Nesle: Fra stikkende strie til florlett kjolestoff

MAGASINET HUSFLID: Brennesle og andre arter i neslefamilien har blitt brukt til tekstiler i tusener av år. I dag er både produksjonsmetodene og bruken av nesle som tekstil i stor grad glemt.

På 1700- og 1800-tallet var derimot nettelduk en luksusvare i Norge. Etter hvert ble det finvevde stoffet av nesle erstattet med lin, bomull og andre tekstilfibre. Men navnet «nettelduk» levde videre, som betegnelse på et tynt og glatt stoff.

Helt til 1920-tallet ble det reklamert for nettelduk-gardiner i norske aviser. Men historien om nesletekstiler starter lenge før nettelduk ble statussymbol i garderobe og interiør.

Øverst ser vi det vakre broderiet på brudekjolen til danske baronessen Eleonora Sophie Rantzau. I 1797 giftet hun seg i en kjole sydd av nettelduk. Lenger nede i saken finner du symønster til den samme kjolen.

Det finnes en rekke arter i neslefamilien som brukes til å lage tekstilfiber. Dette er stornesle (Urtica dioica), planten som vokser vilt i Norge og på folkemunne kalles brennesle. Den eksklusive nettelduken som ble importert til Europa fra Orienten på 1700- og 1800-tallet var laget av kinagress (Boehmeria nivea), en plante i neslefamilien som ikke har brennhår. Foto: Wiktoria Dragonska/Unsplash

1500 NESLEARTER
Nesle inngår i det eldste og best bevarte antrekket i Europa. Ismannen Ötzi ble funnet i en isbre i Alpene. Han levde for 5000 år siden og var bevæpnet med piler. Disse hadde styrefjær som var festet med fiber fra stornesle (Urtica dioica).

Stornesle, eller brennesle som vi oftest kaller den, tilhører nesle-familien. Denne plantefamilien består av 53 slekter og 1500 arter som vokser over store deler av verden. Ulike arter i neslefamilien er blitt spunnet til tråd og brukt til bekledning, fangstredskaper og tau i tusenvis av år.

I Danmark er det funnet vevde nesletekstiler fra bronsealderen. Analyser viser at stoffet er laget i Østerrike, antagelig av vill nesle som var sanket i naturen. For over 2800 år siden drev de altså med handel og produksjon av nesletekstiler i Europa.

I Norge kommer brenneslens nytteverdi og høye status til syne i gravfunn fra vikingtida. Det ble funnet bunter med brenneslestilker i utgravningen av Kvalsundskipet på Herøy, fra rundt år 780-800 etter vår tidsregning. Frø av brennesle lå i Osebergskipet i Tønsberg, datert til år 834.

Det er sannsynligvis blitt laget tekstiler av nesle i Norge i middelalderen, kanskje så langt tilbake som i folkevandringstida (år 400-600 evt). Det skriver arkeolog Ingvild Øye, som har studert tekstile redskaper fra fortiden.

Spinnehjul i kleberstein, funnet på arkeologisk utgravning i Tønsberg i 2007. Det ble trolig brukt til å spinne tynn tråd i ull eller nesle. Hjulet er laget av et skår fra et kar i kleberstein, sannsynligvis fra middelalderen, skriver Kulturhistorisk museum. Foto: Cathrine Stangbye Engebretsen/Kulturhistorisk musuem/UiO (C57125.15)

Psst! Har du lyst til å se flere bilder av gjenstandene som er avbildet i denne nettsaken? Klikk deg inn på norske digitaltmuseum.no eller svenske digitaltmuseum.se og søk opp gjenstandsnummeret, som du finner til slutt i billedteksten, inni parantesen.

VILLE FORBY NESLETEKSTILER
I flere århundrer ble tekstiler av nesle, nettelduk, ansett som stoff av den fineste kvalitet her i Skandinavia.

Den dansk-norske kongen Frederik 2. var kledd i en drakt av nettelduk under kroningen i 1559. Drøyt 150 år senere, i 1720, innførte kong Fredrik 1. av Sverige en lov som forbød almuen å bruke tekstiler av nettelduk.

I Norge ble det tidlig på 1800-tallet tatt til orde for å forby bygdefolk å bruke utenlandske tekstiler i folkedraktene. En «fordervet yppighet», mente den dansk-norske kongen i 1810.

Lue fra Suldal i Rogaland, som ble brukt av bruden på bryllupets andre dag. Trolig fra begynnelsen av 1800-tallet. Utsiden er i svart silkefløyel med silkebroderi. Fôret beskrives som nettelduk, usikkert av hvilken fiber. Foto: Norsk Institutt for bunad og folkedrakt (NBF1998-2086)

Fogd Plesner i Nedre Telemark og Bamle Fogderi kunne rapportere at kvinnenes søndagspynt dessverre besto av forklær i nettelduk, mens mennene brukte halstørklær av samme materiale. Slike kostbare, importerte tekstiler burde «blive aldeles forbuden» skrev han i en rapport etterspurt av kongen, som i 1949 ble gjengitt av avisa Nationen.

Fogden mente at bondestanden burde holde seg til norsk ull.

GROV OG KLØENDE
Tekstiler av nesle har ikke alltid vært like tynne, glatte og behagelige som det nyere kallenavnet fattigmannssilke antyder.

I H.C. Andersens eventyr «De ville svaner», må prinsessen spinne og strikke elleve panserskjorter av brennesle for å frelse de forheksete brødrene. Med vabler på hendene må hun gjennomgå prøvelsen i stillhet og blir nesten brent på bålet for hekseri, før hun i siste liten får bevist sin uskyld.

Eventyret publisert i 1838 er en gjendiktning av et gammelt folkeeventyr kjent i utallige varianter tilbake til 1100-tallet. I nesleforskeren Gillian Edoms bok «From Sting to Spin», nevnes også skriftlige kilder fra middelalderen som beskriver brennesle som en spinne-plante som gir grov og kløende tekstil.

385 stoffprøver ble samlet inn i Sverige rundt 1766. Sekretæren i Det Patriotiska Sällskapet, Adolf Modéer, ville dokumentere hva svenske veverier kunne levere. Disse to grove tekstilprøvene, vevd av plantene nesle (øverst) og humle (nederst), har han fått levert av en doctor Sparrman. Foto: Mats Landin/Nordiska museet (NM.0405398+*1)

JAKTEN PÅ GARDINENE
På 1700-tallet var likevel nettelduk en moderne luksusvare. Stoffet hadde høy glans og lett, nærmest gjennomsiktig, kvalitet.

Tekstilet ble importert til Europa fra Orienten. Det ble laget av kinagress (Boehmeria nivea), en plante i neslefamilien som er viltvoksende i Øst-Asia.
Av kinagress utvinnes rami, en sterk og lang fiber med mange bruksegenskaper.

På Fossesholm herregård på Vestfossen i Buskerud har de drevet et detektivarbeid de siste årene for å finne tilbake til de originale gardinene på godset. Nå vet de at flere av gardinene nettopp var av nettelduk.

– Skifteprotokollen tar for seg absolutt alt i hvert rom, men spor etter gardinene dukker først opp i nedtegnelsene fra kledekammeret, forteller Ellen Pauline Steen (53), stedsansvarlig på Fossesholm herregård, som nå er en del av Buskerudmuseene.

Nesletekstiler var på moten før fotografiet ble oppfunnet. Dette maleriet viser lille Maria Eleonora Horn på 1650-tallet. Hun tilhørte den svenske høyadelen og har på seg et forkle i tynt stoff, trolig av nesle eller lin, med kniplingblonde. Foto: Karolina Kristensson/Nordiska museet (NM.0191541)

Herregårdens storhetstid begynte da ekteparet Jørgen von Cappelen og Magdalena Darjes kjøpte eiendommen i 1763. De startet en omfattende modernisering og utbygging av godset.

Da Cappelen døde 22 år senere, ble alt inventaret listet opp i skifteprotokollen.

– Antagelig hang ikke gardinene oppe til daglig, men har ligget sirlig og systematisk i kledekammeret. Jeg så med en gang at antall gardiner stemte med antall vinduer, forteller Ellen Pauline.

Det er totalt 24 gardiner i første etasje, der de finere rommene ligger. Kjøkkenet, for eksempel, hadde ikke gardiner.

FRYNSER PÅ TRE SIDER
Det er nettelduksgardinene til storstua som nå først skal gjenskapes og henges opp.

Fra beskrivelsene i skifteprotokollen vet de at det var hvite liftgardiner «fire alen lange, med frønser om». De var altså omtrent 2,5 meter lange, med frynser på tre sider. I tillegg var det gardinsnorer med dusker i enden.

Fossesholm herregård ligger i Vestfossen i Øvre Eiker og er nå en del av Buskerudmuseene. Her er tre menn og en hund oppstilt ved klokkertårnet i 1911. Den hvite hovedbygningen er i bakgrunnen.  Foto: Ukjent/Norsk industriarbeidermuseum (NIA TIN 00024)

De seks gardinene i storstua på Fossesholm ble verdsatt til fem riksdaler i 1785. Det tilsvarte omtrent verdien på en ku. Da var gardinene allerede over tjue år gamle, godt brukt og sikkert ikke lenger siste mote.

EMPIREMOTE
At nettelduk var fasjonabelt og ansett som tekstil av den fineste kvalitet, ser vi også fra andre eksempler rundt denne tiden. Nationalmuseet i København har en hvit brudekjole i nettelduk i sin samling. Den ble trolig brukt av den danske baronesse Eleonora Sophie Rantzau da hun giftet seg med lensgreve Preben Bille-Brahe i 1797.

Den moteriktige brudekjolen har empirestilens høye liv, langt skjørt med broderte blomsterranker nederst og slep bak.

Kjolen av nettelduk ble trolig brukt av den danske baronessen Eleonora Sophie Rantzau da hun giftet seg i 1797. Den tilhører Nationalmuseet i København og har gjenstandsnummer 426/1923 eller W.8.h. Foto: Peter Danstrøm/Roberto Fortuna/Nationalmuseet Danmark.

Sømmønsteret kan lastes ned fra det danske Nationalmuseets bildearkiv. Åpne nettsiden ved å trykke her, klikk så på det lille bildet av den hvite mønstertegningen og  knappen merket download.

FORVIRRING
En flortynn, hvit empirekjole i nettelduk finnes også i Telemark museums samling. Kjolen er trolig produsert mellom 1820 og 1834, har høyt liv og puffermer og håndlaget kniplingkant nede.

Empirekjolen i nettelduk er trolig produsert mellom 1820 og 1834. Den tilhørte Maren Caroline Sartz (1798-1834), som var gift med løytnant og trelasthandler Alexander Bugge i Larvik. Foto: Telemark museum (TGM-BM.1923-24:068)

Men hva som er hva i nesletekstilens historie er ikke enkelt å fastslå. Det krever omfattende analyser for å identifisere plantefiberinnhold i gamle tekstiler. Mange museumstekstiler kan derfor være feilaktig merket. I tillegg skaper termen nettelduk forvirring.

Ifølge Gillian Edoms bok knytter skriftlige kilder planten brennesle til betegnelsen nettelduk så tidlig som 1391. Men fra 1800-tallet ble nettelduk brukt som betegnelse på stoffer av finvevd kvalitet, også når de var laget av andre fibre som lin og bomull.

Et søk på «netteldug» i Nasjonalbibliotekets samling gir en rekke treff på avisannonser fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, der nettelduk listes opp sammen andre importerte tekstilvarer.

Nettelduk var på denne tiden en vanlig betegnelse, men om det refererer til fiberinnhold eller stoffets lette og ofte transparente kvalitet er ikke godt å si.

Alterklede i billedvev fra Glemme kirke i Østfold, antagelig fra ca. 1700. Renningen er delvis i tråd fra stornesle. Innslaget er ull med mindre partier plantefarget nesle, ifølge Marta Hoffmans bok «Fra fiber til tøy». Nesletrådene har mistet fargen, i motsetning til ullen. Foto: Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum (NF.1901-0401)

INNSAMLING UNDER KRIGEN
I beredskapens ånd var det interesse for å gjenoppta produksjon av nesletekstiler under andre verdenskrig, da tilgangen til importerte varer var dårlig.

I avisen Vestopland, 16. desember 1943, kan vi lese at sjefen for det ungarske forsyningsdepartementet satte i gang en innsamling av nesle til tekstilproduksjon, med målsetning å erstatte 12 prosent av landets behov for bomull.

Nøste laget av «ukokte brennesletråder» samlet inn av tysk-russiske Adolph Dattan i Sibir på 1800-tallet. Det ble senere gitt til Universitetet i Oslo, sammen med flere prøver på tråd, snorer og garn av nesle. Foto: Eirik Irgens Johnsen/Kulturhistorisk museum/UiO (UEM9424)

Planen var å fylle hele 5000 jernbanevogner med høstet nesle. Hvordan det gikk med det storstilte forsøket er uvisst, men at bearbeiding av nesle er arbeids-krevende er tydelig.

Om beregningene til det ungarske departementet var riktige, ville kun fem prosent av de sankede neslevolumet bli til spinneklar fiber.

VERDSATT
Om de vakre empirekjolene i nettelduk fra århundreskiftet mellom 1700- og 1800-tallet virkelig var laget med fiber fra nesleplanter, kan man ikke med sikkerhet vite uten å gjennomføre avanserte analyser. Likevel viser det hvilket kvalitetsstempel nettelduk hadde.

De florlette, hvite kjolene er så langt fra H.C. Andersens stive panserskjorter man kan komme.

Stivet underskjørt, til bruk over en krinoline. Det rutete, blanke stoffet er mest trolig nettelduk, ukjent av hvilken fibertype. Sydd på slutten av 1800-tallet, antagelig av stoff som var gjenbrukt. Foto: Bymuseet i Bergen (GB16270)

Betegnelsen «nettelduk» (relatert til tysk nessel, nederlandsk netel og gammel-engelsk netle, netele) antyder i seg selv at nesle har vært en betydningsfull og verdsatt tekstilfiber opp gjennom historien.

At de originale gardinene på Fossesholm herregård faktisk var av nesle, er Ellen Pauline rimelig trygg på.

HÅNDSYS AV HUSFLIDSLAGET
– Siden dette var på 1700-tallet så er det stor sannsynlighet for det. Vi vet at nettelduk var veldig moderne. Med så mye import og handel som det var på den tiden, regner vi med at nettelduken ikke var tilvirket i Norge, men importert, forteller hun.

Nå har museet kjøpt inn metervare med nettelduk fra utlandet, som skal bli gardiner i storstua på herregården. Possementsarbeidet, altså dusker, snorer og frynser, blir spesiallaget i England. Deretter skal Eiker Husflidslag begynne på den store jobben med å sy gardinene for hånd.

Gardinene skal sys for hånd av medlemmene i det lokale husflidslaget. Illustrasjonsbilde: Elio Santos/Unsplash. 

Gardinprosjektet på Fossesholm har pågått over lang tid og vært et omfattende arbeid.

– Når en først gjør en sånn jobb, er det moro å gjøre det ordentlig. Det er én ting når målet er nådd og gardinene henger på plass, men det er minst like spennende med hele prosessen, avslutter Ellen Pauline.

Kilder: Store norske leksikon, Artsdatabanken, Fride Kramer Riseng, Digitaltmuseum.no, Digitaltmuseum.se, Nationalmuseet i København, forskningsartiklene «Nettle as a distinct Bronze Age textile plant» av C. Bergfjord og U. Mannering m.fl. og «The Bryggen Papers vol 2» av Ingvild Øye, nyhetsartikkelen «Klær og luksus for 150 år siden» i avisa Nationen 19. juli 1949 i tillegg til kildene nevnt ellers i artikkelen.

Denne saken står på trykk i Magasinet Husflids utgave nummer 3/25, som har tema tekstil. Ansvarlig redaktør er Hanne Kathrine Bratholt og utgiver er Norges Husflidslag.