Utfordringene står i kø i den globale tekstilindustrien, fra høyt vannforbruk og bruk av skadelige kjemikalier, til mikroplast, overforbruk og avfall. Hva betyr mest i et miljøperspektiv? Hvordan kan hver og en av oss ta bedre valg? Det avgjørende er å se hele livssyklusen til et tekstilt materiale, fra råmateriale til ferdig produkt og avfall.

Det er voksende etterspørsel etter tekstiler på verdensbasis. Med økt etterspørsel følger økt produksjon, økt bruk av ressurser og et økende problem med overforbruk og tekstilavfall.

Et miljøvennlig materiale er først og fremst et materiale som er fritt for kjemikalier som er skadelige for mennesker, dyr og planter. Men hvordan materialet produseres, hvor lenge materialet kan brukes og hvordan det til slutt brytes ned, er også viktig i et miljøregnskap.

I produksjon og etterbehandling av tekstiler, blir det brukt flere kjemikalier som kan være miljøskadelige. Likevel er noe kjemikaliebruk også nødvendig for at produksjonen skal være effektiv og økonomisk lønnsom, og at produktet skal få den kvaliteten vi ønsker det skal ha.

Økt bruk av kjemikalier i tekstilindustrien har sammenheng med økt etterspørsel etter tekstiler. I takt med økt velstand, har det også oppstått en bruk-og-kast mentalitet. Derfor er det viktig å tenke miljø og bærekraft gjennom hele livssyklusen til tekstiler.

Naturlig versus syntetisk
Diskusjonen om tekstiler og miljø havner lett i en debatt om materialer. Hva er best: naturlige eller syntetiske tekstiler? Naturlige materialer, som bomull, ull og lin, er biologisk nedbrytbare og har mange gode iboende egenskaper som at tekstilene er pustende og tar opp fuktighet. Syntetiske materialer er i hovedsak fremstilt av olje, er ikke biologisk nedbrytbare og kan bidra til problemet med mikroplast. Til gjengjeld kan syntetiske materialer ha særegne egenskaper som høy slitestyrke, vanntetthet og elastisitet, og dessuten være fremstilt av resirkulert avfall, slik som polyester laget av gamle plastflasker.

Hva bør du velge? Syntetiske fibre blir vanligvis ansett som dårligere enn naturfibre, men produksjon av naturfibre kan ha like stor påvirkning på miljøet som syntetiske fibrer. Til dyrking av 1 kilo bomull trenger man 3800 liter vann og til sammenligning trenger man bare ca 17 liter vann til produksjon av 1 kg polyester. Under produksjonen av polyester brukes det derimot to ganger så mye energi enn som ved produksjon av bomull.

All tekstilproduksjon krever ressurser. De ulike materialene har hver sine miljøutfordringer. Etterbehandling av tekstiler, som farging og bleking, hvor lenge plagget brukes, hvor ofte og hardt det må vaskes, og hvordan det til slutt kan gjenbrukes eller brytes ned, er like viktig som hvilket materiale plagget er laget av.

Farging og etterbehandling
Av alle trinn i tekstilproduksjonen, er det våtbehandlingen, farging og etterbehandling, som forurenser mest. Valg av farge har en tydelig påvirkning på avløpsvannet i land uten strenge restriksjoner på spillvannet, og mørke farger gjør mer skade en lyse farger.

Miljøproblemer ved farging gjelder ikke bare syntetiske farger. Også naturlige farger utvunnet av plante- eller dyremateriale, krever bruk av kjemikalier og store mengder vann. I begge tilfeller må tekstilene forbehandles for å ta til seg farge, og fikseres for at fargene skal sitte. Ulemper med naturlige fargestoffer er at de bare kan brukes på naturfibre, det er vanskelig å reprodusere nøyaktig samme farge, og de har ofte dårligere lys- og vaskefasthet. Syntetiske fargestoffer kan farges mer effektivt, men det mest brukte, reaktive, fargestoffet har en dårlig utmattelsesgrad og opp til 50% av fargestoff fester seg ikke til fiberne.

Etter farging er grundig vasking og skylling nødvendig for å fjerne fargestoff og andre kjemikalier som ikke har festet seg til tekstilen. Det finnes nye metoder for mer miljøvennlige fargeprosesser, men høyere kostnad gjør at disse foreløpig er mindre brukt.

Brukstid
I miljødebatten om klær, har fokuset i mange år vært på produksjon. Miljøavtrykket ved bruk av klær og tekstilavfall har fått lite oppmerksomhet.

I fagrapporten Klesforbruk i Norge, kan man lese at nordmenn i gjennomsnitt kaster 23 kilo tekstiler årlig. 600 tonn usolgte tekstiler fra klesbransjen og 32.000 tonn brukte tekstiler fra private husholdninger ble samlet inn i 2018, i følge en rapport om tekstilavfall fra NORSUS (tidligere Østfoldforskning).

Vi kjøper mer enn vi trenger, og brukstiden per plagg går ned. Hva er det som gjør at klær ikke brukes?

Ved å gjøre designere og produsenter bevisst på å lage klær som er mer tilpasset den individuelle bruker, både i passform og bruksområde, kan man bidra til at klærne blir brukt oftere og lengre. Og for å kunne øke langvarig og aktiv bruk av tekstilene bør informasjon om fiberinnhold i tekstilene i form av merking utvides med informasjon om teknisk kvalitet, pleie, holdbarhet og brukeregenskaper.

Det er nødvendig å redusere mengden nye klær som kjøpes og byttes ut. Men fordi klær, mer enn andre forbruksvarer, er knyttet til mote, er det også svært utfordrende. Det krever en dreining vekk fra hyppige sesonger og raskt skiftende trender. I stedet kan man sette søkelys på gode materialer, anerkjennelse av håndverket og arbeidet involvert, funksjonalitet og emosjonell tilknytning, som minner.

Vask
Vasking av klær utgjør en betydelig andel av miljøavtrykket fra tekstiler. Ved å redusere klesvasken sparer du miljøet for bruk av vann, energi og kjemikalier.

Alle tekstiler mister fiber i bruk og vask, men fordi syntetiske fibre er fremstilt fra olje, kan disse bidra til spredning av mikroplast i naturen. Syntetiske fibre fra havbruksnæringen og skipsfart er også viktige bidragsytere til problemer med plastforurensing i havet.

For mer miljøvennlig klesvask, velg lavere temperatur, la klærne lufttørke og vask bare når det trengs.

Les flere gode tips klesvasken:
Vask klærne riktig
7 tips til vask og stell av ullplagg
Vask og stell av bunadskjorter

 

Lokal produksjon
Den globale økonomien har gjort det lønnsomt å flytte verdens tekstilproduksjon til lavkostland. Klær og tekstiler har aldri før vært billigere og mer tilgjengelig. Samtidig er det enorme sosiale forskjeller mellom de produserende lavkostlandene og de konsumerende høykostlandene. Klesbransjen domineres av noen få store aktører, masseproduksjon og rask, billig mote med høy sosial og miljømessig prislapp.

Lokalproduserte tekstiler kan være en motvekt. Det gir mulighet for variasjon i bruk av materialer, lokal tilpasning, unike tradisjoner og innovasjon. Det kan også gi forbrukeren bedre innblikk i prosessen fra materiale til ferdig produkt. En større forståelse for gode materialer, og hvorfor kvalitet koster litt mer en «fast fashion», kan bidra til et skifte mot mer varig verdi.

Lokal produksjon har i tillegg potensialet for å skape en grønn vekst og arbeidsplasser i regionen. I Norge er det spesielt lokal produksjon av ull, med lokale spinnerier som står i fokus for et mer miljøvennlig valg for tekstile produkter.

Les mer om norsk ull:
10 gode grunner til å velge norsk ull
Norsk ull er grønn ull
Hvilke garn er norske?

 

Bomull og økologisk bomull
Når man skal sammenligne bomull og økologisk dyrket bomull med hensyn til bærekraft og miljø, så er det flere faktorer som spiller en rolle. Dyrking av bomull, og da spesielt dyrking av den sorten bomull som har lange fibrer vil gi størst avkastning. Økologisk dyrking av bomull kan gi sosiale fordeler for bønder. Program satt opp til å stimulere dyrking av økologisk bomull er ofte rettet til mindre familiebedrifter, som gjennom å få en høyere pris for økologisk dyrking, kan konkurrere med større bedrifter.

Det er ikke nok at bomull blir dyrket økologisk, hvis den videre produksjonen til tråd og tekstiler, er like forurensende. Økologiske tekstilstandarder som GOTS (Global Organic Textile Standard), gir retningslinjer for mer miljøvennlig produksjon av økologiske tekstiler. Økologisk bomull blir dessverre ikke brukt så mye enda, da dette skyldes et begrenset tilbud av råvarer. Et alternativ kan være å dyrke bomull med mindre kjemikalier, ved å bruke genetisk modifiserte varianter av bomullsfrø, som har integrert bekjempelse av skadedyr i frøet. Genetisk modifisering er igjen et omdiskutert emne.

Viskose og Modal
Viskose og modal er fremstilt fra celluloseholdig materiale, som bambus og trevirke, som brytes ned ved hjelp kjemikalier og omdannes til tekstilfiber. Viskose er biologisk nedbrytbart, med rundt samme nedbrytningstid i havet som bomull. Enkelte insekter kan spise og fordøye cellulosen som viskose består av. Viskosefibrer som slites av under klesvasken er derfor trolig et mindre problem for livet i naturen enn utslipp av syntetiske fibre laget av fossile ressurser.

Viskose og modal holder godt på fargestoffer, noe som kan bidra til økt levetid avhengig av hvordan de vaskes og behandles ellers. Bakterier liker seg ikke godt på viskose, fordi de «gjennomhullete» fiberne absorberer fuktighet godt og redusert behov for vasking, kan bidra til økt levetid.

Bambus blir ofte markedsført som et naturmateriale i tekstiler, men viskose fremstilt av bambus er like «naturlig» og ikke nødvendigvis mer miljøvennlig enn annen viskose. Bambusplanten er hurtigvoksende og trenger lite vanning og sprøyting, som er gunstig i et miljøperspektiv. Men, viskoseproduksjonen i seg selv innebærer likevel betydelig bruk av kjemikalier, vann og energi. Å velge viskose laget av råvarer fra sertifisert skogbruk og der kjemikaliebruken skjer i et lukket system med minimale utslipp, er best.

Ta bedre klesvalg
Miljøutfordringene knyttet til klær og tekstiler er et stort og sammensatt problem. Hva som er best og verst, mest bærekraftig eller minst skadelig, avhenger av hvilke faktorer man vektlegger. All tekstilproduksjon krever ressurser. Derfor er det viktig å tenke helhetlig: fra produksjon og valg av materialer, til brukstid og hva som skjer med klærne når de ikke lenger brukes.

Det er flere ting du kan gjøre. Bli kjent med ulike materialer og velg riktig materialer til riktig bruk. Tenk deg om før du handler nytt, og lær av plaggene som alltid blir liggende ubrukte bakerst i klesskapet. Vask riktig, reparer det som er ødelagt og bruk klærne dine lenge.

 

Kilder:

  • Kate Fletcher: Sustainable fashion and textiles, design journeys, 2nd edition. 2014. Routledge.
  • Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala: Klesforbruk i Norge. 2016. Fagrapport nr.2 SIFO. Nedlastbar som pdf her.
  • David Watson, Steffen Trzepacz, Synnøve Rubach og Fredrik Moltu Johnsen: Kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. 2020. PlanMiljø, NORSUS. Nedlastbar som pdf her.