Dypping av helligetrekongerslys

Før elektrisiteten og lyspærenes tid, var levende lys den viktigste lyskilden. Det å dyppe lys var en vanlig aktivitet, gjerne knyttet til slaktingen på høsten. Talg ble benyttet til å produsere lysene, av saue-/fåretalgen man fikk de fineste. På 1850-tallet kom parafinvoks og overtok etter hvert mye av markedet for stearinlys. I dag bruker vi en blanding av parafinvoks og stearin til dypping av lys. Rene stearinlys blir stivere og brekker lettere. I Sogn Husflidslag bruker vi ca to kg parafinvoks til ett kilo stearin. Vi kjøper animalsk stearin som også i dag er slakteriavfall, vi bruker altså ikke palmeolje som kommer fra regnskogen.

Det å dyppe «3-armede lys», også kjent som Helligetrekongerslys, var lenge en fast del av juleforberedelsene. Lysets tre armer symbolisere hver av de hellige tre konger som besøkte Jesusbarnet. Lysene ble fra gammel av brukt på Helligtrekongersaften (13. dag jul). Når lysene var brent ned til der hvor armene møtes, var julen slutt. I Sogn Husflidslag har vi de siste årene invitert til dypping av slike lys før jul. For flere inngår dette nå i juletradisjonen, noe vi er veldig stolte av.

Ifølge Anne-Lise Mellbys bok «Den stor juleboken for hele familien» fra 1981, er det knyttet mye overtro til lysdyppingen. Hun skiver blant annet:

«Karimesse, den 25. november, var merkedagen for lysstøping. Det ble sagt at Kari spant veker til jul. Lysene ble fine hvis været var klart. Når man støpte ved nymåne, rant ikke lysene bort. En gammel regel sa at den som støpte lysene måtte være blid, hvis ikke ble lysene sure.».

Arbeidsgangen

I Sogn Husflidslag smelter vi ca 10 kg lysmasse (parfinvoks og stearin i forholdet 2:1) i et spann som står i vannbad på en kokeplate. Det hele står på en krakk for å være i riktig høyde til dyppingen, også for små barn. Det kan ta 1-2 timer før all lysmassen har smeltet. Temperaturen reguleres til ca 67 grader celcius med et digitalt termometer. Hvis man ønsker et lys som er litt mindre hvitt kan man tilsette bivoks. Men siden det i dag er mangel på norsk bivoks har vi sluttet å tilsette det.

Vekene knyttes på en pinne, først en lang i midten og så en som danner en U som festes på hver side av veken i midten. Den midterste veken skal ikke være lengre enn spannet et dypt. Hos oss er det 28 cm. U-en i veken bør være litt smalere enn spannet slik at lyset kan dyppes oppi. Det er ellers en smakssak hvordan lyset formes og hvor stor eller liten U-en er. Mellom hver dypping kan pinnene hvile på et stativ. Det lager vi av to lange stenger som festes i setebredden på en stol i hver ende.

Under det første dyppet holdes veken i lysmassen mens man teller til 10 (f.eks. kan små barn telle høyt). Da får veken tid til å bli mettet av lysmassen. Hvis det kommer vann til, vil lysene sprake når de brenner. Før neste dypp setter vi på en plastklype nederst på midtveken slik at veken holder seg rett. Alle de neste dyppene er kun rett opp og ned i lysmassen. Holdes lyset for lenge nede vil massen smelte igjen, og det legger ikke på seg som det skal. Lysene skal helst ikke ristes, selv om det kan være fristende å få den nederste dråpen til å falle av. Hold lysene men hold dem så rolig som mulig, og hold gjerne i pinnen med begge hender (en på hver side) så blir lyset rettest og penest. Etter de første dyppene former man lyset til ønsket fasong og klemmer fast U-en til veken i midten. Etter 3-5 gangers dypping kan klypen tas av. Selv om klypene blir dekket av lysmasse har vi funnet ut at er en enkel måte å gjøre det på. Etter de neste dyppene kan lyset fremdeles justeres slik at det blir rett og pent, og lengen tilpasses før det dyppes videre.

Etter hvert når lysmassen minker etterfylles det med varmt vann. Husk å ha kontroll på temperaturen! Vannet vil legge seg under lysmassen og vil ikke hindre at lyset legger på seg når det dyppes. Det dannes ofte en spiss nederst som ikke har veke i seg. Denne klippes av etter hvert, gjerne når lyset henger på stativet. At lyset henger på stativet mellom hver gang det dyppes gjør at det blir rett. Det er lett å holde det litt skjevt den ene eller andre veien spesielt hvis det holdes i en hånd. Ønsker man at lyset er tykkere nederst kan det dyppes noen ganger uten at det går helt ned. Når lyset blir tykkere trenger det å kjøles lengre mellom hver gang det dyppes slik at den nye lysmassen får tid til å stivne. Det kan derfor være greit å ha et strikketøy eller en annen aktivitet innimellom.

Våre møter varer ca 3 timer og alle pleier å rekke å lage lysene ferdige på den tiden. Hvis lyset er litt mykt når de skal hjem kan det være lurt å beholde det på pinnen.

Hvis ikke all lysmassen er brukt opp, tas det opp i plastbokser (f.eks. gamle isbokser).  Bruk en boks for forsiktig å få med bare lysmassen (uten vann) som så kan helles i de andre boksene. Hvis lysmassen stivner i spannet er den vanskelig å få ut. Vårt spann er laget av blikk og vil ruste hvis det blir liggende igjen vann i bunnen.

Vi sparer på lysstumuper fra lys av 100 % stearin resten av året. Det beste er å smelte dem på forhånd. Korte rester av veker vil legge seg i laget mellom vannet og stearinen.

Kontaktinformasjon: Sogn Husflidslag

Om Rødlista: Rødlista er en landsomfattende dugnad for å samle inn, dokumentere og ha opplæring i håndverkskunnskap som står i fare for å bli glemt. Husflidslagene velger selv teknikkene de vil arbeide med.