Lager matter og sopelimer av bjørkekvister

Tekst og foto: Harald Vingelsgaard

På hytta i skogen i Rennebu i Trøndelag, er Ivar Dybvik klar til å demonstrere sine kunster. Han finner fram en arbeidsbenk og en matterigg. Kvistene legges over hverandre i matteriggen, slik at matta skal bli jevn. Han legger først en kvist på plass i matteriggen, med den kappede enden, rotenden, til venstre. Deretter legger han en ny kvist oppå denne, med den kappede enden til høyre.

– Jeg surrer dem sammen tre steder, først på midten og så på hver side, forklarer han.

Han bruker mykglødet jerntråd, ikke ståltråd. Deretter legger han på plass to nye kvister på samme måte og surrer igjen. Slik fortsetter han lag på lag. Når matta blir ferdig og skal ligge ute, kommer den til å tørke. Når kvistene tørker, krymper de. Derfor er det ekstra viktig at surringene blir tette.

– Hva slags bjørkekvister bruker du til å lage denne matta?

– Jeg bruker rotskudd fra bjørk, med mange små kvister på hvert enkelt skudd, sier han.

Han fant disse rotskuddene under høyspentlinja på Flatåsen i Trondheim, i nærheten av Heimdal hvor han bor. Under høyspentlinja hadde det vært mange bjørketrær. Disse ble kappet for å unngå at de vokste opp i kablene. Kun bjørkestubbene stod igjen. Ved siden av disse kom det opp det han benevner som rotskudd.

– Disse rotskuddene er ganske rette. Jeg finner ikke så rette bjørkekvister i skogen ved hytta her på Rennebu, sier han.

Det er med andre ord svært viktig å ha riktig type bjørkeris når man skal lage slike matter. Kvistene ligger i en liten haug ved siden av ham, mens han lager matta som skal bli 40 centimeter lang og 60 centimeter bred. Når han har lagt på plass kvister i 40 centimeters høyde, surrer han jerntrådene ekstra hardt. Når den jobben er gjort, gjenstår kun noe småtteri, før matta er ferdig.

Artikkelen fortsetter nedenfor.

Frisøren
– Nå må matta til frisøren, sier han. Og frisøren, det er Dybvik selv. Han tar matta ut av riggen, finner fram rosesaksa og klipper kvistene på hver side, slik at matta blir 60 centimeter bred. Dermed er matta ferdig! Han klippet ikke vekk småkvistene, for det er disse som bidrar til at mye av skitten blir borte under skoene.

Dybvik går bort til inngangsdøra på hytta, tar vekk den gamle bjørkerismatta som har sett sine beste dager, og legger på plass den nye.

– Bjørkerismatter er suverene til utsiden av ytterdøra, sier han.

–– Skitten fra undersiden av skoene legger seg ikke så lett på matta, sammenlignet med det som skjer når man bruker moderne matter. Skitten forsvinner mellom kvistene og havner på undersiden av bjørkerismatta om sommeren. Om vinteren blir mange moderne matter våte og dekket av snø. På en bjørkerismatte forsvinner vann og snø lettere mellom kvistene. Derfor blir en bjørkerismatte tørrere og finere på oversiden.

– Bjørkerismattene er mye mer praktisk enn matter du kan kjøpe i butikken. Men bjørkerismatter må du ikke legge på gulvet inne i et hus, da tørker de og blir ødelagte, sier han.

Dybvik er en mattemaker utenom det vanlige. På høyre side for inngangsdøra har han laget en hel vegg med grove kvister som han har funnet i skogen. Denne veggen er formet som ei matte. På stuebordet i hytta står en minimatte til å sette kjeler på. På utsiden av snekkerverkstedet har han ei mikromatte, som han legger såpa på.

– Da jeg hadde såpekopp, ble det en saus med blanding av vann og såpe fra såpestykket. Nå renner vannet mellom rotskuddene på mikromatta og forsvinner. Såpa er tørr og fin. Minimatta og mikromatta har han laget av rotskudd fra selje.

Tid for sopelimer

Dybvik finner fram den andre haugen med kvister som han har tatt med fra Heimdal. Han setter seg på en liten krakk på utsiden av hytta og begynner å spikke.

– Nå skal jeg lage en sopelime!

Han bruker mellom 15-20 kvister når han lager en sopelime. Disse kvistene kan være litt tørrere enn dem han bruker til matter. Kvistene bør være litt bustete.

– Jeg spikker enden på hver enkelt kvist i trekantform, slik at sopelimen blir så tett som mulig.

– Hvordan opplever du å lage matter og sopelimer?

– Det er sabla gøy!

Han har holdt kurs og demonstrert hvordan man lager bjørkerismatter og sopelimer på forskjellige messer i mange år. Han har også reist til de fleste husflidslagene i Trondheims-området med slike demonstrasjoner, da får medlemmene lage sine egne matter og sopelimer, under kyndig veiledning av eksperten. Dybvik var ellers leder i Sør-Trøndelag husflidslag i mange år på 2000-tallet.

Når han har sittet og spikket noen minutter, har alle kvistene fått en trekantform i rotenden. Han legger sammen kvistene og surrer dem sammen med jerntråd tre forskjellige steder. Til slutt setter han på et skaft.

Dybvik har hytte på en naturtomt, med en sti som går helt inntil hyttedøra. På denne stien var det mye løv da vi møtte ham. Han tok tak i sopelimen og begynte å feie.

– Sopelimen er perfekt til å fjerne løv med. Den feier vekk løvet og ødelegger ikke underlaget.

Dybvik feier rytmisk. Han feier sakte, fra høyre til venstre, og utnytter hele sopelimens lengde ved å svinge kroppen i takt med sopelimen.

– Når jeg lager sopelimer og bjørkerismatter, er jeg med på å bevare en rødlistet håndverkteknikk. Folk har lagd bjørkerismatter og soplimer i Norge i flere hundre år.  Jeg håper mange med meg kommer til å lage bjørkerismatter og soplimer i årene som kommer, sier Dybvik.

Denne artikkelen ble først publisert i Norsk Husflid 4/2021