Homo Faber Fellowship: Læring, samarbeid og nye begynnelser

Ella Solberg tilbrakte seks måneder hos mester Maria Stavropoulou i Hellas. Det var egentlig ikke planen å dra tilbake til Hellas, forteller hun, men nysgjerrigheten vant:

– Jeg kunne ikke si nei til en sånn mulighet.

Oppholdet ble en verdifull erfaring, både faglig og personlig. Ella trekker frem det å lære direkte fra en erfaren håndverker som noe av det mest givende:

– Hele konseptet med å lære fra noen som har jobbet med et håndverk i lang tid og føre det videre til neste generasjon – det er en veldig fin måte å ta vare på håndverket på.

I tillegg til praktisk læring, fikk hun innsikt i hvordan man starter egen virksomhet, noe hun mener ofte mangler i tradisjonell designutdanning.

– Selv om det bare var en måned med undervisning i Venezia, lærte jeg masse. Det ga meg en boost til å sette i gang med egne prosjekter.

Nå er Ella tilbake i Bergen, hvor hun pusser opp et verksted på Laksevåg og planlegger å etablere sin egen vev-identitet.

– Det er litt skummelt, men veldig spennende!

Foto: Homo Faber, nextgen.homofaber.com/news/ella-maria-weaving

I Lindesnes-regionen har Liss-Mona Wammer Pettersen (som driver firma Klara Pil) og franske Coline Bouqion samarbeidet i pilflettingsfaget. Liss-Mona har etablert verksted og kursvirksomhet hjemme i Spangereid, mens Colin, med bakgrunn fra klassisk fransk pilfletting, har flyttet til Norge for å delta i programmet.

Språk og kommunikasjon har vært en utfordring, men også en læringsarena.

– Vi har valgt å snakke engelsk, men ser i ettertid at det kunne vært nyttig å bruke mer tid på norskopplæring, sier Liss-Mona.

For å håndtere samarbeidsutfordringer har de innført faste månedlige samtaler i trygge rammer. Det er viktig å ha rom for å løfte frem utfordringer og finne løsninger sammen, sier Colin.

Et viktig læringspunkt har vært hvordan ulik formidlingsstiler kan påvirke undervisningssituasjoner når vi holder kurs. Når Coline skulle ta mer ansvar i kursene, ble det tydelig at hun underviser på en annen måte enn Liss-Mona.

– Det var krevende, men også lærerikt, sier Liss-Mona, som understreker viktigheten av å være bevisst maktbalansen i slike partnerskap.

Coline ønsker nå å bli i Norge og har tilbudt seg å være mentor for fremtidige Fellows med ulik språklig og kulturell bakgrunn for at fremtidlig samarbeid skal gå fint.

I Risør har pottemaker Ole Morten Rokvam og fellow Line Blom Salvesen samarbeidet tett. Ole Morten har lang erfaring og har bygd opp et verksted med galleri og vedfyrte keramikkovner. Line, som har svennebrev i faget, er i etableringsfasen som keramiker og har satt stor pris på å kunne høste av Ole Mortens erfaringer gjennom en lang karriere.

Samarbeidet har vært preget av tillit og gjensidig respekt.

– Line har fått jobbe med egne prosjekter, men også vært med i mine prosesser, sier Ole Morten.

Han fremhever at begge har lært mye:

– Jeg har lært mer om synlighet i sosiale medier, mens Line har fått innsikt i vedfyring og bærekraftige teknikker.

Ole Morten har nylig bygget en miljøvennlig keramikkovn basert på franske tegninger, og i mai reiser han til Kina for å lære bort teknikken videre.

– Kunnskapsformidling har alltid vært viktig for meg, og det ønsker jeg å videreføre, sier han.

Line skal bruke tiden ette samarbeidet på å etablere sin egen virksomhet. Hvor det blir er hun ikke helt sikker på ennå. Hun ønsker å leve av å jobbe med keramikk og syns Fellowship-programmet har vært en nyttig erfaring i starten av sin karriere.

I Oslo har møbelsnekker Marianne Bain samarbeidet med designer og kunsthåndverker Stian Korntved Ruud. Marianne har bakgrunn fra teater og musikk, men byttet ut scenografi med treverk og håndverktøy. Stian er kjent for sitt prosjekt Daily Spoon og som en del av designduoen Kneip.

Samarbeidet har vært preget av eksperimentering og materialkunnskap. Som samarbeidsprosjekt har de laget fuglekasser av treverk fra Botanisk hage – trær som er felt på grunn av sykdom eller vær.

– Vi har jobbet med både tre og metall, og jeg har lært mye om materialenes egenskaper, sier Marianne.

De har også utviklet gaveartikler til Botanisk hages butikk og jobbet i et kreativt fellesskap med andre håndverkere.

– Det har vært inspirerende å jobbe i et miljø med så mye tverrfaglig kompetanse, sier Stian.

Fellowship-programmet viser hvordan håndverk kan være en brobygger mellom generasjoner, kulturer og fagfelt. Enten det handler om pilfletting i Lindesnes, keramikk i Risør, veving i Hellas eller treskjæring i Oslo, er det tydelig at deltakerne tar med seg verdifull erfaring videre.

– Det er skummelt å starte for seg selv, men jeg føler meg klar, sier Ella Solberg, som nå etablerer eget vevverksted i Bergen etter sitt opphold hos Maria Stavropoulou i Hellas.

Med nye fellows på vei inn i programmet til høsten, er det all grunn til å se lyst på fremtiden for norsk og internasjonalt håndverk.

Michelangelo Foundation er en ideell organisasjon med base i Sveits, grunnlagt for å støtte og styrke håndverk som kultur og næring over hele verden. Organisasjonen jobber for å fremme kunnskapen om håndverkets betydning, bidra til bevaring av håndverkstradisjoner og kulturarv, samt å fremme bærekraftig praksis.

Sparebankstiftelsen DNB er en allmennyttig stiftelse som støtter tiltak innen kunst og kultur, idrett og lek, natur og friluftsliv og nærmiljø og kulturarv. Gjennom satsingen Håndverksløftet støtter stiftelsen tiltak som bidrar til vern og utvikling av tradisjonell håndverkskunnskap og økt rekruttering til de små fagene. Stiftelsen er lokal sponsor for den norske utvidelsen av Homo Faber Fellowship-programmet.

Norges Husflidslag har vært medlem av Michelangelo Foundation siden 2022, og jobber aktivt for å løfte norske tradisjonshåndverkere også internasjonalt. Organisasjonen har nå tatt på seg rollen som lokal partner for Homo Faber Fellowship, og står for rekruttering og oppfølging av deltakere fra Norge.