Du er logget inn som
husflid.no
Norges Husflidslag
0
Nettbutikk
Min side
7. sep 2021|
Rødlista|
Før i tiden kunne vi finne filleryer i de aller fleste hjem. Filleryer ble lagt tett i tett på gulvene for å unngå trekk, og man kunne ofte se rikdommen i huset på hvor tett ryene lå. Drammen og Opland Husflidsforening har arbeidet med filleryer som rødlisteteknikk.
Fillerye. Foto: Bjørg Størdal
De eldste vevnader av bomullsfiller lå ikke på gulvet, men i sengen direkte på halmmadrassene som trekk. Ryene avløste tradisjonen med å legge gamle plagg på halmen som «bås-breie». Alt som var av filler ble gjenbrukt i ryer. De minste fillene ble fyll i putene. Filleryer ble lagt tett i tett på gulvene for å unngå trekk. Man kunne ofte se rikdommen i huset på hvor tett ryene lå. Lengdene ble også sydd sammen – særlig hvis teppet skulle brukes som sengeteppe. Det ble mindre utøy i sengen hvis man brukte bredsel av bomull fremfor skinnfeller. Filler av bomull og lin ble fra slutten av 1800-tallet solgt til papirfabrikkene før man tok i bruk cellulose fra tre. Fillene ble solgt til omreisende klutesamlere.
«Vi er få vevere. Kan hende matteveving er en tradisjon som holder på å forsvinne, for hvem vil etter hvert ta jobbe med å samle filler, klippe, sortere, veve og dra inn til byen og selge for 100 kr meteren?» Martna’n i Trondheim
«Vi er få vevere. Kan hende matteveving er en tradisjon som holder på å forsvinne, for hvem vil etter hvert ta jobbe med å samle filler, klippe, sortere, veve og dra inn til byen og selge for 100 kr meteren?»
Martna’n i Trondheim
Til butikken
Din handlekurv er tom.