Coline (31) forlot Frankrike for å flette kurver i Norge

MAGASINET HUSFLID: I oktober i fjor flyttet Coline Bouquin (31) fra en landsby i Sørøst-Frankrike til lille Lindesnes for å jobbe sammen med Klara Pil, eller Liss Mona Wammer-Pettersen (59), som hun egentlig heter.

Klara Pil og franske Coline har nemlig funnet en felles tråd i kurvfletting.

Gjennom Homo Faber Fellowship, et halvårlig utviklingsprogram som kobler sammen nyutdannede og etablerte håndverkere innen tradisjonshåndverk, har de ikke bare formet kurver, men også en relasjon som er med å videreføre kurvmakerfaget.

Begge har de et ønske om å bruke og bevare naturens egne materialer.

– Vi er ikke så mange som lever av dette. Det er kun seks profesjonelle kurvmakere i Norge, forteller Klara Pil.

Franske Coline Bouquin (t.v.) og norske Liss Mona Wammer-Pettersen, eller Klara Pil som hun kaller seg i yrkessammenheng, har utforsket kurvmakerfaget sammen. Foto: Ingvild C. Festervoll Melien

AKUTT FORELSKELSE
I en nyrestaurert låve tilhørende et 200 år gammelt, hvitt hus på Spangereid i Lindesnes kommune, driver Klara Pil sitt kurvmakerverksted. Det var et tilfeldig kurs som gjorde at hun i 2007 endret yrkesarena fra helsevesenet til kunsthåndverk.

– Det var som å oppleve en fantastisk forelskelse. Jeg hadde aldri drømt om å lage så fine ting ut av så enkle materialer, sier hun.

Vil du prøve å flette ditt eget fat av pil? Klikk her for å få Klara Pils oppskrift.

Siden 2007 har Liss Mona tatt svennebrev i kurvmakerfaget og flettet utallige kurver, hagestativer, dekorobjekter og bruksgjenstander til restauranter og butikker. Det er likevel undervisning og kurs som står for størsteparten av inntekten. Hun har derfor utviklet et konsept hun kaller «kurvskolen», der deltakere over tid kan fordype seg i faget.

– Det er vanskelig å leve av å selge kurver. Derfor har jeg laget flere type temakurs. Det å selge kurs gir stor merverdi. Jeg liker å se at folk mestrer faget, sier Klara Pil.

Kurvmaking er et yrke med lange tradisjoner. Her er Klara Pil og Coline i gang med et felles prosjekt under kursoppholdet i Venezia i fjor høst. Foto: ©Michelangelo Foundation.

TILFELDIG MØTE
I fjor høst kom Klara Pil tilfeldigvis i kontakt med franske Coline, som var på norgesferie. Møtet førte til at de sendte en søknad om å bli med i Homo Faber Fellowship, det internasjonale utviklingsprogrammet som arrangeres av Michelangelo Foundation med Norges Husflidslag og Sparebankstiftelsen DNB som norske partnere.

Navnet kommer av det latinske uttrykket «homo faber», som betyr det kunstferdige/dyktige menneske. Coline og Klara ble valgt ut som én av fire duoer tilknyttet Norge – alle bestående av en nyutdannet (fellow) og en erfaren håndverker (master artisan).

Duoen startet Homo Faber-programmet med et entreprenørskapskurs i Venezia, sammen med 46 andre håndverkere med 23 ulike nasjonaliteter.

Tidligere har Coline vært kurvmarkerlærling i Frankrike i ett år. Fra før har hun mastergrad i filosofi og kunstutdannelse, men hun ønsket å gjøre noe mer håndfast.

Etter entreprenørskapskurset, i oktober i fjor, flyttet hun fra Drôme-området i Sørøst-Frankrike for å tilbringe de neste seks månedene på verkstedet til Klara Pil. Her vil hun bli.

– Jeg kom til Norge fordi jeg synes det er et fasinerende og vakkert land. Helt siden filosofistudiene har jeg vært nysgjerrig på koblingene mellom mennesker og miljøet de lever i. Gjennom håndverket ønsker jeg å utforske forholdet til naturen videre, ved å lage objekter og skulpturer av lokale fibre og materialer. Jeg vil gjerne bidra til en fossilfri fremtid, forteller Coline på engelsk.

Den vakre naturen på Lindesnes fasinerer Coline. Her er hun med den store kurvskulpturen hun har laget sammen med Klara Pil. Foto: Ingvild C. Festervoll Melien

TRADISJONER OG LEKENHET
Frankrike har lange tradisjoner for kurvmaking. Før det fantes pappesker og senere plastkasser til frakt og oppbevaring, ble mange produkter laget av pil.

I den lille byen Fayl-Billot kan man utdannes på den nasjonale kurvmakerskolen, som har vært i drift siden 1905. Der undervises det i tradisjonell kurvfletting og piledyrking, med fastlagte krav og spesifikasjoner for ulike typer kurver til ulik bruk.

Coline har lært kurvmakerfaget med disse fagstandardene som bakteppe. Klara Pil har mange års erfaring og er mer fri i sin utfoldelse.
Samarbeidet dem imellom har derfor vært en læringskurve for begge.

– Coline har vist meg den franske disiplinen. Samtidig har jeg kunnet vise henne en frihet i håndverket, hvordan man kan leke seg frem til nye former.

Tørket never i ulike farger og bredder. Klara Pil bruker dem i kurvflettingen, som dekorativt element. Foto: Ingvild C. Festervoll Melien

Coline sier man som kurvmaker først må lære de grunnleggende teknikkene, før man senere kan eksperimentere og utforske. Inspirasjonen kan komme fra andre siden av jorden eller fra ville vekster som vokser der man bor. Mulighetene er uendelige.

Kurvfletting er et langsomt yrke, en kunst som krever både tålmodighet og planlegging. Fletteteknikkene må repeteres til de sitter i hendene.

Før i tiden var kurvmakeryrket en naturlig del av håndverksfagene i Norge. Kurver, møbler og andre flettegjenstander ble laget for bruk i hverdagen.

Frem til 1980-tallet var det mange som levde av yrket i Norge. Da ble imidlertid markedet overtatt av billigere varer fra Asia og Øst- Europa.

– Jeg føler jeg har funnet opp yrket mitt litt på nytt og tilpasset kurs og materialer deretter, sier Klara Pil.

Coline har utvekslet erfaringer og ideer med Klara Pil på hennes verksted i en restaurert låve. Her er de med bunter av tørket pil. Foto: Ingvild C. Festervoll Melien

Å HØSTE FRA NATUREN
Som navnet tilsier, bruker hun tresorten pil i sitt virke. Den må plantes, høstes, kuttes, sorteres, tørkes og til slutt ligge i vann i 10-14 dager før bruk.

Klara Pil bruker både pil hun dyrker selv og pil hun har importert fra Danmark.

Pil er en eldgammel kulturplante som har tusenårlange tradisjoner i Skandinavia. Den er lett å dyrke, danner raskt en stor busk og kan høstes hvert år. Det finnes rundt 30 arter som er vanlige her i nord, alle med ulike egenskaper, farge og smidighet.

Pil vokser svært raskt og i flere typer jord, og er derfor godt egnet til både å plante og bruke som materiale for håndverk.

Det er enkelt å ta stiklinger av pil og på den måten få flere planter. Foto: Ingvild C. Festervoll Melien

– Det finnes mange forskjellige sorter pil: lange, slanke, fargede, lubne, myke, rette og så videre. Sortene velger man ut fra hva en ønsker å flette, sier Klara Pil.

Hun har en jordlapp på Jæren der hun dyrker pil, og er også i gang med å dyrke pil på Lindesnes. For å få et bra resultat må pilen klippes hvert år, ellers vokser den raskt ut av kontroll.

Flere planter lages enkelt ved å ta stiklinger fra en eksisterende busk. Da kutter man en grein i ca 25 cm lange biter, som deretter settes i jorda.

KURVEN SOM BINDER DEM SAMMEN
Alle håndverkerduoene i Homo Faber Fellowship fikk i oppgave å lage et verk i fellesskap. Klara Pil og Coline laget «The Gathering Basket», en enorm, asymmetrisk kurv inspirert av art deco-stilen.

De buede formene lager en rytmisk bevegelse mellom naturfarget pil og duggpilens svarte toner. Elleve håndtak er plassert rundt om på kurven, noe som skaper særpreg, og samtidig gir et godt grep for løfting og bæring i fellesskap.

– Vi flettet kurven sammen. Det var en prosess vi begge måtte eie. Det handler om å finne en felles forståelse, selv om vi jobber med forskjellige teknikker og språk, forklarer Klara Pil.

Klara Pil og Coline skulle lage et felles produkt inspirert av art deco-stilen under programmet Homo Faber Fellowship. Resultatet ble «The Gathering Basket», en stor kurvskulptur med organiske former. Foto: Ingvild C. Festervoll Melien

I vår ble kurven stilt ut på Milan Design Week. I høst har Coline og de andre fellowene fortalt om sine erfaringer på Nasjonalmuseet i Oslo, i verkstedserien «Møt håndverkeren». 11. oktober samles håndverkere, arrangører og støttespillere til et heldags arrangement i museets storsal.

– Jeg har inntrykk av at faget vårt er i ferd med å få mer oppmerksomhet og anerkjennelse i Norge. Jeg er veldig stolt over å være en del av det, sier Coline.

VIKTIG VENNSKAP
Etter oppholdet i Lindesnes flyttet Coline til Osterøy utenfor Bergen sammen med den franske samboeren. Der har hun startet eget firma. Samarbeidet med Klara Pil har gitt henne verdifull innsikt i hvordan en liten håndverksbedrift kan drives i Norge.

– Jeg skjønte tidlig at det var veldig viktig for meg å utvide mitt norske nettverk hvis jeg skal kunne leve som kurvmaker her, sier hun.

Man trenger ingen store verktøy i kurvmakerfarget. Saks, kniv og syl er blant de viktigste redskapene. Foto: Ingvild C. Festervoll Melien

I Norge, hvor kun seks – nå syv – personer har kurvfletting som yrke, er fellesskap og nettverk avgjørende. Gjennom Homo Faber Fellowship har Klara Pil og Coline etablert både en profesjonell forbindelse og godt et vennskap gjennom felles fag og lidenskap.

Og kanskje er det nettopp gjennom flettingen av nye bånd at håndverket får leve videre. I en verden der tradisjonelle håndverk sakte forsvinner, finnes det heldigvis fortsatt de som vier livet sitt til å holde dem i live.

Denne saken står på trykk i Magasinet Husflid utgave nummer 4/25. Ansvarlig redaktør er Hanne Kathrine Bratholt og utgiver er Norges Husflidslag.