Karding og spinning er eldgamle håndverksteknikker for å omdanne ull og andre fiber til tråd. Ull må kardes før det kan spinnes, slik at floker og urenheter kjemmes ut. Kardet ullflor kan så spinnes på håndtein eller rokk slik at fibrene tvinnes sammen til tråd.

Ull før karding og spinning. Foto: Tone Sjåstad.

Lørenskog Husflidslag har valgt karding og spinning som ett av sine rødlisteprosjekter. I tillegg har de jobbet med tægerbinding som rødlisteprosjekt. Artikkelen om tægerbinding finner du her.

Blant lagets medlemmer er Signe Irene Berg, som har solid kunnskap både om karding og spinning, så vel som tægerbinding. Hun er en verdsatt kursholder både i Lørenskog Husflidslag og en rekke andre lag og undervisningsinstitusjoner.

 

Gamle teknikker

Overgangen fra bruk av skinn til vevde stoffer til klær og andre tekstiler var antagelig viktig i overgangen fra jakt- og veidesamfunn til jordbrukssamfunn. Vevde stoffer til klær og andre tekstiler forutsetter omdanning av fiber til tråd gjennom karding og spinning. I Norge er det særlig ulla fra sauen som har blitt brukt. Sauen har antagelig vært like lenge som det har bodd mennesker i Norge. Ulla fra gamle saueraser som norsk spelsau ble kardet og spunnet til tråd og garn som deretter ble vevd til stoffer og sydd til klær. Tekstiler ble også etter hvert brukt til dekorasjon og ble viktige statussymboler. I Osebergskipet (bygd rundt 820-tallet og nyttet som gravskip til to kvinner) ble det funnet store mengder tekstiler, som viser stor variasjon i kvaliteter, teknikker og materiale: blant annet ull til billedvev, tepper, i broderier og andre pyntetekstiler.

Spinning innebærer overføring av fiber eller ull til sammenhengende tråd eller garn. Spinning ble opprinnelig gjort på en håndtein. Steiner som har vært brukt til håndteiner er funnet i graver i Norge helt tilbake til steinalderen, de eldste trolig 6 000 år gamle. Hjulrokken kom til Norge på 1600-tallet og gjorde spinningen langt mer effektiv.

 

Karding og spinning

Det vanligste er å spinne av ull fra sauer, men pels fra andre dyr som f.eks. angora- og kasjmirgeit, kamel og alpakka betegnes også som ull. I tillegg kan også lin spinnes.

Saueull har noen unike egenskaper som gjør den til utmerket råmateriale til klær: den er smuss- og vannavstøtende og er mer varmende enn annet råmateriale.

Når sauene er klippet blir ulla renset og rengjort. Fra gammelt av ble ulla sortert, da det er behov for forskjellige typer ull til forskjellige formål. Det beste ble brukt til spinning.

Før ulla spinnes så må den kardes slik at de flokete fibrene trevles opp, renses og blandes sammen til sammenhengende «fiberflor» slik at den kan bearbeides videre. Da får vi kardegarn, kamgarn blir fibrer lagt parallelt.

Karding utføres vanligvis med en håndkarde, som består av en plate med håndtak, hvor platen er dekket av tettsittende nåler – karder – i et lag av lær.

Man benytter to karder. En liten del ull plasseres mellom kardene med klippekanten ned og spissen opp, slik at all ulla ligger parallelt i kardene. Når ulla er plassert, legges kardene mot hverandre for så å dras fra hverandre med en bestemt bevegelse. Når den er ferdig kardet, rulles den kardete ulla sammen til en liten «tull». Så gjentas prosessen til all ulla er kardet.

Etter karding skal ulla spinnes slik at den blir en sammenhengende tråd. Til dette brukes en rokk eller en håndtein.

Lørenskog Husflidslags arbeid

Lørenskog Husflidslag har holdt flere kurs i karding og spinning. Våre rødlisteprosjekter startet høsten 2015, men allerede høsten 2014 deltok hele styret i kurs i karding og spinning. Kurslærer var Signe Irene Berg. Videre har vi holdt kurs våren 2015 og 2018, med til sammen 11 deltakere.

Vi deltok også med demonstrasjon av karding og spinning på Kulturminnedagen 2015. I mai 2015 ble vi invitert av Lørenskog Hus til å delta med en utstilling, og da deltok vi også én dag med demonstrasjon av karding og spinning.

Tidligere var vi også i flere år til stede ved saueklippingen på Losby Besøksgård vår og høst hvor vi demonstrerte både karding og spinning av ulla fra sauene som ble klippet der.

Vi deltar også hvert år i Den kulturelle skolesekken som arrangeres av Lørenskog Bygdemuseum for 6. klassinger fra alle skoler i hele kommunen. I de senere år har vi bl.a. hatt en Ull-stasjon, hvor vi demonstrerer både karding og spinning både på håndtein og rokk. Elevene får informasjon om prosessen, men pga. stramt tidsskjema får de dessverre ikke prøvd seg selv. Men elevene er veldig interesserte og har mange spørsmål!