Norge har nominert sin utstrakte bunadbruk til UNESCOs prestisjetunge liste over verdens immaterielle kulturarv. – Både tradisjonelle og nye varianter av bunaden er en del av vår kulturelle identitet og kulturarv. Nå krysser vi fingrene for at bunadbruken blir anerkjent som felles kulturarv også internasjonalt, sier avdelingsdirektør i Kulturdirektoratet Torbjørn Urfjell.

Artikkelen er hentet fra Kulturdirektoratets nettsider, 30.03.23.

Stadig flere unge ønsker seg bunad. Foto: Åsne Sørlie Nordnes

Det finnes om lag 450 ulike bunader i Norge, og nesten 70 prosent av alle kvinner og 20 prosent av alle menn her til lands har én eller flere varianter av antrekket i garderoben sin. Bunaden brukes gjennom hele livet og går ofte i arv til neste generasjon. Også stadig flere unge skaffer seg bunad.

Nå er vår bunadbruk gjennom mer enn 150 år nominert til UNESCO sin liste over levende tradisjoner fra hele verden. Det er Norges Husflidslag, Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Noregs Ungdomslag, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon som står bak forslaget. Nominasjonen er vurdert av Kulturdirektoratet og en fagkomité, og vedtatt av Kultur- og likestillingsdepartementet. UNESCO skal etter planen behandle forslaget på et komitémøte mot slutten av 2024.

Les mer om arbeidet vårt med nominasjonen på immateriellkulturarv.no og bunadbruk.no.


Folkets nominasjon
– Bunaden er en del av vår kulturelle identitet og kulturarv. I tillegg til de mer tradisjonelle bunadene, har vi de siste årene sett flere uttrykke tilhørighet og kreativitet gjennom nye varianter av plagget. En innskriving på UNESCOs liste er av stor betydning for videreføring av kunnskapen om bruk og tilvirking av bunaden. Vi krysser fingrene for at bunadbruken blir anerkjent som felles kulturarv også internasjonalt, sier avdelingsdirektør for samfunn og arena i Kulturdirektoratet Torbjørn Urfjell.

Prosjektgruppa bak forslaget har lagt vekt på at nominasjonen kommer fra hele det norske folket.

– Gjennom en rekke lokale og regionale dialogmøter har vi involvert bunadsbrukere og bunadstilvirkere fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Prosjektgruppa har også utarbeidet flere formidlingsopplegg om bunad og kulturarv rettet mot barn og unge til bruk både i og utenfor skolen, forteller Solveig Grinder fra Norges Husflidslag på vegne av gruppa.


Norge på UNESCOs lister over immateriell kulturarv
Norge har i dag fire levende tradisjoner på UNESCO sine lister og fortegnelser:

  • Oselvarverkstaden og arbeidet for å videreføre båtbygger-tradisjonen i verkstedet, skrevet inn i fortegnelsen over gode vernepraksiser i 2016
  • Setesdalstradisjonen, skrevet inn på den representative lista over immateriell kulturarv i 2019
  • Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider, skrevet inn i fortegnelse over gode vernepraksiser i 2020, sammen med kolleger fra flere europeiske land. Den flernasjonale nominasjonen løftet katedralenes bygghyttemodell
  • Klinkbåttradisjonen i Norden, skrevet inn på den representative lista over immateriell kulturarv i 2021. Denne nordiske tradisjonen ble fremmet sammen med Danmark, Finland, Færøyene, Island, Sverige og Åland.