Rødlista: Mønsteravtak av gammel trøye fra Byneset.
Strikket ca. 1860 i «Halt-Marit mønster» til Lars Gudmundson Rye 1836-1920.

Byneset Husflidslag ved Greta Bjørnbet og Guri Aune, har undersøkt og jobbet frem mønster av en grenser som kalles «Bynestrøya». Denne genseren har et strikkemønster som er særegent for Byneset i Trondheim og har en spesiell historie.

I 1985 var det flere eldre på Byneset som husket at det var vanlig med strikketrøyer i dette mønsteret, også kalt «Halt-Marit-mønsteret». Historien om Halt-Marit er i dag ukjent for de fleste bynesinger. Byneset Husflidslag ønsket å løfte hennes historie frem for å belyse levekårene på en husmannsplass i første halvdel av 1800-tallet og for å ivareta kunnskapen som lå i den gamle, originale trøya som de visste var utformet av Halt-Marit.

 

«Halt-Marit» (fritt etter artikkel i Bynesboken)
I bygdebøkene til Byneset Historielag finnes det en artikkel: «Halt-Marit´s livsaga».
Halt-Marit vokste opp på en husmannsplass i utkanten av Byneset. Hun var født rundt 1800 og bodde der sammen med sin søster Guru og sin mor Siri-Beret. De var svært fattige og barna måtte ofte gå omkring i bygda for å be om mat. Skolegang var frivillig den gang, så det ble det lite av. Moren lærte dem det hun selv kunne og de ble flinke til å karde og spinne. Betalt arbeid ble det lite av.
Sommeren 1830 fikk Marit jobb som onnataus (en som hjelper til under våronn/slåtta) på en gård på andre siden av bygda. Der ble hun gravid, noe som var en stor synd og skam for en ugift kvinne på den tiden. Hun eide ingenting og hadde ikke en gang nok mat til eget føde. Hun fødte barnet, men lot det ikke få leve. En uke senere ble hun pågrepet. Barnefarens navn skulle ikke nevnes. Hun ble idømt livsvarig tukthus i Trondheim. Det var harde dager på tukthuset. De jobbet med håndverksarbeider og arbeidsdagene var svært lange. De som i slutten av uken sto til rest i arbeidet, ble tuktet med ris på naken
kropp. Da Marit hadde vært på tukthuset i 12 år, bestemte dronningen at det skulle frigjøres en kvinnelig fange fra hvert fengsel som takk til Gud for hennes lykkelige nedkomst. Da ble Marit løslatt med begrunnelse i hennes dyktighet og gode fremferd. Marit flyttet hjem igjen. Hun ernæret seg med spinning og strikking. Av strikkevarer var det trøya, laget i hennes eget mønster, som var mest i skuddet. Trøya kalles nå gjerne Bynestrøya. Hvorfor hun ble kalt HaltMarit vet vi ikke, men kanskje hun haltet. I dag finnes det bare en original trøye igjen som er strikket i «Halt-Marit-mønsteret».

Trøya i 1980 og 2022
Den gamle, trøya strikket i «Halt-Marit-mønsteret» ble vist frem for Byneset Husflidslag midt på 1980-tallet av Marit Klevset. Byneset Husflidslag lagde da, i samband med Rauma ullvarefabrikk, et forenklet mønster av denne trøya som var tilpasset datidens mote. Det mønsteret ble veldig populært og mange strikket denne genseren. I prosessen var det diskusjoner i laget om hvor «lusene» skulle plasseres, om det skulle være mørk blå eller sauesvart i mønsterfargen og det var flere meninger om den røde og hvite mønsterborden. Det resulterte i at det den gang ble laget to mønster, hvorav det ene i samarbeid med Rauma ullvarefabrikk, ble det mest kjente.

Byneset Husflidslag ønsket i 2022 å ta et mer autentisk mønsteravtak av den originale, gamle trøya. Kanskje kunne et slikt arbeid gi mer kunnskap om strikking rundt 1860 som kunne bevares for ettertiden og kanskje kan den gamle trøya lære oss noe om mønsterstrikk, tilpasning, betydning av mønsterborder, garnet og fargemetoder.

Arbeidet
Byneset Husflidslag fikk låne den gamle trøya av dagens eier, Gudmund Klevset, for å nedtegne det originale mønsteret best mulig og deretter strikke en kopi. De startet med å ta bilder av trøya og deretter alle mål. De målte også masketetthet på ensfarget strikk, mønsterstrikk og mansjetter. Alle masker ble telt med tanke på kopien som skulle strikkes.
Husflidslaget tok kontakt med Selbu Spinneri for noe veiledning og tips. De ville gjerne se på trøya for å undersøke garnet og gi tips om hvilket garn kopi-trøya skulle stikkes i. Spinneriet var imponert over garnets gode tilstand etter 160 år og de kunne med en gang si at et slikt garn ikke finns lenger. Dagens garn er løsere og mer oppblåst for å gi myke uttrykk, men de ville gjerne lage et slikt garn som genseren er strikket av. Garnet i genseren var 3 tråders, laget i dala hvit med hard tvinn. Spinneriet ville lage det nye garnet av kortreist sau fra Trøndelag og ferdig produsert garn fikk navnet Bynesgarn.
Når husflidslaget fikk det ferdige Bynesgarnet var det bare å begynne å stikke trøya og prøve seg frem med pinner og strikkefasthet.

Byneset Husflidslag
– har hatt kurs og medlemsmøter om spinning, både på håndtein og rokk.
– har hatt kurs i farging av garn
– holdt et nettforedrag om arbeidet med rekonstruering av denne trøya under Nordic Craft Week i september 2022
– holdt et foredrag «To trøyer fra Byneset» på Sverresborg Museum i oktober 2022
– deltatt på et internasjonalt ullseminar hos Selbu Spinneri der de viste frem den nye, strikkede kopien av denne gamle trøya fra Byneset. Spinneriet snakket om garnet de har produsert i dette samarbeidet.
– I april 2023 skal Byneset Husflidslag ha et arrangement med foredrag om den gamle Bynestrøya og kopien som de har strikket

 

Strikkemønster
Byneset Husflidslag har laget et mønsteravtak av strikketrøya i «Halt-Marit-mønsteret», på norsk og på engelsk. De har også laget et mønster på norsk og engelsk der hver enkelt kan lage trøya ut fra egne mål og strikkefasthet.
Spørsmål? Ta kontakt med Byneset Husflidslag: guriaune@hotmail.com
Strikkepakker kan bestilles hos https://www.selbuspinneri.no/

Bynestrøya, NO – Mønster
Bynestrøya, ENG – Pattern
Bynestrøya, Adjustments/Tilpasninger

 

Les hele dokumentasjon til Byneset Husflidslag: Bynestrøya – dokumentasjon av Rødlistearbeid

Se foredrag fra Nordic Craft Week om arbeidet til Byneset Husflidslag og Selbu Spinneri: https://youtu.be/_Co4NlAQtf0

 

Om Rødlista: Rødlista er en landsomfattende dugnad for å samle inn, dokumentere og ha opplæring i håndverkskunnskap som står i fare for å bli glemt. Husflidslagene velger selv teknikkene de vil arbeide med.