HUSFLIDSUTSTILLING PÅ TEKSTILSYMPOSIUM – Telemark Husflidslag

Scroll deg ned til husflidslag og teknikk du vil lese om (i alfabetisk rekkefylgje):

1. Gransherad Husflidslag: Hekling
2. Grenland Husflidslag: Snorer og bånd
3. Hovin Husflidslag i Telmark: Eldre og nyere rosesaum, Tinn
4. Kragerø Husflidslag: Kontstrikk
5. Kviteseid Husflidslag: Navnduker
6. Midt-Telemark Husflidslag: Telkemarksbinding
7. Rauland Husflidslag: Plukkeband, veving i grind
8. Rjukan og Tinn Husflidslag: Eldre og nyere draktdeler, Tinn
9. Seljord Husflidslag: Vakre vottar frå Seljord
10. Tokke Husflidslag: Rosesaum i strikkekufter
11. Tuddal Husflidslag: «Slenge hoseband»

1. Gransherad Husflidslag:  Hekling

Hekling er en håndarbeidsteknikk der man bruker en heklenål eller fingrene for å danne løkker som igjen blir festet til hverandre med nye løkker. For å danne mønster må man lage luftmasker, fastmasker eller staver. Fingerhekling blir ofte brukt til snorer, gryteunderlag eller sitteunderlag. Hekling med nål blir brukt til duker, mellomverk,  grytekluter og klær.

Hekleteknikkens eksakte opprinnelse er uklar, men den moderne formen for hekling antas å ha utviklet seg i Europa på 1800 tallet.

Gransherad husflidslag ble etablert i mai 1982.Vi er et aktivt lag med 50 medlemmer. Alderen er spredt fra 18 til 91 år.

Kontaktinformasjon: Helèn Susann Olsen, 990 47 766

2. Grenland Husflidslag: Snorer og bånd

Snorer, belter og bånd har vært brukt til folkedrakt, dåpsdrakt og til pynting av for eksempel sendingskurver. Det finnes veldig mange forskjellige varianter, og en del er fremdeles i bruk til bunadene i Telemark. I denne utstillinga kan du se eksempler på fletting, slindring, firfletting, brikkevev, grindvev og kelimvev, men også noen mer eksotiske varianter, som kabylsk vev og kumihimo.

• Grindvevde bånd kan du finne som forkleband på både vest- og østtelemarksbunaden.
• Smale brikkevevde bånd er brukt til hårvipper, de brede brikkevevde båndene er belter til øst-telemarksbunaden, og tidligere til folkedrakta, særlig kjenner vi det fra beltestakken fraMidt-Telemark.
• Kelimvevde belter kunne i Telemark bli brukt for eksempel som lindebånd til dåpsbarn og til brudedrakt og andre spesielle anledninger. Teknikken er en billedvevteknikk som har sin opprinnelse i Sentral- og Lilleasia.
• Med stjerneveven kan man lage fine snorer som kan brukes som armbånd eller på en nøkkelring.
• Firfletting er mønsterfletting med fire tråder eller trådgrupper i hver flette. Denne teknikken har også blitt kalt filering. Vi viser fram et eksempel på en enkel flette i veldig tykt garn, men med denne teknikken kan man også lage større blonder som minner om knipling eller sprang.

Grenland Husflidslag ble stiftet i 1967, og vi holder til i Skiens gamle prestegår. Vi har 310 betalende medlemmer, av disse er det ca. 50 som er registrert som medlemmer i Ung Husflid.

Kontaktinformasjon: Leder Kari B. Bjercke post@grenlandhusflidslag.no

3. Hovin Husflidslag i Telemark: Eldre og nyere rosesaum fra Tinn

Rosesaum fra Tinn er en teknikk som sys på frihånd og har en særegen stil i Tinn.

Hovin Husflidslag ble stiftet 21.10.08 og har eget lokale, Furuvang. Medlemmer pr. aug. 2024 er 53 stk. Hovin Husflidslag har fokus på lokale teknikker, og har kurs i å sy rosesum  søm av Skjælestakken og Stutt-trøye bunaden fra Tinn. Nybegynnere som ønsker å veve får opplæring av de etablerte veverskene.

Det gjennomføres også flere forskjellige kurs innenfor husflid og håndverk med innleide kursholdere.

Kontaktinformasjon: Leder Signe Karine Eira epost:signeeira@kamerina.no

 4. Kragerø Husflidslag: Kontstrikk

Kontstrikk, som også kalles pinnedans er en gammel strikketeknikk som er i ferd med å forsvinne, og som man ikke vet helt sikkert hvor kommer fra. En teori er at kontstrikk kom med finnene som bosatte seg på Finnskogen på 15-1600 tallet, hvor tradisjonen levde rikt i flere hundre år. Navnet Kontstrikk stammer antageligvis fra de gamle neverkontene som finnene laget av never fra bjørketrærne.

En annen historie sier at teknikken kom med et skotsk skip som forliste utenfor kysten på Vestlandet. Personene ombord ble reddet i land og lærte bort teknikken til lokalbefolkningen. De som lærte seg teknikken ble vel ansett og sokker og strømper i kontstrikk ble sett på som stasplagg. De som behersket teknikken, kunne bruke sokker i kontstrikk som betalingsmiddel.

Kontstrikk er en strikketeknikk der man strikker ruter slik at det ser ut som flettingen på neverkontene. Det er en egen teknikk for å få dette til og kunnskapen gikk ofte i arv fra mor til datter. Man har funnet kontstrikk flere steder i verden, men den norske varianten er spesiell i og med at det heter seg at man skal strikke med retten mot seg hele tiden. Man strikker altså rette masker både mot venstre og mot høyre. Dette krever litt øvelse, men det er ikke så vanskelig som det kanskje kan se ut. Det meste kan strikkes i kontstrikk, det gir en fin effekt og plaggene er behagelige å ha på.

Kragerø Husflidslag ble stiftet i oktober 1982. Vi er ca. 50 medlemmer. Vi holder til i Kirkegata 7 i Kragerø i et stort lyst og fint lokale.

Kontaktinformasjon:  Inger Liv Grønnerød, 970 12 620

5. Kviteseid Husflidslag: Navnduker

En navneduk er en brodert tekstil. Formatet er rektangulært, men målene kan variere. Broderiet består av bokstaver, tallrekker, initialer og enkelte ganger innskrifter, samt ulike dekorative motiv. Den eldste bevarte duken med årstall fra Europa er fra England, datert 1598.

Navnedukene bærer preg av å være brodert i den hensikt å samle mønstre til senere bruk. Den eldste navneduken som er registrert i Norge er fra år 1700. Årstall og navnet Hedwieg er brodert inn på duken. (Vestlandske Kunstindustrimuseum.)

For unge piker var navnedukene en øvelse i broderikunsten og en ferdighet for å kunne navne egne tekstiler til hjemmet. Undervisningen foregikk i hjemmet og senere i private pikeskoler.Først med folkeskolelovene av 1936 ble håndarbeidsfaget  obligatorisk. I skolene ble navnedukene erstattet med prøvelapper for å lære enkle sting

Kviteseid Husflidslag starta broderigruppe i 2022 og et besøk på Telemark museum inspirerte til å jobbe videre med navneduker på håndarbeidskvelder og temakvelder i laget: «Gransking av gamle navneduker» og «Historikk og kjennskap til sting og utforming».

Kviteseid Husflidslag ble stiftet 1981. Laget har 31 medlemmer og har vevstuer i Vrådal og Morgedal pluss mye annen aktivitet. Rødlisteteknikken til Kviteseid er Holbeinsaum.

Kontaktinformasjon:

Kontaktperson navneduker: Hanne Roholdt. Tlf. 95841653. /Randi Klovning Hauglid, 926 38 687 / Hilde Berntsen, 414 46 143 / kvitseid@gmail.com

6. Midt-Telemark Husflidslag: Telemarksbinding

Telemarksbinding er ein gamal trådbindingsteknikk som er kjent i mange delar av landet som binding eller filering. Teknikken kan sporast 5000 år attende til det gamle Egypt, der han vart nytta til å lage dekorative tekstilar.

Til Europa kom teknikken i mellomalderen, og vart nytta til å lage kragar, dukar og border på sengeklede. I vårt distrikt er teknikken no mest i bruk på julehandklede og som dukar/brikker. Tradisjonelt, i tillegg til julehandklede og dukar, også som blonderemser påsydd hovudplagg som skaut og hatteklede, og som mellomverk på bunadsklede. Materialet er bomulls- eller lingarn, og reiskapen er ei synål 6-7 cm, store knappenåler og 3 strikkepinnar i ulik tjukkleik.

I skrivne kjelder går det fram at på byrjinga av 1900-talet heldt teknikken på å gå i gløymeboka. Johanne Bugge Berge nemner dette i ein artikkel i Norsk Folkekultur i 1919. Ho vitja Johanne Nylænd på Rauland som fortel at då ho ville lære teknikken, var det berre ei i bygda, Anne Urdbø, som kunne han. Johanne lærte bindinga og lærte til alle som ville lære. Aagot Noss nemner i Norsk Folkemuseums hefte frå 1960 også Johanne som læremeister for Hæge Tveiten frå Dalen. På YouTube kan ein sjå film der Hæge visar teknikken.

Korleis lever så teknikken hjå oss i dag? I Midt-Telemark Husflidslag er me så heldige å ha Gunhild Forberg som sit og syner bindinga på husflidsmøta våre. Gunhild gjekk kurs på 80-talet med Dagny Isene som lærar. Det er mange som har lært av Dagny. Ho var produktiv og nyskapande. Vart ho spurd om noko, laga ho det, sjeldan for betaling. Dagny og systera Ingeborg lært kunsten av mor si. Ho var til Oline Øverland i Seljord og lærte ein gong på slutten av 1920-åra. Oline hadde kunnskapen sin frå Johanne Nylænd.

Stor takk til Gunhild Forberg for å dele kunnskapen med arbeidsgruppa i Midt-Telemark Husflidslag, og til Gunhild Isene for velvillig utlån til materialkassa vår.

Midt-Telemark Husflidslag vart stifta hausten 2022 og held til på Fagerheim i Bøgata.

Kontaktinformasjon:

Epostadresse: mthusflidslag@gmail.com Me har også eigen Facebook-gruppe

7. Rauland Husflidslag, plukkeband og veving på grind

Plukkeband representerer eit handverk som vi i Rauland Husflidslag har på raudlista, ei liste over handverk som er lite bruka, som få kan og som kan bli gløymd om vi ikkje tek teknikken i bruk.

Plukkeband har vore og er ein viktig del av hår- og kledebunad i vår tradisjon, også som reiveband. Å veva plukkeband i grind med mønsterspalter er enkelt, fordi mønstertrådane vert liggjande i same skilje. I renninga kan det vere i bomull eller lin til botnbindinga og ullgarn til mønstertrådane. Innslaget kan vere same som renninga. Mønstertrådane vert plukka opp, gjerne med ein plukkepinne som vert stilt på høgkant i skilje, slik at innslaget kan leggjast inn.

Vesaas-grindi er utforma for enkelt å kunne veve band med mønster og utbrogd, Det er Rauland Husflidslag som produserer og som har utvikla Vesaas-grindi i samarbeid Eli Vesaas. Vesaas-grindi har 9,11 og 13 mønsterspalter med plass til utbrogd.

Meir om veving av plukkeband kan du finne i boka Bunadband i Telemark, veving på grind og bandstøre, skrive av Sigrunn Lie Brattekås og Eli Vesaas (Smøyg Forlag, 2020).

Rauland Husflidslag vart etablert i august 2009 og har per i dag rundt 85 medlem. Det er stor og mangfaldig aktivitet i laget.

Kontaktinformasjon: Leiar  Ann Mari Jore, Raulandhusflidslag@gmail.com   tlf 47273449

8. Rjukan og Tinn Husflidslag: Eldre og nyere draktdeler fra Tinn

I utstillingskassen ser du en deler av begge draktperiodene fra Tinn, Skjælestakk og Omslagstrøyekleda.

• Sneid stakk med rosesauma stakksband og seler rosesauma av Signe Gvammen (1898-1981).
• Skjælestakkliv i rødt kattun-stoff og et i grønt ullstoff.
• Rosesauma fingervanter til kirkebruk
• Blått omslagsliv med baksaumer som er rosesauma rett på livet.
• Bunadsskjorte med fyllingssaum.

Rjukan og Tinn Husflidslag ble stiftet 22.11.23

Kontaktinformasjon: Leder: Rena Marie Aadalen, epost: rthusflid@gmail.com

9. Seljord Husflidslag: Vakre vottar frå Seljord

Seljord Husflidslag viser fram ei samling av gamle broderte handplagg. Arbeid nr 1-5 er frå Øverland (Ytre Seljord). Plagga kan ha kome frå Nes i Seljord på slutten av 1800-talet då Joraan Nes (1841 — 1906) gifta seg med Lavrants Øverland på Seljordshei. Plagg nr 6 er frå familien Torgrim Haugerud (Ytre Seljord). Han dreiv landhandel på Sannes på Garvikstrondi i mange år.

Broderigruppa i Seljord Husflidslag arbeider med å kopiere nokre av dei gamle mønstra på handplagga og plagg nr 7 er eit døme på dette.

Nr 8 viser ein gamal turkaklut; også kalla brudgomsduk. Slike klutar var vakkert brodert og hong frå halssylja eller i ein vesteknapp på bringa til brudgomen. Turkakluten du ser her er brodert med kross-sting med ullgarn på linstoff.

Dei gamle handplagga og turkakluten er lånte ut av Sigrid Brennemo. Den nye votten er brodert av Borghild Telnes for å lære fleire denne bindingsteknikken der me har spesielt fokus på blondene på dei kvite skauta.

Laget vart stifta 2003, har aktivitetar i heile kommununen og har husflidshus i sentrum av Seljord. Husflidshuset i Seljord: Brøløsvegen 6, 3840 Seljord

Kontaktinformasjon: Borghild Telnes, e-post: borghildtelnes@gmail.com

10. Tokke Husflidslag: Rosesaum i strikkekufter

Kufter med rosesaum kom i bruk i øvre Telemark tidleg på 1960-talet. Den har blitt mykje nytta til konfirmasjonsplagg til gutane opp gjennom åra. Det er framleis populært blant dagens konfirmantar. Kuftene blir gjerne bruka til høgtidlege høve, som eit godt alternativ til bunad.

Rosesaumen kan variere i mønsteret, inspirera av bunadsrosene. Både dei tradisjonelle fargane i Vest-Telemarkbunaden og raudsaum blir nytta. Nokre kufter har bare brodera halskant, medan andre og har brodera mansjettar. Spenne i halsen og knappar på dei som har mansjettar i sylv eller tinn.

I utstillingskassa viser vi hårbøyler og brilleetui/mobil-lomme med rosesaum, som kan nyttas som tilbehør til Vest-Telemarkbunaden.

Tokke Husflidslag har noko over 30 medlemmer. Vi har eige husflidshus på Dalen, som blir flittig bruka.

Kontaktpersonar:

Torhild Byggstøyl  tlf. 97542655 / Astrid Hegglid  tlf. 90195195 / Gunnlaug Sørlie  tlf. 41517111

11. Tuddal Husflidslag: «Slenge hoseband»

Tuddal Sokkeband eller hosebånd, var ein del av klesskikken i Noreg. Bruken av sokkeband oppstod på 1300-talet. Sokkebanda blei bunde rett under kneet for å halde strømpene oppe og blei bruka av både menn og kvinner.

Teknikk: flatfletting. Avslutting: med eller utan dufsar/duskar.

I Tuddal blir det i fylgje Gro Sletta nytta 28 trådar fordelt på fem farger, fire farger med seks trådar kvar og fire trådar med den femte fargen. Garnet blir rent på ca. 1,60 meter. Ferdig band blir da ca 1,10 meter med duskar. Garn: finull.

Tuddal Husflidslag melde seg inn i Norges Husflidslag i 2013, men har eksistert som husflidslag i om lag 50 år. Laget har rundt 12 driftige medlemmar.

Kontaktinformasjon:

Kontaktperson: Mari Søgaard, mari@sogaard.no
Ung husflid:        Nina Bergene Nirisrud,nirisru@online.no

 

 

Foto: Even Lundefaret/ Arbeid frå Tuddal Husflidslag