Før i tiden kunne vi finne filleryer i de aller fleste hjem. Filleryer ble lagt tett i tett på gulvene for å unngå trekk, og man kunne ofte se rikdommen i huset på hvor tett ryene lå. Drammen og Opland Husflidsforening har arbeidet med filleryer som rødlisteteknikk.

Fillerye. Foto: Bjørg Størdal

De eldste vevnader av bomullsfiller lå ikke på gulvet, men i sengen direkte på halmmadrassene som trekk. Ryene avløste tradisjonen med å legge gamle plagg på halmen som «bås-breie». Alt som var av filler ble gjenbrukt i ryer. De minste fillene ble fyll i putene.  Filleryer ble lagt tett i tett på gulvene for å unngå trekk. Man kunne ofte se rikdommen i huset på hvor tett ryene lå. Lengdene ble også sydd sammen – særlig hvis teppet skulle brukes som sengeteppe. Det ble mindre utøy i sengen hvis man brukte bredsel av bomull fremfor skinnfeller. Filler av bomull og lin ble fra slutten av 1800-tallet solgt til papirfabrikkene før man tok i bruk cellulose fra tre. Fillene ble solgt til omreisende klutesamlere.

«Vi er få vevere. Kan hende matteveving er en tradisjon som holder på å forsvinne, for hvem vil etter hvert ta jobbe med å samle filler, klippe, sortere, veve og dra inn til byen og selge for 100 kr meteren?»

Martna’n i Trondheim