Bunaden står i fare for å havne på lista over lite miljøvennlige plagg. Er den tradisjonelle bunaden virkelig klimaskadelig, og bør erstattes med en kopi laget av resirkulerte plastflasker?

Ingun Grimstad Klepp (Oslo Met), Siv Elin Ånestad (Framtiden i våre hender), Margrethe Haarr (Senterpartiet), Jan Kløvstad (Venstre), Camilla Rossing (Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt) og Jon Tølløfsrud Hulberg (Husfliden Lillehammer). Foran: Marit Jacobsen (Norges Husflidslag).

Innen utgangen av 2022 vil EU at alle produkter som selges i Europa skal merkes med sitt miljøavtrykk som en del av det «grønne skiftet». Her kommer norsk ull dårligere ut enn syntetiske fibre. Hva er veien frem til en slik konklusjon?

Under Arendalsuka arrangerte Norges Husflidslag sammen med Studieforbundet kultur og tradisjon, Noregs Ungdomslag og Instituttet for bunad og folkedrakt debatt med utgangspunkt i de nye reglene til EU. Deltagende var Ingun Grimstad Klepp (Oslo Met), Siv Elin Ånestad (Framtiden i våre hender), Margrethe Haarr (Senterpartiet), Jan Kløvstad (Venstre), Camilla Rossing (Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt) og Jon Tølløfsrud Hulberg (Husfliden Lillehammer). Andres Lopez A (Vofo Innlandet) var debattleder.

 

EU ønsker å legge til rette slik at forbrukere får muligheten til å ta mer opplyste og «grønne» valg, blant annet gjennom en ny merkeordning for tekstiler; PEF (Product Environmental Footprint).

Den norske regjeringen har lansert forslag til initiativer som skal fremme bærekraftige produktvalg: «Det foreslås nye krav for å gjøre produktene mer pålitelige, gjenbrukbare, oppgraderbare, reparerbare, enklere å vedlikeholde, pusse opp og resirkulere, samt at de skal være energi- og ressurseffektive. I tillegg vil produktspesifikke informasjonskrav sikre at forbrukerne kjenner til miljøkonsekvensene av kjøpene deres. Alle regulerte produkter vil ha digitale produktpass. Dette vil gjøre det lettere å reparere eller resirkulere produkter og gjøre det lettere å spore stoffer som gir grunn til bekymring langs forsyningskjeden.»

Dette høres jo vel og bra ut, så hva er egentlig problemet?

Kort fortalt ligger utfordringen i måten man måler og rangerer på, og hvem som bestemmer kriteriene. Og det var dette som var hovedtema for debatten i Arendal.

Det er den globale tekstilindustrien selv som eier indeksen som brukes som grunnlaget for merkeordningen; Higg Index. Både klesforsker Ingun Grimstad Klepp og Siv Elin Ånestad fra Fremtiden i våre hender mente det er oppsiktsvekkende at den norske regjeringen ikke sier klarere fra at dette ikke er akseptabelt. Vi må diskutere hvem som taper og hvem som vinner på de sannhetene som legges til grunn.

– Industrien tjener veldig mye på å grønnvaske plagg. Kildene til indeksen er lukket, og de bygger ikke på forskning. Dette betalte systemet er den informasjonen som skal brukes for å informere forbrukerne i EU om hva de skal gjøre. Det er bukken og havresekken, sier Klepp.

Plastbasert polyester utgjør snart 70 prosent av tekstilindustrien. Tunge aktører har stor interesse i å miljøgodkjenne klær i polyester. Klepp trekker også frem noen andre viktige aspekter ved EUs tekstilstrategi; De inneholder ikke et eneste ord om tradisjon, kulturarv, urfolk, nasjonale drakter eller lokal produksjon. Hun sier videre at systemet PEF vil bidra til å undergrave tilliten til system og til miljøarbeid.

Basert på de tallene og dataene som per i dag mates inn i PEF, vil derfor vil bunaden komme på listen over de minst miljøvennlige plaggene. Forslaget til vurdering av miljøavtrykk gjør at ull og andre naturmaterialer kommer dårligere ut enn tekstiler i plast. En bunad i polyester eller andre syntetiske fibre vil derimot, score høyt på miljøvennlighet – spesielt om den er laget av resirkulerte plastflasker.

– Verden er altfor full av altfor mange klær, sier Ingun Grimstad Klepp. – Klær må bety mer for oss og ha høyere verdi. Bunaden er et godt eksempel. Den blir ikke produsert før den har en fremtidig glad eier. Dette er et viktig prinsipp. Mange flere klær burde vært produsert på den måten!, avslutter hun.

 

Les mer i Norsk Husflid 4/2022 (kun for medlemmer): Kommer i september.

Les Noregs Ungdomslags oppsummering av debatten: Derfor kjem bunaden dårleg ut når EU vil miljømerke klede