Naturen er et skattkammer av spiselige, ville vekster.

MAGASINET HUSFLID: Brennesle er en plante som vokser nærmest overalt. Den er svært næringsrik og velsmakende om du plukker unge skudd.

NIVÅ: Oppskriften er ikke komplisert, men krever litt innsats siden du må ut og sanke brennesle. Vi vurderer den til vanskelighetsnivå 2, på en skala fra 1/nybegynner til 5/erfaren.

LAST NED: Klikk her for å åpne utskriftsvennlig versjon i PDF-format. Den lastes ned og skrives ut på papir. Obs: Oppskriften er til privat bruk og skal ikke brukes til kommersielle formål.

Bak oppskriften

Oppskriften er hentet fra «Grønn sløyd. En liten håndbok i spikking og trearbeid». Heftet utgis av Norges Husflidslag og inneholder oppskrifter og tips til trearbeid i rått virke, blant annet skje og smørekniv.

Produkt

Brenneslepesto passer perfekt på ferskt brød, den kan brukes som pastasaus, dip eller middagstilbehør. Bruk en morter eller kjøkkenmaskin til å blande ingrediensene.

DU TRENGER:

  • 1 liter friske skudd av brennesle
  • 2 båter hvitløk
  • En håndfull valnøtter eller pinjekjerner
  • 50 g revet parmesan
  • 1 dl olivenolje
  • Salt

Plukk friske brennesleskudd om våren når plantene er unge. Gi dem et oppkok og frys ned, så har du nesle klart til bruk senere.

Du kan også klippe ned brennesleplanten senere i sesongen, og plukke de nye skuddene som vokser opp. De smaker bedre enn eldre stilker.

Neslepestoen smaker ekstra godt på nybakt brød. Foto: Even Lundefaret

SLIK GJØR DU

  • Plukk unge skudd av brennesle. Bruk hansker så du ikke brenner deg.
  • Kok opp vann i en kjele og la neslene koke i 1 minutt. Da vil de ikke brenne lenger. Hell av og skyll i kaldt vann.
  • Klem ut vannet og ha nesler, hvitløk, nøtter og parmesan i en hurtigmikser eller morter. Kjør eller mos til en fin masse og spe på med olivenolje. Smak til med salt.

Tips!
Lag pesto med friske skudd av skvallerkål, et annet standhaftig ugress. Ramsløk, ruccola, grønnkål eller gulrotens grønne blader smaker også godt.

Foto: Wiktoria Dragonska/Unsplash

Det er de små hårene på bladene og stilken som gjør at huden svir når vi tar på stornesle eller brennesle som den vanligvis kalles. Under varmebehandling mister hårene effekten. Foto: Wiktoria Dragonska/Unsplash

Har du lyst til å lese mer om brennesle? Før i tida ble ulike arter i neslefamilien brukt til å lage tekstiler – til og med brudekjoler! Les mer om den over 200 år gamle neslekjolen her. 

Denne oppskriften står på trykk i Magasinet Husflids utgave nummer 3/25. Ansvarlig redaktør er Hanne Kathrine Bratholt og utgiver er Norges Husflidslag.