Høland Husflidslag har valgt lissebroderi, Point Lace, som sitt rødlisteprosjekt.

Point Lace, lissebroderi

  • Begynte i Irland cirka år 1850.
  • Etterligninger av håndlagede kniplinger.
  • Mønstrene kan stamme fra kniplede båndkniplinger.
  • Raskere å lage ettersom man kan bruke maskinvevde bånd som grunnstruktur, for så å fylle inn med ulike broderisting.
  • Båndene man brukes kalles Point Lace lisser, derav navnet på arbeidsformen.

 

Forord

For mange år siden hadde de lokale husflidslagene i Aurskog Høland felles husflidsdag på bygdetunet i kommunen. Jeg var plassert i storstuen i en av bygningene hvor jeg demonstrerte diverse hullfalder og uttrekkssømmer. Plutselig fikk jeg se at på bordet ved siden av meg lå det en spesielt fin duk, på denne duken var det brukt en håndarbeidsteknikk jeg aldri hadde sett før. Jeg fattet fort interesse for denne duken og fant ut at det fantes to duker til, pluss et påbegynt håndarbeide registrert på bygdetunet i kommunen. Som ofte før begynte jeg å lete etter informasjon i «Berlinske Haandarbejds- Bog.» I denne boken fant jeg ut at dette er en teknikk som heter Point- Lace- lissebroderi.

Disse gamle dukene var gitt til museet av Edith Schønnhaug (1920- 2008) Hun var opprinnelig fra Hemnes, men bodde det meste av livet i Oslo. På dukene er det brukt flere teknikker, men det er Point- Lace som det blir sett mer i fokus her. Hvor dukene er sydd og av hvem vites ikke, men det er bevart mye flott håndarbeide fra gårdene i Høland. Det beviser at det fantes mange dyktige håndarbeidsdamer på denne kanten av landet, og derfor kan det godt være at dukene er sydd i nærområdet.

 

Litt historikk om Point Lace

Dette er en morsom og ganske lett sying som etterligner de fine håndsydde kniplinger. Omkring midten av 1800 tallet kom det en industri til Irland som etterlignet håndsydde kniplinger. Mønstrene til Point Lace kunne være hentet fra kniplede båndkniplinger som for eksempel russiske og belgiske båndkniplinger. Båndkniplinger er en av de tidligste formene for kniplinger og var på høyden i de italienske og franske kniplingene på midten av 1700-tallet. Mønstrene ble dannet av bånd som slynger seg i alle retninger og bindes sammen med fremmel. De maskinvevde båndene som brukes kalles Point Lace lisser og er vevd etter karakterer av de sydde og kniplede kniplinger. De mest vanlige lisser er lerretsvevde med klar kant, men det finnes også ulike typer til forskjellige formål. Det ble laget gardiner, duker, barnetøy, kraver, undertøy og kjoler. Det kan være et nydelig håndarbeide hvis tegning og utførelse er god og passer sammen med materiale og bruksgjenstand, men det er ofte at det kan sees i dårlig utførelse. I løpet av årene som har gått har jeg kommet over flere ting som duker, brikker, krager og gardiner. Jeg har inntrykk av at svært få kjenner til teknikken i Norge.

 

Nødvendig utstyr til Point Lace.

Mønsteret overføres til et tykt og bløtt papir som ikke knekker og som kan bruker flere ganger. Bløtt skinn ble brukt til store arbeider ettersom det kunne brukes flere ganger. Om mønsteret skulle gjentas ble det tegnet bare en rapport og broderiet ble flyttet når den ene rapporten var sydd. Papiret må underfòres med et lag stoff, det letter arbeidet. Mønsteret bør helst være slik at båndet ikke må skjæres over så alt for mange ganger, og det må tilpasses lissene som skal brukes til syingen.

Båndene tråkles på etter tegningen. Smale bånd sys med en tråkling midt på båndet. Ved bruk av bredere bånd følges ytterkantene. Pass på at båndet ikke strammer i rundinger. Ved skarpe hjørner legges et legg. Til veldig brede bånd brukes sting som krysser over lissene.

Når båndene er tråklet på kastes det over med en tynn tråd i alle buene. Der båndene går tett sammen sys de til hverandre. Hjørner og båndkryssninger sys godt til med usynlige sting. Hvis det er flere mønsterfigurer i tegningen som gjør at båndet må klippes over, må man sy med tette knapphullsting over sårkantene.

Når båndene er tråklet godt på og de følger tegningene, begynner utfyllingen mellom båndene. Utfyllingen består av staver eller trenser, edderkopper og forskjellige grunnsømmer. Stingene er enten knapphullsting, overkast av trådene eller stoppesting.

 

Bånd og lisser. Lissehekling.

Det er ikke så lett å få tak i fabrikkvevde bånd i Norge. Det kan være vanskelig nok å få tak i garn som egner seg til å hekle lisser. Jeg har heklet lisser i tre forskjellige bredder, det finnes også flere idéer til lisser på YouTube.

 

Materialer

Bred lisse, smal lisse, mønsterpapir/ pergament og skredderstrie.

Bred lisse som kant. Smal lisse som blader.