Hva er forskjellen på bunad, folkedrakt og festdrakt?

Det finnes mange ulike drakter i Norge, og det kan være utfordrende å skille mellom disse. Under forsøker vi å sortere litt i begrepene.

Bunad
Det finnes ingen offisiell definisjon på hva en bunad er. Selve ordet kommer fra norrønt búnaðr og betyr utstyr til hushold eller klær. Den første som brukte ordet «bunad» i vår sammenheng var Hulda Garborg. Hun begynte arbeidet sitt på slutten av 1800-tallet, og ønsket at flere skulle lage nye drakter basert på gamle lokale plagg. Norsk bunadleksikon som kom ut i 2006 valgte å ta med alt som blir brukt som en bunad. Der er det altså bruken som definerer bunaden. De fleste bunader har røtter i en folkedrakttradisjon – slik folk gikk kledd i «gamle dager» – , gjerne med lokale særtrekk.

Bunad- og folkedraktrådet har utarbeidet fem bunadskategorier. Disse sier noe om hvordan bunadene har blitt til.

1. Bunader som representerer siste ledd i en folkedraktutvikling.
2. Bunader som har bakgrunn i en folkedrakt som var gått ut av bruk, men som ikke var glemt.
3. Bunader som er systematisk rekonstruerte på grunnlag av bevarte, gamle folkedraktplagg, fra same område, periode og drakttype.
4. Bunader som er laget på grunnlag av et tilfeldig og mangelfullt gammelt draktmateriale.
5. Bunader som helt eller delvis er fritt komponerte.

Disse kategoriene sier altså noe om forholdet mellom bunaden og folkedraktmaterialet. Det er ikke en «poengskala» over hvor ekte eller fin nettopp din bunad er!

I Norge bruker vi bunaden vår uavhengig av alder, kjønn, bosted og sosial status. Dagen over alle dager er 17. mai. Da kan du se bunader, festdrakter, folkedrakter og nasjonaldrakter fra andre land i skjønn forening.

Rekonstruerte bunader
En rekonstruert bunad tar mål av seg til å være så historisk korrekt som mulig. Her holder det altså ikke å «finne opp» plaggdeler man mangler i materialet. Hver draktdel skal være en så nær som mulig en kopi av folkedraktplagg fra samme område og samme tidsperiode. For å få til dette trengs en systematisk kartlegging av draktskikken i et område, både av gamle plagg, fotografier, maleri og skriftlige kilder som arveoppgjør. Norsk institutt for bunad og folkedrakt bistår ofte personer og grupper som arbeider med utvikling av rekonstruerte bunader.

En rekonstruert bunad har ofte stor variasjon og valgfrihet i stoff, farger og dekor, men alltid innenfor strenger rammer. Hos delekunnskap.no kan du lære mer om prosessen i Sunnfjord.

Folkedrakt
Folkedrakter er lokalt særprega klær som ble brukt i bygdene i førindustriell tid, perioden fra slutten av 1700-tallet og gjennom 1800-tallet. De skiller seg fra moten i byene på samme tid. Ofte var det strenge regler for hvordan man skulle kle på seg, og til hvilke anledninger man skulle bruke spesielle plagg. Folkedraktene var altså eldre tiders vanlige klær, alt fra fintøy til hverdagsplagg. Med den industrielle revolusjonen, masseproduksjon, endringer i levesett og andre økonomiske og sosiale forandringer ble folkedraktene erstattet av klær som var påvirket av moten. De gamle folkedraktplaggene har ofte vært grunnlaget for utarbeiding av bunader.

Noen få folkedrakter har gått fra å være i bruk i en levende tradisjon direkte til å bli bunader, uten å gå ut av bruk først. Ellers er det bare de samiske draktene, gákti (nordsamisk), som i dag kan kalles folkedrakter.

Samisk draktskikk
Samisk drakt er klærne samer tradisjonelt har brukt. Drakten består av flere deler, hvor koften regnes som den viktigste delen. Samenes klesbruk blir ofte fremstilt som en uforanderlig klesstil, en uavbrutt tradisjon. Selv om mange samer er tradisjonelle når det gjelder klesbruk, pågår det en stadig forandring. Det er et skjæringspunkt mellom det tradisjonelle og det nye og innovative. Det er summen av den betydningen som brukerne i et område legger i koften, som bestemmer hvordan koften skal se ut. I noen av områdene, hvor kofta var gått ut av bruk, er den kommet til heder igjen, og koften er blitt en identitetsmarkør. Hver kofte eller drakt har flere plagg som brukes sammen og hvert distrikt har sine karakteristiske kjennetegn i farger, snitt, sko og bånd.

Kvendrakten / Kväänipuku
Kvendrakten er en ny drakt, bygd på kvenske tradisjoner. I 1995 ble det satt sammen en prosjektgruppe bestående av representanter fra Norske Kveners Forbund og Kompetansesenter for husflid og småindustri i Målselv. Drakten ble lansert i 2001. Kvendrakten er ikke en kopi av gamle drakter, men på samme måte som enkelte bunader er den satt sammen av flere forskjellige elementer fra gamle drakter som man finner på gamle fotografier. I tillegg fikk de inspirasjon fra finske folkedrakter fra perioden 1880-1920.

Festdrakt
Festdrakter har blitt stadig mer populært de siste årene, og mange skaper sin egen helt unike, gjerne av gjenbrukstekstiler. Heller ikke her finnes det en fast definisjon. Noen av særtrekkene er at festdraktene henter inspirasjon fra bunadene, men har ikke en spesifikk geografisk tilknytning. De er ofte enklere i formen, er laget av rimelige materialer og har sjelden håndbroderi eller andre spesialiserte tekstilteknikker.

Det kan være ulike grunner til å velge en festdrakt, for eksempel økonomi, at man ikke føler tilhørighet til et spesielt geografisk område, eller at man ønsker å skape sin helt unike drakt. En festdrakt brukes gjerne i de samme sammenhengene der det er naturlig å bruke bunad, som til nasjonaldagen, konfirmasjon eller bryllup.

Det ligger mye skaperglede og kreativitet i å lage sin egen festdrakt, og kanskje kan det også være «oppvarming» til å lage seg en bunad?

→ Mange av våre lokallag tilbyr kurs dersom du vil lære mer.
→ Lag bunaden selv.