En broderivideo gjorde Cathinka stor på Instagram

Instagram-kontoen min heter ikke «Hardangerrebel» for ingenting. Jeg klarer ikke å gjøre ting akkurat som alle andre. Da datteren min skulle få en bunad, skulle det ikke være en bunad, men en festdrakt. Og den skulle jeg lage selv, forteller Cathinka Strønstad (55).

Det var slik det begynte. Og det var ikke noe lite prosjekt Cathinka satte i gang med den dagen i 2018. Hun viser meg bilder av en svart stakk, dekorert med brede blomsterranker. Plattsøm i ull på ull i klassisk bunadsstil, bare med hennes eget design.

– Det er masse broderier. Og det er en broderitype jeg hater, sier hun med ettertrykk. Ikke bare fullførte hun hele den brede borden, men hun broderte attpåtil veske, lue, belte og forkle. Det neste som sto for tur var underskjørtet.

– For underskjørt måtte hun jo få og det skulle det være hardangersøm på, sier ettbarnsmoren, og forteller videre:

– Tellesøm var helt fantastisk! Jeg forelsket meg plutselig helt i hardangersøm. Med hardangersøm vet du hvor du skal sette nåla. Det er mye morsommere enn plattsømsbroderier hvor du må konsentrere deg veldig for å få det fint. Jeg er jo perfeksjonist.

Skattkiste

Vi møtes på Operahuset i Oslo en kald, klar dag. Det tidlige vårlyset velter inn gjennom de store vindusflatene og gir perfekt fotolys.

Strønstad er på gjennomreise. Hun og mannen har kjørt fra hjemmet sitt i Indre Fosen i Trøndelag og til hovedstaden. Neste dag går turen videre til Vestlandet. Med seg har hun en boks full av broderier, utstyr og trådsneller.

En liten skatt av en dråpeformet pute, med hedebosøm, til å henge på broderisaksen. Foto: Astrid Waller

Det er fin lin dekorert med hardangersøm og andre hvitsømsteknikker, en brodert nålepute som ser ut som den hører hjemme i en Jane Austen-roman og et utvalg håndsydde øredobber med perler, dusker og dråper i sølv.

Besøkende og turister på Operaen kaster nysgjerrige blikk mens vi dykker ned i en verden av stingtyper. Da Cathinka holder opp et broderi for fotografen – som et glassmaleri mot lyset – kommer ballettsjefen, Ingrid Lorentzen, forbi.

– Ingrid! roper Cathinka plutselig.

De to er oppvokst i samme i gate i Trøndelag og var barndomsvenninner. Nå har de ikke sett hverandre på mange år, men hilser med en god klem.

– Ingrid har sett meg sy mine første sting og jeg har sett henne danse sine første trinn, forteller Cathinka.

Gamle barndomsvenninner: Ballettsjef Ingrid Lorentzen og Cathinka Strønstad vokste opp i samme gate. Foto: Astrid Waller

Når hardangersøm ble etablert i Norge vet man ikke sikkert. Hardangersøm karakteriseres av enkle, geometriske mønstre i plattsøm rundt åpne partier med utklippsøm. Klostersøm er stingene rundt kanten av hullbroderiene og representerer svalgangen rundt klosterhagen i midten.

– Fem sting over fire tråder annenhver vei karakteriserer den norske hardangersømmen. Her er det ingen kruseduller som du kan finne i andre europeiske broderistiler, forteller Cathinka.

Den norske hardangersømmen er hovedsakelig knyttet til bunader og brukes på skjorter og forklær. Strønstad forteller at inspirasjonen likevel kommer utenfra.

– Hardangersøm er fra Hardanger, ja, men utgangspunktet er fra Italia. Det er ikke noe vi har funnet opp helt selv i Norge, sier hun og forklarer: – Basisen for alle de forskjellige vesteuropeiske stilartene som har tellesøm er reticello og punto antico fra Italia. De ulike europeiske broderiteknikkene har samme opprinnelse, men vi ser at de har bygget videre på ulike detaljer og raffinert det til egne uttrykk.

Cathinka trekker ut tråder og danner et rutenett som fylles med intrikate, små sting og perler. Foto: Astrid Waller

Kroppen sa stopp

Søm og håndarbeid var ikke et helt ukjent territorium for Strønstad da hun begynte å brodere i 2018. Hun utdannet seg til skredder på videregående og begynte på Kunst og hånd-verksskolen på linjen klær og kostyme. Men hun fant fort ut at det ikke var noe for henne.

– I Norge hadde vi to tv-kanaler, et teater og en opera. Så hvor skulle man få jobb liksom? Og jeg har ikke spisse albuer i det hele tatt. Konkur-ransen ble for stor, og jeg følte at jeg ikke passet inn.

Hun sluttet på skolen og begynte i stedet å dykke, reiste litt rundt og jobbet litt her og der.

– Så fikk jeg plutselig et barn, og alt handlet om å ha en fast inntekt, forteller hun.

Siden fulgte flere år med mye jobbing, først som dekoratør og senere i bokbransjen.

– Det var veldig gøy og givende, men også slitsomt. En dag sa kroppen stopp og så var det ikke noe mer.

Cathinka tar en pause og tenker seg om.

– Jeg var ikke noe flink til å ta vare på meg selv, sier hun og kommer med en formaning: – Husk på det, dere som jobber, at det skal vare et langt liv. Ikke bruk opp alt kruttet nå!

– Jeg nekter å være skamfull for det at jeg er ufør. Jeg har jobbet mer enn de aller fleste og vært alenemor og virkelig gitt det alt, så jeg kan ikke påstå at jeg skjemmes over å ha havnet der jeg har havnet.

En ny mening

55-åringen forteller åpent om hvordan det var å gå gjennom prosessen fra karrierejag til uføretrygd.

– Folk tror det bare er å møte opp på NAV og trekke en kølapp, men det er ingen som blir ufør som ønsker å være det. Så får du plutselig et brev om at nå er du innvilget uføretrygd, og da stopper verden opp. Ja, da har jeg liksom ferie resten av livet, da? sier hun og ler, men bak ligger et alvor.

– Jeg brukte et helt år på å godta det brevet, at nå har jeg ingenting å gå til. Du blir stående på utsiden. Pluss det stigmaet som er rundt det å være ufør. Alle har jo lyst til å ha en mening med livet og føle seg nyttig og bidra til samfunnet.

Dermed begynte letingen etter ny mening for Strønstad og broderiene ga henne en retning.

– Du får tilbake en viss egenverdi.

Cathinka Strønstad elsker tellesøm og vil inspirere flere til å tørre å prøve. Her jobber hun med hardangersøm iført selvlagde øredobber og skjorte frisket opp med hedebosøm. Foto: Astrid Waller

Cathinka kaller seg minimalist og er opptatt av å leve enkelt og ikke ha mer enn det hun trenger. Sammen med mannen er hun i ferd med å selge huset for å flytte på seilbåt.

Hun viser fram en brudekrone i hardangersøm, inspirert av de tradisjonelle sølvkronene på Hardanger folkemuseum. Mens vi måper over utførelsen, forteller hun lett: – Det var en utfordring å få det til å gå opp, et flatt broderi som skulle formes tredimensjonalt.

Hun broderte derfor inn ståltråd og sydde stoffet sammen til en sirkel med usynlig skjøt. Resultatet er utsøkt og viser hennes særegne evne til å tenke nytt.

For Cathinka tar gjerne en utfordring. Hun liker å prøve nye ting og er ikke redd for å utfordre rigide regler om hva som er lov og ikke lov innenfor broderi.

Den broderte brudekronen vi følte vi burde hatt silkehansker for å ta på, klemmer hun flat mellom hendene og legger ned i sekken.

Pianist Marita Rabben dukket tilfeldigvis opp i operaens foajé og fikk toppet kostymet med en krone i hardangersøm. Foto: Astrid Waller

– Jeg ble så glad da jeg fant ut at jeg bare kunne gjøre sånn, sier hun fornøyd og er herlig uhøytidelig med de delikate broderiene.

– Jeg er ikke så veldig opptatt av det ferdige produktet. Det er prosessen og det å tørre å lære noe nytt som driver meg.

Broderi uten annen stimuli

Hun liker det repetitive arbeidet, der hendene jobber og tankene får gå fritt.

– Det beste med tellesøm er når du begynner å få det inn i hendene og kan brodere uten å tenke for mye. Du kan synke litt inn i bevegelsene og tenke dine egne tanker mens du samtidig konsentrer deg bare bittelitt. Med andre broderier må du konsentrere deg så innmari.

– Jeg har en veldig «busy» hjerne. Noen ganger går tankene i ring og det kan være slitsomt. Å brodere er litt sånn zen for meg.

Menneskers kollektive evne til langtidskonsentrasjon og å gjøre én ting av gangen er dalende ifølge bøker som «Stjålet fokus» og «Skjermhjernen». Broderi er den rette medisinen, skal vi tro Cathinka.

– Jeg er opptatt av å holde på med noe uten å se på en skjerm eller høre på noe. Det gjør vi altfor lite i dag. Vi er omgitt av så mye støy. Den stakkars hjernen får aldri hvilt seg. Å brodere er en måte å hvile hjernen på, eller det kan være strikking eller hva som helst. Men du skal ikke høre på lydbok samtidig! sier hun litt strengt og bryter ut i latter.

For Cathinka handler håndarbeid om mye mer enn å skape noe vakkert.

– Når du lager noe, tar du tiden din tilbake, du tar eierskap over egen eksistens. Det er ikke sikkert noen andre verdsetter det, men du kan verdsette det. Det handler ikke nødvendigvis om det ferdige produktet, men tiden mens du lager det. Den er verdifull i seg selv.

Broderi ble noe av det som gjorde at Cathinka fant fotfeste i sin nye tilværelse utenfor arbeidslivet.

– En ting som gjør oss mennesker lykkelige er å ha en mening i livet, innhold eller en knagg. Man kan bli frelst på mange måter, om det så er religion eller terrengløp eller hva som helst, men at man føler at man har en retning. Det er viktig.

Cathinka lager prøvelapper, av det lange slaget. Foto: Astrid Waller

Cathinka koser seg med prosessen og er ikke så opptatt av det ferdig produstet. Foto: Astrid Waller

Uventet populær på Instagram

Gleden over broderi er noe hun vil dele med andre. På Instagram-kontoen @hardangerrebel legger hun ut videoer og bilder av arbeidene sine og har nærmere 50 000 følgere. Hun får meldinger på mange ulike språk og gjør sitt beste for å svare og peke følgerne i riktig retning. For det er det hun vil: Inspirere folk til å tørre å prøve.

– Jeg begynte å få litt «likes» og så ballet det på seg. Jeg tenkte at det her kan jeg faktisk gjøre noe med. Jeg kan få folk, yngre folk kanskje, til å begynne å brodere og samtidig gjøre en innsats for mental helse.

Hun medgir at det kan være en utfordring å forene roen hun finner i broderiene med å være til stede på sosiale medier.

– Jeg er veldig aktiv på Instagram, litt for aktiv egentlig, for jeg må liksom inn å sjekke. Men hvis jeg skal påvirke folk positivt og gi dem mot til å begynne å brodere, så må jeg være aktiv. Men jeg har begrenset meg. Jeg er ikke på Facebook, ikke på YouTube, ikke på TikTok. Jeg er kun på Instagram. Det holder, sier hun bestemt.

Et utvalg hvitsømsbroderier Cathinka har laget. Foto: Astrid Waller

Tradisjon og nyskapning

Cathinka er både opptatt av å ta vare på tradisjonene og holde dem levende. Hun elsker bunader og tradisjonelle broderiteknikker, men vil ikke være fanget i rigide rammer.

– Jeg har veldig respekt for håndverkstradisjonene vi har og er veldig stolt av den norske kulturarven. Samtidig er jeg ambivalent og. Jeg vil at det skal være en levende tradisjon: At vi skal beholde de forskjellige broderiuttrykkene vi anser som norske, samtidig som de videreutvikles. Hvitsøm trenger ikke bare brukes til bunad og være en nøyaktig kopi av en stoffbit fra 1850. Vi har da lov til å utvikle broderiet videre! sier hun engasjert.

Kanskje det nettopp er hennes lekne nysgjerrighet og vilje til å prøve nye ting som har gjort henne så populær på Instagram. For selv om
«ingen» broderer lenger, har hun evnen til å engasjere og inspirere langt utover Norges landegrenser.

Med et lurt smil legger hun til:

– Jeg vil ikke få for mye respekt for tradisjonene heller, for da tør man jo ingenting og setter en stopper for seg selv. Du må gi litt blaffen og være litt rebell.

Med broderiteknikken reticello fra Italia lager man blonder med nål og tråd. Det spredte seg rundt i Europa på 1500- tallet og er trolig opphavet til hardangersøm og stiler. Foto: Astrid Waller

Cathinkas tips til nybegynnere

• Bruk tellelin, som har like mange tråder i begge retninger. Til hardangersøm brukes ofte 15 tråders lin. Jo høyere antall tråder per centimenter, jo tettere vevd er stoffet og jo mindre blir det ferdige broderiet.

• Brodér med perletråd og en brodernål uten spiss. Tråden skal være litt tykkere enn tråden i stoffet, slik at det dekker. Jo høyere nummer, jo tynnere tråd.

• Ha godt lyst og bruk briller eller en lupe (eller to par briller).

• Lær av erfarne. Hardanger folkemuseum arrangerer kurs i Hardangersøm: hardangerfolkemuseum.no/ kurs. Eller sjekk Norges Husflidslags kurskalender om det er broderikurs nær deg: husflid.no/kurskalender.

• Les boken «Early Style Hardanger» av Yvette Stanton.

• Bli med i en broderigruppe på Facebook, som Mary Corbet’s «Needle ’n Thread Community».

• Lag noe du liker! Du må ikke starte med en  prøvelapp.

Intervjuet med Cathinka Strønstad står på trykk i magasinet Norsk Husflid, utgave 2/23.