Tveband – Jakten på en strikketradisjon

For mange år tilbake hadde Sonja Skyrudsmoen en temakveld i Grue Husflidslag, hun ville lære oss tveband.Lite visst Sonja eller noen andre av oss, at mange år seinere skulle husflidslaget gi ut bok om denne spesielle strikketeknikken.

På et besøk på Glomdalsmuseet for mange år sia, fikk jeg se en stabel med billige årbøker i Museumsbutikken. Jeg tok et tilfeldig hefte. Årbok fra 1981. heftet åpent seg på side 38, og der stod artikkelen: «Varme votter. En foreløbig forsknings rapport» av Anne Lise Svendsen, konservator på Glåmdalsmuseet. Hennes forskning startet fordi det kom en henvendelse fra Dalarnas Museum i Sverige.I 1974 fant de en tvebandsvante i slagghaugene i Falun, og de begynte å forske på denne teknikken. Det viste seg at i Sverige fantes rike tradisjoner, som nesten hadde gått i glemmeboka. Nå ville de høre hvordan det stod til med tveband på andre sida av grensa. Det var mest votter, og de eldste var strikket rundt 1900. Det var Torbjørg Gauslaa og Tone Røen, konsulenter i Hedmark, Oppland og Buskerud, som stod for dette arbeidet. Det gikk et lys opp for meg at vi hadde vår egen tvebandtradisjon i Norge.

På Husflidsdagen 2014 fikk jeg ansvar for strikking. Jeg fikk velge hva jeg ville vise, jeg valgte tveband. Mange kom innom og viste interesse. Slik startet ideen om å løfte fram og gjøre en gammel og interessant teknikk tilgjengelig. Ideen om bok eller hefte kom fra Grue Husflidslag. Her var det Marit Aas som var den store pådriveren. Vi fikk faglig bistand fra husflidskonsulenten i Hedmark, Magnhild Tallerås, Norsk Skog Finsk Museum som fotograf, og boka ble trykket hos Flisa Trykkeri. Boka vår skulle bli en hyllest til den grå, slitesterke tvebandvotten. Den var nært knyttet til arbeid i skog og mark.

Hva er så tveband, og hva er så spesielt med vår tradisjon? Ordet tveband tolkes slik, tve=to og band=garn eller tråder. Det betyr at en strikker med to tråder, enten fra begge ender av samme nøste, eller fra to forskjellige nøster. Maskene strikkes som ved vanlig strikking. Trådene holdes i høyre hånd, og slynges om hverandre for hver maske. Tveband gir et mye mindre elastisk produkt enn vi er vant til i moderne strikking, men det blir tett og slitesterkt. det spesielle ved vår tradisjon, er at vi bruker den riflete sida ut, vi kan sy napp eller floss inni for å få varmevotter. Dette var ukjent i Sverige.

Grue Husflidslag har nå hatt flere kurs. Det første kurset het «Tveband fra scratch». Der lagde vi først småting for å bli kjent med teknikken. Vi så på modeller som har blitt strikket i Grue. Neste kurs ble det varme, slitesterke votter med napp inni og frynser på kanten. Nå strikker vi svenske votter med krus, vakre, hvite votter fra Sollerøen i Dalarna. Ei av kursdeltakerne gikk Tjeivasan i vinter. Rett etter målgang gikk turen til Hemslöjden i Mora for å kjøpe materialpakke på Moravanten, et lite kunstverk i seg sjøl. Nå er vottene i bruk.

Hvordan det gikk med boka, kan du lese i  «Ei lykkelig jakthistorie»

Dette stod i Vestavind.

Margit Bredesen, forfatter av boka og kurslærer i tveband