Kolrosing er en dekorasjonsteknikk som har vært brukt gjennom uminnelige tider. Den har blitt benytta på tre, bein og horn, og gir et vakkert og varig resultat. Opprinnelig var kull (kol) brukt som fargestoff, men du kan også bruke pigment fra bark.

Ringebu/Fåvang Husflidslag har dokumentert kolrosing som sitt rødlisteprosjekt. Navnet kolrosing har nok teknikken fått fordi det ble brukt kol som fargestoff, blanda med litt olje.

Kolrosing krever lite utstyr. Det du trenger er emne, liten kniv, fargestoff, olje (gjerne linolje), sandpapir eller rasp, og blyant til å tegne på mønster.

Emne

Som emne til å dekorere på, velger vi en hard og jevn tresort som bjørk, men hassel, eine, lønn og frukttre kan også brukes. Men det er viktig at overflata er tørr og høvla glatt og fin. Er den litt «rufsete», vil fargepigmenta absorberes ujevnt, og vil får en urein og utydelig dekor. Skal en dekorere inne i et skeiblad f.eks., må en først få overflata glatt med sandpapir. For å beskytte overflata mot uønska farge, kan en smøre på voks, og fjerne den til slutt med en sikling.

I samisk håndverk (duodji) blir kolrosing blir brukt mest på bein, horn og bjørk.

Kniv

Jeg foretrekker kniv med kort blad, men en kan bruke nesten hvilken som helst slags kniv, bare den er skarp. Skal det være grove markeringer, kan en lage to parallelle snitt tett inntil hverandre, eller en spiss «geisfuss» (v-forma treskjærerjern). Favorittkniven min er hjemmelaga med knivblad laga av en bit av et baufilblad. Ved geometriske mønster kan en også benytte treskjærerjern med forskjellige skulper (krumninger).

Fargestoff

Teknikken har fått navnet sitt etter rosing-/tegning med kol. Ved å rote litt i ovnen finner en lett en kolbit som en kan gni mot et sandpapir eller rasp. På samme måten kan en få pigmentpulver av en bit tørka furubark. Dette gir en mørk, gyllen brunfarge. Gråor gir en lysere rødbrun farge.

Olje

Fra gammelt av ble det brukt dyrefett, men i dag blir det mest brukt kokt linolje. Kokt linolje er å foretrekke, fordi den tørker mye raskere enn rå linolje. Linolje kan gi et gulaktig treverk. En kan også bruke andre oljer, som f.eks. flytende parafin. Denne gir hverken lukt eller smak, og egner seg på ting som er i berøring med mat. Men den er ikke så holdbar til å beskytte overflata og det bør derfor påføres et nytt strøk iblant.

Framgangsmåte

Tegn først på mønsteret på emnet. En kan selvsagt først tegne på et papir, og overføre det på emnet. Det går også an å risse i treet uten å ha tegna på noe mønster, dersom en føler seg trygg på utforminga og rissinga.

Mønsteret risses så inn i emnet ved å presse/dra kniven rett og jevnt ned i veden. Det er lurt å begynne med rette og korte streker. Det kan være lurt å feste emnet f.eks. i en høvelbenk, slik at en kan bruke begge hendene ved skjæringa. Når en tar et nytt tak med kniven, blir det lett kantete. Derfor er det best å lage så lange og sammenhengende riss som mulig, for å få til god linjeføring. Og er et feilriss først kommet i veden, blir det der for alltid.

Etter rissinga gnur en fargestoffet godt ned i knivsporet, og tørker av det overflødige. Deretter gnir en olja godt inn i vedoverflata. Nå kommer mønsteret fram og kontrastene blir klare og fine. Overflødig olje tørkes bort med fille eller papir. Olja gjør at dekoren og overflata blir sterk. Iblant blander jeg først sammen fargepulver og linolje til en «graut» og gnir denne blandinga godt inn i mønsteret med fingen. Etterpå tørker en av det overflødige. Til slutt gnir en overflata med et knivskaft e.l. slik at snittflata «brettes» tilbake.