Vi omgir oss med tekstiler, fra klær og kjøkkenkluter til garn og sytråd. Vet du hvilke materialer klærne dine er laget av, og hvor garnet ditt kommer fra? Bli kjent med materialenes egenskaper. Denne guiden hjelper deg i jungelen av ord og uttrykk.

Plantebaserte tekstilfibre

Tekstilfibre fra planter kan fremstilles fra frøkapsler, som hos bomull, eller av bastfibre i stengler, som hos lin. Bomull er uten sammenligning verdens mest anvendte naturfiber. Lin og hamp anvendes også i klær, og tidligere ble nesle brukt til fine tekstiler. Andre plantebaserte tekstilfibre inkluderer jute, kapok, kokos, manila og sisal.

Bomull
Det er hårfibrene fra bomullsplantens frø som spinnes til tråder. Bomull krever et varmt og fuktig klima i veksttiden og et tørt klima under innhøstingen.

Bomullsproduksjon har utfordringer knyttet til høyt vannforbruk, monokulturer og bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler. Aralsjøen i Sentral-Asia har blitt et bilde på dette, og har krympet til en brøkdel av sin opprinnelige størrelse grunnet storstilt satsning på vannkrevende avlinger. Økologisk bomullsproduksjon legger vekt på økt biologisk mangfold, og er dyrking uten kjemiske sprøytemidler, kunstgjødsel eller genmodifiserte frø.

Bomullsfibrene er matte, kompakte, lite elastiske og lite varmeisolerende. Derimot er bomull forholdsvis slitesterk, og styrken øker i våt tilstand. Derfor egner bomull seg godt til bruksplagg med stor slitasje.

Bomull tar fort til seg skitt og smuss, og må derfor vaskes ofte. Til gjengjeld tåler bomull både ofte og kraftig vask, samt høye temperaturer. Den trekker lett til seg fuktighet, tåler alkalier og blekemidler, mens syrer bryter ned bomullen raskt. Bomull er også kjent for å krympe, og bomullstekstiler kan krympe opp til 10% i lengden og ca 5% i bredden.

Hamp
Hamp ligner lin og jute. Det er en hurtigvoksende plante og fiberen har liten elastisitet og stor styrke. Hampfiber brukes mest i tauverk og isolasjonsmaterialer, men kan også brukes til tekstiler.

Jute
Jute er bastfiber som er grove og stive. Jute har liten styrke og liten elastisitet og brytes ned lett. Fibrene blir ofte tilsatt planteolje ved veving, og vevd jute kalles gjerne strie og har en karakteristisk lukt på grunn av oljetilsettingen.

Kapok
Kapok er en myk fiber fra kapselfrukten til kapoktreet. Fibrene er grå-gule, silkelignende og høstes når kapselen åpner seg. Fibrene er hule og elastiske, men har lav styrke. Kapok ble tidligere brukt til stopp-materiale i madrasser, puter, til varme og lydisolasjon og til flytevester på grunn av sin flyteevne. Treet kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, og de viktigste produksjonslandene i dag finner vi i Asia.

Kokos
Kokosfibrene utvinnes fra fiberlaget som dekker kokosnøtten. Fibrene er lette og elastiske, har stor slitestyrke, isolerer godt og er smussavstøtende. Kokos blir bruk i tauverk og børster, til stopp- og fyllmaterialer og matteproduksjon.

Lin
Lin har vært dyrket som nytteplante i flere tusen år. Allerede 5000-4000 år f.Kr. ble linplanten dyrket i Egypt og Babylon. Linplanten er omtalt i Edda og det er funn av dyrket lin ved en boplass i Hordaland fra 300-tallet.

Fremstilling av fiberlin er en arbeidskrevende prosess, der planten må røskes opp og gjæres over tid, før stenglene tørkes, brekkes og veden fjernes. Resultatet er lintow som sorteres på finhet, kjemmes og spinnes.

Linfibre er glatte, stive og glansfulle, og er kjent for sin karakteristiske glans i damaskduker og innredningstekstiler. Lin er lite varmeisolerende, lite elastisk og krøller lett. Derimot er lin svært fuktabsorberende. Det egner seg godt til håndklær og kluter, ettersom det suger vann bedre enn bomull, tørker hurtigere og loer mindre. Lin kan vaskes på 60 grader, men liker ikke mekanisk bearbeiding og bør ikke tørketromles.

Har du bunadsskjorte i lin? Les om vask og stell av bunadsskjorter.

Manila
Manila, eller manilahamp, er den sterkeste av plantefibrene og kommer fra bladene på bananplanten. Den er svært motstandsdyktig mot saltvann og blir brukt i tau og fiskegarn, matter, kurver og til papirproduksjoner som teposer, filterpapir og pengesedler.

Nesle
Nesle gir tynne, sterke bastfiber som i eldre tider ble brukt til lette halstørkle, armebesetninger og nettelduk. Nettelduk er en betegnelse på en meget fin og kostbar tekstil som på 1700-1800-tallet ble brukt til blant annet gardiner. Nettleduk ble også brukt om fine bomulls- og lintekstiler. I dag er det lite eller ingen produksjon av nesle som tekstilfiber.

Rami
Rami er bastfiber fra stengelen på ramiplanten, og det er et av de eldste tekstile fibrer vi kjenner til. Den ble blant annet brukt til klær for mumiene i Egypt. Rami er glatt og glansfullt, trekker godt opp fuktighet og er motstandsdyktig for lys.

Sisal
Sisal fremstilles fra bladene fra en agaveart som er i slekt med sukkulentplanter i aspargesfamilien. Sisal er grov og tung å arbeide med, den har stor slitestyrke og er motstandsdyktig mot fuktighet. I Norge kjenner vi fiberen helst som tau, klesbørster, tepper og matter.

Tekstilfibre fra dyr

Ull fra sau og hårfibre fra flere ulike dyr kan spinnes til tråd. I tillegg fremstilles silke fra silkeormens kokonger. Også hår fra hest, moskus, jak, hund og katt kan brukes til å spinne garn, gjerne sammen med andre fibre.

Tekstilfibre fra dyr har mange gode iboende egenskaper: de er varmeisolerende, pustende og biologisk nedbrytbare. Som proteinfibre kan de angripes av klesmøll og de tåler dårlig alkalier, enzymer og blekemidler som finnes i vanlig vaskemiddel. Bruk derfor vaskemiddel for ull og silke.

Alpakka
Alpakka er et søramerikansk kameldyr. Den har glansfulle fibre som er fine, myke og glatte. Pelshårene er hule, som gjør at de har god isolasjonsevne. Plagg strikket i alpakka er myke, glansfulle og lett draperende. Fordi fibrene har lite elastisitet, kan plagg ha en tendens til å sige dersom de ikke behandles med forsiktighet. Alpakkafiber blir gjerne blandet med andre fibrer for å få garn som har mer elastisitet og hold.

Angora
Angorakaninen har både fin bunnull og lange dekkhår. Angorafiber er tynne, svært myke, glatte og fluffy. Pelshårene er hule og holder godt på varmen. Angorafiber har relativt svak styrke og blandes ofte med annen ull for å gi det mer hold. Angora brukes ofte til effektgarn og myke babyplagg. Angoraens tynne fiber løsner lett og kan irritere luftveiene.

Angoraoppdrett til det globale tekstilmarkedet er blitt kritisert for dyremishandling. Vær derfor oppmerksom på hvor Angoraen du kjøper kommer fra og hvordan det blir produsert. Det finnes også norske produsenter av angoragarn. Les oversikten vår: Hvilke garn er norske?

Kamel
Kamelhår består av grå, lysegul eller brun bunnull som er myk og glansfull, og mørkere dekkhår som er stivere og grovere. Bunnullen kan brukes alene, men blandes også med saueull ved framstilling av lette, varme plagg.

Lama, guanako, vikunja og alpakka tilhører kamelfamilien, og de har alle godt spinnbare fibrer.

Kasjmir
Kasjmirgeita er en tamgeit som lever i kaldt klima i India, Kina, Tibet og Mongolia. Geita har bunnull og dekkhår og er gjerne lys, sølvhvit eller gulaktig, men kan også være grå, svart og brun. Underulla er av den fineste kvalitet, og den er svært myk, lett og har en fin glans. Kasjmirull er kostbar og blir ofte blandet med merinoull.

Mesteparten av verdens kasjmir kommer i dag fra indre Mongolia, men det finnes flere besetninger med kasjmirgeiter også i Norge.

Mohair
Mohair kommer fra mohairgeit, også kalt angorageit og oppkalt etter Tyrkias hovedstad Ankara (i oldtiden Angora). Det må likevel ikke forveksles med angorafiber, som kommer fra angorakanin.

Mohairull er oftest hvit, langhåret og kruset. Det er en stabelfiber uten skjell, som gjør den særdeles glansfull og glatt. Det gjør også at mohair ikke kryper, tover eller nupper, og plagg av mohair er behagelige og varme å ha på seg. Ull fra unge dyr, kidmohair, er silkebløtt og lett, mens ull fra eldre dyr er grovere og mer slitesterkt.

Syd-Afrika er nå den største mohairprodusenten i verden, men det finnes flere besetninger med mohairgeit i Norge.

Ragg
Geiteragg er lange, strie pelshår fra geit som har høy slitestyrke. Tradisjonelt ble geiteragg brukt i plagg med høy bruksslitasje, som raggsokker.

Silke
Silke er en proteinfiber fra silkeormens kokonger. Silkespinneren (Bombyx mori) gir opphavet til mesteparten av silken som produseres i verden. Denne sommerfuglen har vært dyrket i Kina i tusenvis av år og er i dag et rent husdyr. Larvene til silkespinneren lever av morbærblader. Den vokser raskt, og i løpet av tre-fire uker er de utvokst og spinner seg selv inn i en kokong av silketråd. En kokong kan inneholde mellom 500-1200 m. silketråd. I silkeproduksjon brukes kokende vann eller damp til å ta livet av larvene før de omdannes til sommerfugler.

Silke er et kostbart produkt og har vært en eksklusiv vare i tusenvis av år. Det er glansfullt, sterkt, har god elastisitet og krøller lite. Den kjennes god mot huden og er svalende når det er varmt og varmende når det er kaldt. Silke brytes ned av sollys, taper styrke i våt tilstand og må vaskes skånsomt. Silke kan angripes av klesmøll.

Ull
Størsteparten av norsk ull er fra Norsk kvit sau (NKS) som er Crossbred eller krysningsrase. Spælsau, dalasau, grå trøndersau, ryggjasau, steigar, norsk pelssau og gammelnorsk sau er andre norske saueraser.

Norsk ull er kjent for å ha god spenst og slitestyrke, som gjør at plagg i norsk ull holder formen godt og varer lenge. Ull fra ulike saueraser og sortering har ulike egenskaper, fra mykt og fint til glansfullt og slitesterkt.

Ull er elastisk, kruset og varmeisolerende. Det har evne til å trekke til seg mye fuktighet uten å føles vått, er motstandsdyktig mot lukt og naturlig flammehemmende. Ull har et naturlig beskyttende fettlag av lanolin som gjør at væske, skitt og smuss ikke så lett trekker inn. Ull er også anti-statisk, og trekker til seg lite støv på grunn av fiberens høye innhold av fuktighet. Ull trenger derfor ikke vaskes så ofte. Lufting er ofte nok. Ull kan angripes av klesmøll.

Ull kan toves og krympes ved mekanisk bearbeidelse i våt tilstand og raske temperaturendringer. Dette utnyttes ved fremstilling av filt og andre stoffer med en tett, håret overflate, som vadmel. For å unngå toving må ullplagg vaskes skånsomt med vaskemiddel beregnet for ull som inneholder lite alkalier, blekemidler og enzymer som bryter ned proteiner.

Les mer om ull:
Norsk ull er grønn ull
Hvilke garn er norske?
7 tips til vask og stell av ullplagg

Gammelnorsk sau (Norsk villsau)
Gammelnorsk sau, eller Norsk villsau, er den sauerasen som ligner mest på de opprinnelige sauene i Norge for nesten 5000 år siden. Den har fin bunnull og grovere dekkhår, og i motsetning til andre saueraser, røyter den. Ulla er robust, værbestandig og isolerende.

Merino
Om lag halvparten av verdens produksjon av ull kommer fra merinosauen eller krysninger av den. Merino er svært fin ull som er myk og kruset. Merinoull brukes gjerne som en kvalitetsbetegnelse for ull som har fibre rundt 22 mikron eller lavere. Mikron er én tusendels millimeter og brukes som målenhet for finhet på ullfibre.

Merinoull er mykt og kløfritt og brukes gjerne i babyplagg og plagg som skal være innerst mot huden. Merino tover og krymper lett, og kan ofte være superwash-behandlet for å unngå dette.

Mulesing er en kontroversiell behandling der hudstykker rundt sauens haleparti skjæres bort for å hindre at fluelarver legger seg i hudfoldene som kan føre til sykdommen myiasis. Mulesing er vanlig praksis for merinosauer i Australia, men er forbudt flere steder, også i Norge, fordi behandlingen anses som svært smertefull for sauen.

Norsk pelssau
Norsk pelssau er en krysning mellom gråblå spælsau og svensk Gotlandsfår. Den har vakre grå fell med myk, krøllet ull, og brukes gjerne til skinnfeller. Det produseres også strikkegarn av pelsull som er både glansfullt og mykt.

Spælsau
Spælsau er blant sauerasene i Norge med todelt fell. Bunnullen kan være svært fin og myk, mens dekkhårene er lange, glatte og grovere. Garn fra spælsau er ofte glansfullt og slitesterkt, og det brukes spesielt som billedvev- og vevgarn.

Superwash
Superwash-behandlet garn tåler hardere vask på høyere temperaturer uten å krympe. Ullfiberen blir påført et tynt lag med syntetisk harpiks som gjør at ullen tåler bedre alkalier, som ofte finnes i vaskemidler, og fysisk bearbeiding i vaskemaskin.

Superwash er blitt kritisert for å være miljøskadelig og dekke ullfibrene med plast. Det er i utgangspunktet en miljøbelastende behandling der kjemikalier som klor brukes, men det er også utviklet nye, mindre miljøbelastende superwash-behandlinger. Det er vanligvis merinoull som behandles med superwash fordi den er svært finfibret og krymper lett, mens norsk ull krymper mindre og blir ikke superwash behandlet.

Syntetiske og kunstige tekstilfibre

Syntetiske fibre sammenstilles med kjemiske prosesser og fremstilles av olje og gass, som er samme råstoffer som brukes i produksjon av plast.

Syntetiske fibre har stor styrke, høy elastisitet, krøller lite, er lite fuktabsorberende, tørker fort og er lette. De angripes ikke av møll eller skadedyr, og varer lenge. Derimot er syntetiske fibre tette og kan kjennes klamme mot kroppen. De blir lett elektrostatiske, tiltrekker seg støv, skitt og fett, holder på vond lukt og er lett antennelige.

Syntetiske fibre er ikke biologisk nedbrytbare, men brytes ned i stadig mindre biter mikroplast. Bruk og vask av syntetiske klær bidrar derfor til problemet med spredning av mikroplast i naturen. I tillegg brukes flere miljøskadelige kjemikalier i produksjon og etterbehandling av syntetiske fibre.

Regenererte tekstilfibre, som viskose og modal, er kunstig fremstilte fibre omdannet fra cellulose, for eksempel fra trær eller bambus. Cellulosen brytes ned av kjemikalier til en flytende masse, som formes til tråder som kan være lange filamenter eller kortere stabelfiber. I fremstillingsprosessen kan man gi fibrene ulike egenskaper som ligner silke, bomull, ull og lin.

Acetat
Acetat er en derivatfiber, en mellomting mellom regenererte fiber og syntetiske fiber. Det fremstilles av cellulose som under produksjonen gjennomgår en kjemisk reaksjon som gjør at sammensetningen forandres.

Acetat ligner på silke, har en matt glans, fin fall og et fyldig grep. Den har mer elastisitet enn viskose og tar opp mindre fuktighet. Acetatfibre er termoplastiske og smelter når de blir utsatt for varme, for eksempel fra strykejern. Acetat skal vaskes derfor i kaldt vann og lufttørkes for best resultat.

Akryl
Akryl er en syntetisk fiber fremstilt av olje og gass. Ved fremstillingen blir fiberen bearbeidet slik at den får hulrom, og akryl kan derfor ta opp en viss mengde fukt. Av de syntetiske fibrene ligner denne mest på ull og man finner ofte akryl blandet med ull i rimeligere «ull»gensere.

Bambus
Bambus blir ofte markedsført som en naturlig fiber, men dette er misvisende. Bambus kan, på like linje med annet celloluseholdig materiale, inngå som råstoff i regenererte tekstilfibre. Per definisjon er tekstilfiberen likevel viskose.

Bambusplanten er hurtigvoksende og trenger lite vanning og sprøyting, som er gunstig i et miljøperspektiv. Viskoseproduksjon er likevel forbundet med miljøproblemer som høyt vannforbruk, kjemikaliebruk og utslipp.

Elastan
Elastan er en syntetisk, svært elastisk fiber som ofte om omtales under merkenavnene Lycra eller Spandex. Elastan kan strekkes seks-sju ganger sin egen lengde. Den brukes ofte i små mengder sammen andre fibre, i plagg som topper, undertøy, jeans, badetøy og treningstøy.

Fleece
Fleece er ikke et materiale, men en tekstil med lodden overflate som er lett og luftig, og oppleves derfor varmeisolerende. Fleece kan lages av ulike materialer, men brukes ofte om syntetiske fibre som polyester. Fordi fibrene i fleeceplagg sitter løsere sammen, løsner de også lettere i bruk og vask, og syntetiske fleeceplagg bidrar til problemet med spredning av mikroplast i naturen.

Kupro
Kupro blir fremstilt av avfall etter bomull (linters). Løsemiddelet som blir brukt i denne fiberen, er en kobberbinding. Fiberen blir også kalt kobberrayon og kobbersilke. På grunn av tilsetting av kobberoksid og ammoniakk er fremstillingen både dyr og miljøbelastende.

Kupro er et mykt og fint tekstil, med samme evne som bomull til å puste og regulere kroppstemperatur. Stoffet brukes ofte som en erstatning for silke, men har den fordel at det kan vaskes og tørkes i maskin uten at dette ødelegger fibrene. I likhet med viskose, mister kupro noe av sin styrke i våt tilstand.

Lyocell
Lyocell er en regenerert kunstfiber av cellulose. Fremstillingsmetoden er mer miljøvennlig enn ved konvensjonell viskoseproduksjon med mindre utslipp, mindre bruk av kjemikalier, lavere vannforbruk og strengere krav til råstoff fra bærekraftig skogdrift. Tencel er det registrerte varemerket til lyocell og eies av den østerrikske bedriften Lenzing.

Mikrofiber
Mikrofiber kan brukes i klær, men forbindes mest med kluter og rengjøringstekstiler. Mikrofiber er en undergruppe av mikroplast, og er syntetiske tekstilfibre som er svært små, med diameter mindre enn 20 mikrometer. Mikrofiber har stor overfalte og derfor god evne til å trekke til seg skitt, støv og væske. Bruk og vask av mikrofibertekstiler bidrar til problemet med spredning av mikroplast i naturen.

Modal
Modal er regenererte cellolusefiber. I motsetning til viskose, er modal mer slitesterk i våt tilstand.

Nylon (Polyamid)
Nylon brukes som en fellesbetegnelse for syntetiske tekstilfibre av polyamider, det vil si fibrer fremstilt av olje. Nylon var den første syntetiske tekstilfiber, fremstilt i 1935 av firmaet DuPont. De lanserte damestrømper laget av de nye fibrene under varenavnet nylon.

Nylon er den sterkeste av de syntetiske fibrene og brukes ofte som forsterkning i sokkegarn og i plagg som skal tåle ekstra bruksslitasje.

Polyester
Polyester er den mest brukte tekstilfiberen på verdensbasis og omfatter en stor gruppe syntetiske fiber, utviklet på midten av 1900-tallet. Polyester fremstilles av en syre, tereftalsyre, som blir utvunnet av olje eller kull.

Polyester er motstandsdyktig mot krølling, holder press og form godt og tåler alle normale kjemikalier som brukes ved vask og rensing. Av de syntetiske fiber har polyester de mest varierte egenskaper og er derfor fiberen som er mest brukt, og så i blandinger med for eksempel ull og bomull.

Viskose
Viskose, som gjerne brukes synonymt med rayon og kunstsilke, er regenererte cellulosefiber. Viskose ble først fremstilt på slutten av 1800-tallet og ble populært utover 1900-tallet som et anvendelig og rimelig alternativ til andre naturmaterialer, spesielt silke.

Viskose tar opp mye fuktighet, men har lite styrke i våt tilstand. Det har lite elastisitet, krøller lett og er lite varmeisolerende.