Pyntenapp, floss eller befs? Det er alle ulike dialektuttrykk for denne teknikken, som både varmer og pynter opp.

OPPSKRIFT FRA MAGASINET HUSFLID: Flosskanter gir vakre håndplagg det lille ekstra, både når det gjelder sjarmfaktor og varmeeffekt.

Den gang folk gikk kledd i folkedrakt, pyntet både kvinner og menn seg med slike forseggjorte håndplagg. Det var et stort mangfold av ulike varianter rundt om i landet.

På gamle votter og vanter var det gjerne penere floss på oversiden enn på undersiden. Kanskje fordi dette er en teknikk som krever både tid og en del garn? Men vanskelig er det ikke. Du trenger bare litt tålmodighet, ullgarn og utstyr du trolig har i hus allerede.

NIVÅ: Oppskriften passer for deg med både lite og mye erfaring med garn og tekstilt arbeid. Nivå 2 på en skala fra 1 til 5, der 5 er vanskeligst.

LAST NED: Om du vil, kan du klikke her for åpne oppskriften i PDF-format. Den kan lastes ned og printes ut på papir. Obs: Oppskriften er til privat bruk og skal ikke deles i sosiale medier eller brukes til kommersielle formål.

Bak oppskriften

Heidi Fossnes (69) er forfatter, foredragsholder og tidligere redaktør i Magasinet Bunad og Smøyg forlag. Hun har laget mange håndplagg basert på historiske draktdeler, og holder også kurs i broderi og laging av flosskant til håndplagg. Instagram: @heidi_iren

Produkt

Oppskriften viser hvordan du syr ullfloss rett i mansjetten på en strikket vante, vott eller pulsvarmer. Flossen sys fast med nål og ullgarn, før løkkene klippes opp og dampes. Disse broderte vantene har fått flosskant i hvitt, blått og rødt. Bildet øverst i saken viser også to vanter med andre varianter av floss, laget med en smal båndgrind.

Heidi Fossnes har rekonstruert en rekke gamle votter, vanter og pulsvarmere, blant annet under arbeidet med boken «Håndplagg til bunader og folkedrakter».

Teknikken hun demonstrerer i denne oppskriften, kaller hun flosskant sydd rett på mansjetten. Den er blitt brukt siden 1800-tallet, og kanskje før det også.

Denne typen floss brukes mest på strikkede votter og vanter, men også luer ble dekorert på samme måte. Det mest overraskende med teknikken er kanskje at det ikke er en eneste knute involvert.

Heidi forteller at da hun begynte å studere de gamle håndplaggene, tenkte hun at det måtte være en eller annen form for knute. Men det er det faktisk ikke. Flossen er sydd som løkker, og klippet opp til slutt. Det som holder trådene på plass, er friksjonen i ulla, som forsterkes av dampinga i siste ledd av prosessen.

Du trenger:

  • Et par strikkede vanter, votter eller pulsvarmere i ull
  • En strikkepinne, str 5 eller 6
  • En spiss nål/synål, stor nok til at du får tredd garnet gjennom øyet
  • Valgfritt garn i 100 prosent ull
  • Spiss saks
  • Utstyr til å koke vann

TIPS!
Vær vågal! De fleste av Heidis håndplagg er kopiert etter gamle originaler. Det betyr ofte stor fargerikdom og spreke kombinasjoner. Bruk gjerne mange sterke farger sammen. Da står du i en lang tradisjon!

I trauet ligger deler av Heidi Fossnes’ store samling, blant annet fra Telemark, Gudbrandsdalen, Setesdal, Trøndelag, Hallingdal og Flesberg. Det er flere ulike måter å lage floss på. På bildet ser påsydd floss, og brede og smale flosskanter der hun har brukt en smal båndgrind til å lage løkkeremser. Foto: Helene Moe Slinning

Garntips før du starter

Du kan bruke det du har av strikkegarn, så lenge det er 100% ull. Tretråds strikkegarn er en grei tykkelse. Er garnet tynt, må du enten sy med dobbel tråd, eller legge radene enda nærmere hverandre. Heidi bruker iblant superwash-behandlet ull på broderikurs, fordi det er enklere for nybegynnere å brodere med. Det fungerer også til floss, for eksempel hvis du vil matche broderiet. På slutten av 1800-tallet ble det ofte brukt Zephyr-garn, et luftig garn av merinoull.

Slik får du svugne former

Noen håndplagg har mansjetter som skrår utover, som disse fra Gauldalen i Trøndelag. Da må du justere lengden på de ytterste løkkeradene, så de passer fasongen. Her er det i tillegg en morsom bueeffekt på flossen. Den oppnår du ved å sy tråkletråden i en bue og avslutte radene langs den linjen. Legg merke til de tre små pompongene.

SLIK LAGER DU FLOSSKANT:


Steg 1: Finn fram utstyret du trenger og marker hvilket område av mansjetten du vil ha floss på. På disse fingerløse vantene er det strikket inn en omgang med vrangmasker som markering. Du kan også bruke sytråd i en kontrastfarge og tråkle en linje rundt håndleddet. Fjern tråden når flosskanten er ferdig.

Steg 2: Tre nålen med ulltråd, omtrent en halvmeter lang. Stikk nålen ned på midten av mansjettens overside, like ved markeringen du har laget, og opp igjen omtrent en maskebredde unna. Dra i tråden til du har igjen ca 6 cm av garnet. La enden henge til siden uten å feste den.

Steg 3: Sy et sting på samme måte rett under det første, men denne gangen strammer du til akkurat nok til at du får en liten løkke på oversiden av arbeidet. Løkken skal ha omtrent samme diameter som strikkepinnen.

Steg 4: Gjenta steg 3 et par ganger til, så du får en liten «tunnel» av tre løkker. Stikk inn strikkepinnen i løkketunnelen.Løkkene holder fast strikkepinnen.

Steg 5: Fortsett å sy løkker rundt og rundt nedover strikkepinnen. Pass på at du får hvert sting tett inntil det forrige og at du holder deg i samme maskerad på vei nedover. Går du tom for garn, lar du bare noen cm av enden henge til siden, og begynner på en ny en. La både ny og gammel ende henge løst.

Steg 6: Bestem deg for om du skal slutte før vrangborden eller sy løkker helt til kanten. Det er en smakssak. Heidi synes det blir fint å sy helt til kanten. Når du har nådd ønsket lengde, klipper du av garnet et par cm fra enden. Ta ut strikkepinnen.

Steg 7: Tre nålen med ønsket farge for neste rad. Sy løkker på samme måte som første rad, men flytt deg et lite hakk til siden, så tett inntil som du kommer. På disse vantene betyr det en halv maske til siden. På håndplagg strikket av tynnere garn må du kanskje ha en hel maske mellom, mens på votter av tykkere garn må du ha mindre enn en halv maske.

Steg 8: Fortsett slik, med hver rad tett inntil den neste, til du har fylt hele den ene siden av mansjettens overside. Gjenta så på den andre siden, fra midten og ut. Til slutt tar du undersiden av mansjetten, om du ønsker. Mange gamle votter har ikke floss under, eller de har færre farger på den siden som ikke synes så godt.

Obs! På resten av bildeserien viser vi de påfølgende stegene før mansjetten er fylt helt opp med floss. Slik ser stingene ut på innsiden av mansjetten.

Steg 9: Klipp de løse trådendene ned til ca 1 cm lengde.

Steg 10: Bruk en spiss saks og klipp opp en og en rad, midt i «taket» av hver tunnel.


Steg 11: Stuss med saksa slik at du får en jevn og pen overflate.


Steg 12: Kok opp vann i en kjele, og hold vanten over dampen i noen minutter. Vær forsiktig så du ikke brenner deg. Rist litt på vanten for å få den jevnest mulig. Til slutt går du over med saksa på nytt og stusser eventuelle ujevnheter. Gjenta med det andre votten, vanten eller pulsvarmeren og gled deg over ditt nye par med dekorerte håndplagg!

Denne saken står på trykk i Magasinet Husflid utgave nummer 2/26, som er en ekstra stor spesial med bunad som tema. Ansvarlig redaktør er Hanne Kathrine Bratholt og utgiver er Norges Husflidslag.