Intervju med Rannveig Glenne – en kunsthåndverker

Vi hadde gledet oss til å besøke Rannveig Glenne. Selve Follobunadens grand old lady.
Lyset flommet inn i et verksted som bar preg av en stor interesse for tekstiler og håndverksteknikker. Hun har respekt for bunadens historikk og den engasjerte og kunnskapsrike damen, som i mange år av sitt liv har hatt en drivende interesse for Follobunaden og kunsthåndverk, forteller engasjert om arbeidet.

Bunadsøm har hun arbeidet med i 38 år og det er ikke få som har fått gode råd og veiledning av Rannveig, når bunader skal monteres og det vakre broderiet skal sys med sirlige sting. Som formann i bunadskommiteen i1985, hadde hun oversikt over utviklingen og utforming av Follobunaden. Hun har kunnskap om bunadens opprinnelse og hvordan det vakre plagget er utformet og forteller at Bondekvinnelagene i Follo, i 1954-56 startet arbeidet med å utvikle en egen bunad i Folloregionen.

Broderiet på stakken er inspirert og utarbeidet etter et broderi fra en brudekåpe funnet i Herrefoss i Rakkestad datert ca 1750.
Livet er sydd i spilesøm, og livet skal kunne stå av seg selv når den er riktig sydd, forteller hun. Brokadestoffet med det vakre mønsteret kan fås i grønt, rødt og en gyllen variant. Ikke gult, men gyllent presiserer hun. Skjorten og forkle er i hvit lin, brodert med hvitsømsbroderi. Veskelåsen som opprinnelig var i messing er skjev. Den opprinnelig låsen var skjev så da skal den være skjev i dag også!Da bunaden var ferdig utarbeidet i 1970 lå det et ikke ubetydelig antall timer utprøving og arbeid bak.

Ranveig gir veiledning i broderi og montering av bunaden. Tidligere har hun holdt kurs, men for tiden holder det med tirsdagsåpent verksted til de som trenger råd når sømmer skal tilpasses og broderi må justeres.
Rannveig har dyp respekt for håndverket og selv en kjole og draktsyer forstår at regler er regler og at sømtradisjonene skal ivaretas helt ned på trådnivå og fikk en viktig påminnelse om at syntetisk tråd kutter fibrene i stoffene, i et hundreårsperspektiv.
Det er silketråd som gjelder.

På det store bordet i verkstedet står en kniplingspute. En vakker blonde tar sakte form. Et imponerende og tidkrevende presisjonsarbeid. Blonden skal monteres på Follobunadens hodeplagg. Og er vakker! Ærbødig får vi innblikk i kniplingens verden og forstår at kniplinger ikke bare er en hobby, men en lidenskap, der vi får se metervis med blonder som er skapt under Rannveigs kyndige hender. Kniplingens tidkrevende tilblivelse utløser historier om hva hennes blonder var tiltenkt og hvor de ble benyttet. Brudekjoler, brudekroner og blonder til bunadluer er noen av bruksområdene.

Bunader har ikke vært en levevei men en gledesfyllt  hobby presiserer hun beskjedent. Ranveig er oppvokst på gård og ble tidlig vant til å arbeide. Hun fikk betalt for hver ranke hun lukte, og lønna ble satt på konto, minus kost og losji. Man blir nøysom av slik opplæring.
Når en håndverksteknikk er forfinet over tid utvikler det seg til kunsthåndtverk og Ranveigs arbeider faller utvilsomt inn under denne kategorien. Stolthet og respekt for bunaden og håndverket står i høysete.

Nesodden Husflidslag takker for seg og noen lærerike timer i håndverkets og husflidens tjeneste.

Lise Kollsund og Karin Linge Anderssen.