golv og vegger inne i hus, fjøs og låve,
• Som teppebanker
• Feiing av gater og gårdsplasser
• Snørydding
• Preparering av unnarennet i hoppbakken
• Holde skøytebanen fri for snø

Soplimen var i allment bruk helt opp til 50-60 tallet, men da piassavakosten ble vanlig overtok den de vanlige rengjøringsoppgavene til soplimen.