Melhus Husflidslag har valgt hælteppe som ett av sine tre rødlisteprosjekter. Vi ønsket å se på hvordan et slikt teppe var bygd opp, materialvalg og hvilke teknikker som var tatt i bruk. Likeså ville vi vite noe om historien bak teppene.

Hælteppe var for oss et annet ord for sengforlegger, noe de fleste kjente fra barndommen. I tidligere tider var husene dårlig isolerte, og behovet for noe varmt å sette føttene på kunne derfor være til stede.

I vår region finner man ikke mange hæltepper. De dukker opp over et større område og tilsynelatende tilfeldig. Flå Bygdesamling på Ler i Melhus Kommune har et hælteppe av ukjent dato. Det vi vet er at teppet er laget av Berit Øian Godøien. Berit var svært interessert i å bevare gamle ting, og det meste i bygdesamlingen er gitt av henne. Hun fikk dessuten Melhus Kommunes Kulturpris i 1980 for sitt arbeid med å ta vare på kulturarven i kommunen. I samme bygd bor Jorun Gråbak Holte. Hun kan fortelle at hun fikk en sengforlegger av sin mormor, Oline Bolland, da hun var liten jente på slutten av 1950-tallet. Denne sengforleggeren er bygd opp etter hælteppemetoden. Berit Godøien og Oline Bolland var naboer og hadde god kontakt med hverandre. Man kan regne med at her ble kunnskap overført mellom gode naboer!

Ellers vet vi lite om produksjon av hæltepper i Melhus og bygdene i Gauldalen. Kommer vi til Røros finner vi den igjen. Bjørg Asbølmo, medlem i Melhus Husflidslag og opprinnelig rørosing, vet at hæltepper ble laget i hennes heim. Her ble kje-skinn nyttet til midtfelt, tungene dekorert med farget ulltråd og ellers satt sammen etter taksteinsmetoden. På ett husflidsmøte i Buvik Husflidslag hadde deltakerne med ulike hæltepper. Noen fra Buvik-området og noen fra Øysand. Teppene skrev seg fra både gammel og nyere dato, noen vel-brukte og andre tilsynelatende ubrukte. Flere av disse teppene var rikelig dekorerte med broderier både i midtfeltet og på tungene.

Det hælteppet som vakte interesse i vårt lag, ble funnet på Odden Gård, Narjordet, i Os kommune i Nord Østerdalen. (Odden Gård er en museumsgård og verneverdig). Teknikken var ukjent, og alt tydet på at teppet hadde lang brukstid. Første tanke var at dette måtte ha svensk opprinnelse, siden Narjordet ligger ved kopperleden mellom Falun og Røros. Ved googling på nettet finner man flere eksempler på hæltepper laget i Sverige. Der blir de kalt «klackmattor», klack som betyr hæl på svensk. Teknikken blir også omtalt som «slarvsøm» dvs. søm av rester. Svenskene har oppbevart en klackmatte på Nordiska Museet i Stockholm. Den er fra 1855. I Norge har ingen riksmuseer tatt vare på slike tepper. Muligens fordi mange av produktene rett og slett var for utslitte! Eller at man regnet dem som mindreverdig håndarbeide, som ett hvilket som helst lappeteppe. I 2016 hadde i midlertid Hedmark Husflidslag og Norges Husflidslag en utstilling på Glomdalsmuseet i forbindelse med Landsmøtet på Elverum det året.  Her var det samlet mange hæltepper.

Det er vanskelig å uttale seg om tidsperioden disse teppene ble produsert, men de fleste som er funnet, dateres fra siste del av 1800-tallet. Kanskje det har en sammenheng med tekstilindustriens frammarsj og større tilgang på mønstret og kullørt stoff.

Et hælteppe kan man si er et «nytta på nytt»-prosjekt. Man tok det man hadde for hånden og laget en sengforlegger. Det som karakteriserer vårt hælteppe og de fleste andre, er et midtfelt med stofftunger rundt. Noen ganger ble skinn f.eks. kjeskinn, nyttet til midtfelt, andre ganger brukte man stoff, klede filt eller andre ullstoff. Tungene kunne være mønstret stoff eller ensfarget ullstoff med broderier. Tungene ble formet som en hæl. Rundt sårkanten sydde man tungesting for å hindre frynsing. Når man hadde mange nok tunger, ble disse festet til et underlag, ofte strie. Hælene ble så festet til underlaget eller midtfeltet etter taksteinsprinsippet, to eller flere rader. Tungene ble enten sydd fast for hånd eller på maskin. I noen tilfeller ble tungene skjøtet for å utnytte stoffet. Hælteppet fra Narjordet hadde et fløyelsbånd langs overgangen mellom midtfeltet og tungene. På andre tepper er dette utelatt. Hælteppet kunne enten ha rektangulær form, være kvadratisk, ovalt eller rundt.

Hva har laget gjort?

På husflidsmøte i Melhus Husflidslag har man vist et konstruert-nettopp laget-hælteppe. Her ble det fortalt om bruksområde, stoffvalg, teknikk, utbredelse, historikk etc. Dette er også gjort på årsmøte i Sør-Trøndelag Husflidslag på Røros i 2016 og på husflidsmøte i Hølonda Husflidslag. Laget er også kontaktet av Buvik Husflidslag som fattet interesse for hælteppe og som ønsker å holde kurs for interesserte. Ett slikt kurs er planlagt påbegynt i september 2018.

Foreløpig er det ikke arrangert utstillinger eller registreringer av hæltepper i vårt lag. Vi har i det hele tatt en vei å gå for å spre opplysning og interesse rundt tema.

Kilder:

  • «Hælteppe til pryd og nytte» av Magnhild Tallerås
  •  Diverse Google-sider
  •  Samtale med Jorun Gråbak Holte, Ler