Irén tegner med 500 graders varme

MAGASINET HUSFLID: Lukten av svidd tre fyller det lille arbeidsværelset på øya Tysnes, halvannen time med bil og ferje fra Bergen.

Røykekstraktoren over tegnebordet går for fullt. I hånden holder Irén Tvedt Asbjørnsdatter Færevaag (59) en penn med 500 grader i spissen. Der, i møtet mellom varme og tre, oppstår den magiske pyrografi-kunsten.

Når Irén lar svipennen danse over bjørkeplaten, blir resultatet virkelighetsnære dyreportretter fulle av liv, lys og sjel.

VEIEN TIL EN EGEN STIL
Tegning har alltid vært en del av Iréns liv.

– Det har vært min greie helt siden jeg var liten. Som 15-åring var jeg så heldig at jeg vant en tegnekonkurranse arrangert av Akvariet i Bergen og selskapet Frionor.

Premien var en tur til Japan, hennes første fly- og utenlandsreise. Den satte dype spor og la grunnlaget for videre yrkesvalg.

Irén tok utdanning innen tegning, form og farge, og jobbet som tegner og Mac-operatør i emballasjebransjen. Etter flere kreative jobber som grafiker, og en pause mens hun hadde små barn, tok hun opp igjen blyanten i 2013.

– Da opprettet jeg facebooksiden «Tegnekroken» og begynte å legge ut tegninger av dyr og fugler. Etter hvert kom det mange forespørsler om å tegne for andre, og i årevis hadde jeg opptil 12 måneders venteliste på portretter, forteller Irén.

Men til slutt ble det å tegne mer forbundet med tidsfrister enn med glede, og hun begynte å teste ut andre kunstformer.

FRA BLYANT TIL BRANN
I 2021 oppdaget hun pyrografi og ble umiddelbart hektet.

– Mannen min kjøpte en enkel loddebolt til meg for at jeg kunne teste om pyrografi var noe for meg. Da jeg prøvde den på en furuplanke, fikk jeg en følelse av å komme hjem, sier den engasjerte svikunstneren.

Det første motivet hun lagde med svipenn var et øye (nederst). Det øverste øyet er siste tilskudd til samlingen, laget med svipenn og voksbasert fargeblyant. Foto: Ingvild C. Festervoll Melien 

Hun lærte seg teknikken på egen hånd og stilte ut arbeider allerede samme sommer. Senere har hun inngått sponsorsamarbeid, hun holder kurs flere steder i Norge og deltar jevnlig på messer som Dyrsku’n i Seljord.

I 2023 var hun med som demonstratør på Woodturning Cruise fra Stavanger til Nordkapp og tilbake.

– Jeg holdt kurs hver dag for gjester fra hele verden. Det var en fantastisk opplevelse, forteller Irén om cruiset som fant sted på det chartrede skoleskipet MS «Gann».

Erfaringene har gitt henne både internasjonale kontakter og et stort nettverk av trekunstnere.

– At arbeidet mitt blir anerkjent, gjør stort inntrykk, innrømmer den beskjedne bergenseren.

SJELFYLT BLIKK
Selv om gråblyanten alltid har vært favorittverktøyet, ble overgangen til pyrografi et vendepunkt.

– Å tegne like realistisk med svipenn som med blyant, var en utfordring jeg ville mestre, sier Irén.

Irén har tegnet dyr siden hun var barn. Alle arbeider signeres med navn og årstall, som den staselige løven «Kong Leander».Foto: Ingvild C. Festervoll Melien

Hun er opptatt av å få frem liv, glimt og sjelen i skapningen hun tegner.

– Er blikket feil, hjelper det ikke at resten av tegningen er teknisk god, konstaterer hun.

Irén tegner først opp motivene med gråblyant på treemnet. Deretter går hun inn med ulike typer svipenner for å gjengi teksturer, detaljer, lys og skygge.

– Å jobbe med svipenn føles som å tegne med blyant, bare at man må passe på å ikke brenne seg, smiler hun.

Det faktum at den brente streken ikke kan fjernes med viskelær, nevner hun ikke. I pyrografi får man kun én sjanse.

Forsidekunst
Før sommerferien i fjor kom forespørselen som Irén sporenstreks takket ja til – til tross for sommerfugler i magen.

Magasinet Husflids redaktør hadde lagt merke til hennes uttrykksfulle strek. Hun ville at Irén skulle svitegne forsiden på temautgaven om tre, komplett med spesiallaget hovedmotiv, titler og logo.

Det var Irén som foreslo et ekorn, dyret som for henne symboliserer nysgjerrighet og utforskertrang. Når vi besøker henne på arbeidsrommet, holder hun på å tegne hårene i den luftige halen.

Irén bruker fingerbeskyttelse på tommel og pekefinger, så hun ikke brenner seg. Foto: Ingvild C. Festervoll Melien

Motivet er svidd på en trefinérplate av bjørk, som er dobbelt så stor som det fysiske magasinet. Med stødig hånd og tynn tupp har hun laget så presise linjer at selv de minste bokstavene er enkle å lese.

– Jeg takket ja til oppgaven med skrekkblandet fryd. Underveis fikk jeg brukt erfaringen min både som tegner og grafiker. Jeg er veldig stolt av resultatet, sier Irén om den helt unike, håndlagede forsiden.

Da forsiden var ferdig svitegnet, ble finérplaten avfotografert og bildet trykket på forsiden av magasinet.

Irén med den ferdige magasinforsiden, som er tegnet på en bjørkefinerplate som er dobbelt så stor som fysiske papirmagasinet. Foto: Steffen Færevaag

TRÆR FRA EGEN SKOG
Med firkantet form og ensartet overflate er en finérplate som et blankt lerret. Men aller best liker hun å jobbe med naturlige emner.

Trærne hogger mannen hennes i egen skog. Deretter må treverket tørke i et naust nede ved sjøen, gjerne i et halvt år, før det flyttes opp i vedskjulet hvor det tørkes i nye seks måneder.

Til slutt sages treet til i det formatet Irén ønsker, før hun pusser overflaten med pussemaskin. Favoritten er bjørk.

Hvert stykke tre gir nye utfordringer og nye ideer.

– Når jeg ser et emne, popper det opp i hodet mitt hva jeg skal lage. Det kan være formen, en sprekk i treverket eller årringenes mønster som bestemmer motivet.

Iréns mann skjærer treemnene i det formatet hun ønsker, før de legges klar til bruk. Foto: Ingvild C. Festervoll Melien 

Deretter finner hun referansebilder slik at detaljene blir realistiske, før hun skisser opp motivet på treemnet med blyant. Så går hun i gang med svipennen, en prosess som tar flere dager eller uker, alt etter hvor stort og komplekst motivet er.

De ferdige arbeidene selger hun via sosiale medier, på markeder og utstillinger, eller lager på bestilling.

MAGISK OG VAKKERT
Den selvlærte pyrografi-kunstneren tegner andre motiver også, men favoritten er dyr.

– Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for dyr. Det er noe magisk og vakkert ved dem, sier hun.

Irén har tegnet tusenvis av realistiske og livfulle dyreportretter, både med gråblyant og svipenn. Foto: Ingvild C. Festervoll Melien 

Oppveksten var full av kjæledyr. Omgivelsene på småbruket i Tysnes gir også rikelig med inspirasjon: hjort i brunst, rev som lusker forbi, fugler med tydelig hierarki og ekorn og pinnsvin i hagen.

– Dyrene fascinerer meg og gir meg glede. Senest i går hadde jeg en kronhjort på besøk i hagen!

HISTORIEN I BLEKK
Irén er oppvokst i Bergen, men flyttet til øya Tysnes i 2004. Hun kommer fra en familie med sterke håndverkstradisjoner.

– Faren og farfaren min var møbelsnekkere og treskjærere, morfar var smed og kunstsmed, og kvinnene i familien drev med håndarbeid. Jeg har alltid følt stolthet over dem, og over å føre tradisjonene videre, forteller hun.

Den imponerende ørnen var en gave til mannen. Formen og mønsteret på treskiven minnet om en vinge. Slik fikk hun ideen. Foto: Ingvild C. Festervoll Melien 

På armene har hun tatoveringer som symboliserer familie og håndverk, blant annet fire roseknopper som representerer søskenflokken hennes, samt flere dyr som også går igjen i hennes egne kunstverk.

Pyrografi er blitt hennes måte å kombinere natur, håndverk og kunstnerisk uttrykk.

– Det er noe spesielt med å tegne med varme. Hver linje krever presisjon, og hvert emne har sin egen historie. Det gir meg ro, fokus og glede, avslutter Irén.

Denne saken står på trykk i Magasinet Husflid utgave nummer 1/26. Ansvarlig redaktør er Hanne Kathrine Bratholt og utgiver er Norges Husflidslag.