Naturformer

Treet består av tre hoveddeler: rot, stamme og krone. Rotas oppgave er å feste treet til jorda og suge opp, transportere og lagre vann og næringsstoffer. Derfor er rota svært greinete. Hele rotsystemet vokser med treet, og man antar at det har minst samme vidde som treets krone.

Rotsystemet deles inn i tre hovedtyper etter formen. Pælerot har en hovedrot som normalt går rett nedover og sender ut sidegreiner. Dette er typisk for furu. Flatrot brer seg utover med flere jevnstore hovedrøtter i jordskorpa. Flatrot er typisk for gran. Knipperot deler seg like under jordoverflata i en rekke like kraftige birøtter og er typisk for mange lauvtrær.

Rotkne

Rotkne en rettvinklet konstruksjon der man drar nytte av naturens egne former. Nedre del av stammen på et tre og en kraftig rot som vokser i noenlunde rett vinkel fra stammen, danner en naturlig sterk rettvinklet konstruksjon. Rotkne ble brukt som avstiver mellom vegg og tak, i grindbygg, vevkonstruksjoner, sleder og vogner.

Hos mange treslag er den indre delen av stammen, som kalles kjerne eller malme, mørkere enn den ytre. Den ytre delen kalles yte eller splint. Mens yta deltar i treets livsfunksjoner, er malmen uten betydning for treets vekst. Vi kan finne hule trær som er frodige og grønne og i full vekst.

Fargeforskjellen mellom malme og yte varierer sterkt fra treslag til treslag. Den mørke fargen oppstår ved at treet produserer forskjellige stoffer som malmen innsettes med. Ofte er det harpikser og oljeholdige stoffer som er årsak til at fargen mørkner, og spesielt etter at stammen er delt opp og blir utsatt for luftas påvirkning, slik at stoffene får oksidere.

Noen treslag har ikke synlig kjerneveddannelse, men det er ikke ensbetydende med at det ikke finnes malme. Hos gran har all veden i friskt tre samme farge, men den innerste delen oppfører seg likevel som malme.

Ytas bredde varierer sterkt fra treslag til treslag. Den kan være fra noen få årringer og noen få millimeter til 10-15 årringer og 60-80 mm. Enkelte treslag, som for eksempel bjørk, består bare av yteved, og her foregår saftgangen i hele stammens tverrsnitt.

De treslagene som har farget kjerne kalles kjernetrær, de andre kalles ytetrær. Furu, lerk, einer, barlind, nøttetre, eik, alm og rogn er kjernetrær. Gran, bjørk, svartor, gråor, osp, lind, lønn, bøk, eik og hassel er ytetrær.

Malmfuru

Malmfuru er en betegnelse på furu som ved alder og sein, tett vekst har oppnådd stor malmandel eller kjerneved. Slike furutrær vokser først og fremst i høyereliggende strøk.

Rirkuler

Rirkuler, eller risknuter, er utvekster på stammen på treet som kan brukes til skåler og øser som skal ha en lett og funksjonell form. Det er ikke endeved i rirkulene og gjenstanden kan derfor gjøres lett, vanntett, funksjonell og sterk.

Knuter og utvekster på trær finner du på lune steder i ulendt terreng. I overgangen fra rot til stamme er veden oftest trevlete, seig og sterk. Slik flamma ved er hard og vanskelig å bearbeide med skjærende håndverktøy, men som emne i dreiebenken egner den seg godt.

Treets krone er den øverste delen av treet med greiner og bladverk eller bar. Bladene og nålene har forskjellig form hos de ulike treslagene. Hos lauvtrær er det tynne flak, mens det hos nåletrær er mangekantede, lange, tynne nåler.

Greinfeste er en sterk konstruksjon som kan brukes til knagger, kroker og spant i båtkonstruksjoner.

Kløft ble brukt til redskaper som høygaffel, greip og sule.

Krokvokste trær kan gi naturlig buede emner. Før i tiden, dersom man hadde behov for et par av noe, hendte det ofte at et krokvokst emne ble kløyvd. Det lettet arbeidet, i stedet for å finne to emner som var så like at de kunne brukes sammen, som til sleder, meiser, kløvsaler, vever, kjelker og ski.

Krokvokste emner er typiske for fjellskogen, der snøen bøyer ned trærne om vinteren og dermed stadig skaper nye vokseretninger. Det er også mulig å gripe inn i veksten på et ungt tre, for å få det til å forme seg til et høvelig emne. Bjørk, einer og vier er de viktigste treslagene.

Vridd vekst

Vridd vekst kjennetegnes ved at fibrene stiller seg på skrå i forhold til treets lengdeakse. Dette vises tydelig på tømmerstokken etter at barken er fjernet og virket begynner å tørke. Ved tørking oppstår det sprekker som følger fiberretningen oppover stammen. Skjæres en planke av en vridd stokk, vil den under tørking vri seg slik at den blir propellformet eller «vinn» som det heter i snekkerfaget.