Plantefarging er en gammel teknikk for å farge tekstiler, og frem til siste halvdel av 1800-tallet foregikk all farging av tekstiler med farger fra naturen. Fargestoff kan utvinnes fra en rekke ulike blader, blomster, røtter, bark, lav og sopp, og gir en vakker fargepalett. Skedsmo Husflidslag har dokumentert plantefarging som sitt rødlisteprosjekt.

Historikk

I Esther Haukelands bok Plantefarging fra 1989 kan man lese:

Før midten av forrige århundre foregikk all farging av tekstiler ved hjelp av fargestoffer fra naturen. De første syntetisk fremstilte farger kom i 1850-årene og mot slutten av århundret slo farging med syntetisk framstilte farger for alvor igjennom. Mennesker har alltid hatt trang til å smykke seg selv og sine omgivelser med farger. I Osebergdronningens grav fra tiden år 800 – 1000 ble det funnet en liten skål med vaidfrø (gir blå farge ved farging). I Osebergfunnet fant man også rester av flere forskjellige fargede tekstiler. Et eksempel på håndverksmessig fint utført farging fra middelalderen finnes i «Baldisholteppet» (kan ev. være framstilt i Norge) fra omkring år 1200 (korstogstiden)

I det femtende og sekstende århundrene skjedde en stor utvikling av farging som håndverk i Frankrike, Nederland og Belgia. Fargerhåndverket i Skandinavia kunne ikke måle seg med disse landene, men mye fargeplanter ble brukt i hjemmene. Da de syntetisk framstilte fargestoffer ble populære gikk mye kunnskap om plantefarging tapt. En ganske utbredt interesse for plantefarging har imidlertid holdt seg levende i Norge bla. takket være vevtradisjonen, strikking og den utbredte bruken av bunader. Kjente vevkunstnere som Frida Hansen (1855-1931), Hannah Ryggen (1894-1970), Else Halling (1899- 1987) med flere brukte plantefarget garn i sine tepper.

I 70-årene var interessen stor samtidig som man nå også så svakheter ved bruk av plantefarger, fremst dess mangel på rene, klare farger og lysekthet. Veving av billedvev, åklær og tepper er sterkt knyttet sammen med kunnskap om plantefarger. Mye av den gamle kunnskapen er nok glemt, men fortsatt finnes mange muligheter å lære og praktisere denne håndverksteknikken i Norge, og Skedsmo Husflidslag ønsker fortsatt å bidra for å holde tradisjonen levende.

 

Farging i praksis

1. Sanking

Man begynner med å sanke fargeemner som blomster, blader, røtter, bark, lav eller sopp. Det er for de fleste en stor naturopplevelse å lete etter planter på forskjellige steder, en skattejakt i seg selv og et nytt sett å oppleve naturen.

Fargestoffene i planter er oftest sterkest tidlig om våren/forsommer, men plantene kan høstes til de begynner å visne. Røsslyng og lav kan høstes hele året. Man kan bruke plantene ferske eller tørkede. Noe kan man dyrke i hagen, slik som vaid, indigo og krapp. Soppene kommer gjerne utover høsten, men noen kjuker kan høster også om vinteren.

2. Garnet forberedes for farging

Nøster må gjøres om til hesper for at fargestoffene skal få jevn tilgang til fibrene. Beis brukes som bindemiddel for at fargestoffene skal feste til garnet, men ved kype farging (vaid, indigo, navle lav, messing lav) brukes ubeisa garn.

Beis er metallsalter som for eksempel Alun – kaliumaluminiumsulfat, Vinsten – kremortartari, Jernvitrol – ferrasulfat, med flere. Man kan enten beise garnet før farging (forbeising), eller så har man beisen i gryta under selve fargingen. Eller man kan beise etter farging for å endre fargen (etterbeising).

3. Fargebad

Det finnes flere metoder for den videre prosessen. Man kan koke fargeemnet og sile fra før garnet legges i gryta eller så legges fargeemnet lagvis med garnet i gryta. Garnet holdes i gryta til det har fått ønsket fargeresultat, minimum 1 time. Temperaturen i gryta må passes på, og temperaturen kan i noen tilfeller avgjøre hvilke farger man får (bl.a. på krapp).

Avkjøl gradvis, skyll garnet og heng opp hespa til å tørk (noen tørker først og skyller seinere). Det er fint arbeid å drive med utendørs, men ellers er skolekjøkken med mange kokeplater praktisk.

Noen vanlige fargeplanter: Bjørk, reinfana, marikåpe, rabarbra, løkskall, granris, Brun steinlav, indigo, vaid, krapp, fløyelspluggsopp, kanelkjuke og mange flere. Man får eksperimentere og prøve seg frem. Det er mange ting som påvirker resultatet bl.a. hvor planten har vokst, lysforhold, når den er høstet, lagring, fargeprosessen, hvilket vann man brukt, redskap (jerngryte kontra stålgryte) mm.

4. Redskap

Det er enkelt utstyr som skal til:

  • en varmekilde
  • en beholder til garn (store kjeler av rustfritt stål, evt. jerngryte)
  • vann
  • noe å røre med
  • vekt og termometer
  • sil
  • kjøkkenvekt

 

Skedsmo Husflidslags arbeid med plantefarging

Etter flere plantekurs, i tillegg til kurs i soppfarging med Trine Parmer i 2003, 2007, 2010 og Eldbjørg Johansen i 2012 ble det valgt plantefarging som tema for vårt rødlisteprosjekt. To medlemmer i laget Britha O. Molvig og Anne Marie Madssveen økte sin kunnskap innen plantefarging gjennom å gå kurs med Marit Sørli hos Skauen Husflidslag høsten 2015. Britha og Anne-Marie hadde siden temamøte om plantefarging våren 2016. Temamøtet var godt besøkt og på etterfølgende kurs med 10 deltakere ble det farget 72 farger på en helg! Noen hadde gravd etter maurerøtter hele sommeren, og andre hadde forberedt farging med messing lav og navle lav. Et annet medlem, Anne Skøyen, har sammen med Britha O. Molvig vært med som lærer de siste årene.

Høsten 2016 hadde Skedsmo Husflidslag temamøte med Anne Grete Krogstad, og våren 2017 var Anne Sagberg invitert til temamøte om vaid. Vi hadde plantefargekurs både i 2018 og 2019, og disse gangene farget deltakerne det garnet de selv ønsket til egne prosjekter. Noen farget vevgarn til bl.a. skillbragd og gubbatäcke, mens andre farget strikkegarn til gensere og sjal. Høsten 2020 hadde vi et videregående kurs, og der testa vi bl.a. ulike forbeiser og etterbeiser på samme fargestoff.

 

Farging med vaid

Vaid er en toårig korsblomst med pilformede blad og gule blomster. Første årets blader høstes til blåfarge. Året etter får den knallgule blomster som siden gir rikelig med frø.

I april 2017 var Anne Sagberg invitert til temamøte om Vaid. Hun har skrevet boken Vaid: En historie om blått (2015). Det var stort fremmøte på temamøtet, etterfulgt av kurs utover høsten med lang venteliste. Laget skaffet vaidfrø og mange interesserte satte i gang å dyrke vaid over denne sommeren.

Høsten 2018 deltok Hege Dagestad som kurslærer på plantefargekurset, og her lærte vi en enda enklere metode for å farge med fersk vaid. Denne er beskrevet i boka hennes, og vi har dyrket vaid og farget hver høst siden. Vi testa i 2020 å farge med restene av andre års vaid, og det ble blåfarge det også!

 

Soppfarging

Skedsmo Husflidslag har arrangert soppfarge kurs med en begeistret og kunnskapsrik soppekspert, Trine Parmer. Interessen har vært stor, ofte med lange ventelister til kursene. Det ble arrangert kurs høsten 2017, 2018 og 2019.

Eksempel på noen fargesopper: rødskivekanelslørsopp, fingerfrynsesopp, gule korallsopper, pluggsopp, sandsopp, steinsopp og mange flere. Forum for soppfargere (FFS) har på sin nettside mye nyttig informasjon.

I vårt område finner vi mye kanelslørsopper som gir røde, oransje og gule farger. Vi finner også piggsopper som gir blågrønne farger. Den grommeste soppen er nok kanelkjuka, og den finnes faktisk i Tæruddalen den også!

 

Sommerskole

Skedsmo Husflidslag har flere år også hatt plantefarging på programmet på sommerskolen for barn i alder 8-15 år. Dette er et arrangement som går over en uke hvor 130 barn får prøve seg på ulike håndverksteknikker inne tre, lær, ull og tekstil. Vi har bl.a. kardet og spunnet ull, som barna har kunnet plantefarge etterpå.

 

Tips til kursopplegg i plantefarging

  • Møte tidlig vår (juni) for å diskutere opplegg og hvilke røtter, sopp, kongler, planter etc. som kan høstes eller dyrkes, samt oppbevaring eventuell tørking
  • Hver og en høster sine planter i løpet av sommeren
  • En «fargehelg» i september/oktober. Fredag bunter og beiser vi garn og starter farging med planter (oftest gult-grønt). Vi legger i bløt krapprøtter og cochenille fredag kveld, og på lørdag farger vi rødfarger. Vi overfarger gult garn med rødt til oransje. Vi lager grå og brunfarger av bl.a. kongler og noen planter hvor garnet er jernbeisa. Søndagen lager vi kype av indigo og/eller vaid og farger blått. Vi overfarger også gult garn med blått og får grønt, eller rødt garn med blått og får lillafarger.

 

Videre lesing

Eldre klassikere om plantefarging, tilgjengelig gjennom Nasjonalbiblioteket:

Detaljerte beskrivelser med fine bilder finner du blant annet i disse bøkene: